Climate Action Tracker (CAT) lager forskningsbaserte analyser av lands klimamål og bidrag under Parisavtalen, og vurderer om de er i tråd med avtalens målsetting om å begrense global oppvarming til 1,5 °C over førindustriell tid. CAT er knyttet til forskningsinstituttet Climate Analytics.

Norge sendte inn sitt nasjonalt fastsatte bidrag (NDC) under Parisavtalen i juni, etter at klimamålet for 2035 ble vedtatt i Stortinget. Norge skal redusere klimagassutslippene med 70–75 prosent innen 2035, sammenlignet med 1990-nivået. Målet skal oppnås i samarbeid med EU.

En NDC skal vise hvordan landet skal kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringene. Den skal oppfylle visse krav, som at den skal gjelde utslipp fra hele økonomien og gjenspeile landets høyest mulige ambisjonsnivå.

«Nesten tilstrekkelig» for 1,5 °C

Det positive først: Ekspertene fra CAT konkluderer med at det norske klimamålet er i tråd med en utvikling der global oppvarming begrenses til 1,5 °C, der dette målet nås på en kostnadseffektiv måte. De gir Norges NDC den samlede karakteren «nesten tilstrekkelig».

«Først og fremst viser Climate Action Tracker sin gjennomgang at Norge - som ett av to land - har et klimamål i tråd med Parisavtalens temperaturmål. Dette viser at Norges klimamål for 2035 er et godt og ambisiøst internasjonalt bidrag», sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en e-post til Energi og Klima.

Stiller spørsmål ved Norges virkelige ambisjonsnivå

Men CATs liste med motforestillinger er lang. Til sammen gir det grunn til å stille «alvorlige spørsmål ved det virkelige ambisjonsnivået for Norges 2035-mål og forpliktelse til å redusere utslipp innenlands», mener CAT.

Energi og Klima har bedt klima- og miljøministeren om å kommentere kritikken, og gjengir svarene under hvert punkt nedenfor.

Utslippskreditter i utlandet: Norge planlegger, «hvis nødvendig», å bruke internasjonale markeder for karbonkreditter i henhold til Parisavtalens regler. Det er uklart hva Norge vil anse som «nødvendig» for å innfri 2035-målet, noe som gjør det vanskelig å evaluere denne delen av NDC-en. CAT advarer generelt mot at bruk av karbonkreditter brukes til å unngå eller utsette investeringer i nasjonale utslippskutt.

• «Vi planlegger ikke å benytte kvoter utenfor EU/EØS for å nå klimamålet for 2035. Vi skal nå dette målet i samarbeid med EU, og derfor ønsker vi å forlenge klimasamarbeidet med EU», svarer Bjelland Eriksen.

Ingen utfasing av olje og gass: Norges motstand mot å forplikte seg til en tidsplan for utfasing av olje- og gassproduksjon bidrar til å «undergrave forpliktelsen til å begrense oppvarmingen til 1,5 °C». Norge fortsetter å øke letingen etter olje og gass på et tidspunkt hvor dette er «fullstendig uforenlig med å begrense oppvarmingen», konkluderer CAT. For å gjenopprette troverdigheten må Norge erkjenne rollen olje- og gasseksporten har for globale utslipp og begynne arbeidet med permanent utfasing av fossil energi, mener ekspertene: «Et utviklet land som Norge med en avkarbonisert kraftsektor kan ikke kalles «ambisiøst» når det fortsetter å utvinne, produsere, eksportere og profitere på olje og fossil gass.»

• Bjelland Eriksen svarer ikke direkte på kritikken av manglende utfasing, men skriver: «Norge står fullt ut bak Parisavtalens temperaturmål. For å begrense oppvarmingen til 1,5 °C må globale utslipp kuttes med 60 prosent innen 2035. Vårt klimamål er å kutte minst 70-75% i 2035. Målet er økonomidekkende, noe som betyr at også utslipp fra produksjon og bruk av fossil energi i Norge er omfattet».

Mangler klimafinans-mål: Rike land forventes å supplere utslippskutt hjemme med betydelig økonomisk støtte til kutt i andre land. Norge sier det gir «betydelig støtte» til utviklingsland, men forplikter seg ikke til et spesifikt nivå på slik klimafinansiering i 2035, skriver CAT. Slik det er nå, yter ikke Norge sin rettferdige andel globalt, mener ekspertene, som her gir karakteren «utilstrekkelig». Norge må forplikte seg til et ambisiøst klimafinans-mål og annen støtte til utviklingsland for perioden etter 2026.

• Bjelland Eriksens svar: «Vi kommer til å sette et nytt mål for norsk klimafinansiering før dagens mål går ut i 2026».

Uklart skog-bidrag: Norge vil bruke lagring av karbon i skog og arealbrukssektoren som del av å klare klimamålet, i henhold til EU-reglene for dette. CAT er kritisk til slike regnskapsmetoder fordi de reduserer presset på myndighetene for å kutte fossile utslipp. Norge er heller ikke åpent om hvor stort bidraget fra skog og areal er beregnet til å bli i 2035, eller metodebruken det legges opp til, beklager ekspertene.

På dette punktet mener Klima- og miljødepartementets embetsverk at CAT har begått en feil i analysen av Norges NDC. «CAT skriver at Norge vil bruke en tilnærming som gjerne omtales som «brutto-netto» («gross-net») for å beregne bidrag fra skog- og arealbrukssektoren. Dette er feil. Brutto-netto går ut på at man ekskluderer opptaket fra skog- og arealbruk i basisåret, men inkluderer opptaket i sin helhet i målåret. Dette er en annen tilnærming enn den Norge har kommunisert da vi meldte inn målet for 2035 under Parisavtalen,» skriver departementet til Energi og Klima.

«Det vi sier er at vi ikke skal regne hele netto-opptaket fra skog- og arealbruk inn i målet, hverken i basisåret eller målåret. I stedet skal vi regne med endringer i opptak eller utslipp som følge av ny politikk. Når CAT kritiserer Norge for å lene seg på opptaket i skog- og arealbrukssektoren for å slippe å redusere fossile utslipp i andre sektorer, mener vi det må være på feil grunnlag,» skriver departementet.

Bryter forpliktelser?

CAT-ekspertene avrunder evalueringen med å gjenta kritikken av manglende åpenhet, noe som gjør det vanskelig å vurdere om Norge faktisk vil handle for å kutte utslippene nasjonalt og ta de nødvendige stegene i retning full avkarbonisering. De trekker også inn den nylige avgjørelsen fra Den internasjonale domstolen (ICJ) om staters ansvar for klimaendringer.

«Hvis Norge ikke forplikter seg til å fase ut fossil energi innenfor en tidsramme forenlig med 1,5 °C, risikerer Norge å bryte med sine forpliktelser under Parisavtalen og ICJs avgjørelse om staters ansvar i klimakrisen. For å møte sine juridiske og moralske forpliktelser må Norge handle nå for å begrense de ødeleggende virkningene av klimaendringene,» skriver CAT.

Hva skjer videre?

Norge er et av rundt 30 land som har levert oppdatert NDC for perioden frem til 2035 under Parisavtalen. FNs klimakonvensjon har bedt om at de resterende landene leverer sine NDC-er innen 30. september. Det er nødvendig for at FN skal kunne vurdere effekten av NDC-ene i tide til klimatoppmøtet COP30 i Brasil, som begynner 10. november. De store utslippslandene og -regionene Kina, India og EU er blant dem som ennå ikke har levert sitt bidrag. NDC-ene er ventet å bli et av de store temaene på COP30.

«Nå er det bare to måneder igjen til klimatoppmøtet i Brasil. Noe av det viktigste fram mot toppmøtet er at landene leverer nye og ambisiøse klimamål for 2035. Her er Norge med på å trekke i riktig retning», sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.