Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Mer enn et klimamål: EU skal vedta 2040-mål, men mye er uklart.
• Hva nå, energiewende? Tysk energiminister vil stoppe subsidier.
• Norge og EU: Konfliktsaker, ESA-klage og høringer.
• Hva skjer i høst? Europa-kalender oppdatert ut oktober.

Klimamålet: Test for EUs grønne omstillingsvilje – og internasjonale troverdighet

Nyheten: Mye er usikkert både om innhold og prosess kort før EUs klimamål for 2040 og bidrag til Parisavtalen skal besluttes. Frankrike ønsker å løfte klimamålet opp på toppmøte-nivå.

Bakgrunn: I vektskålen ligger både fremtiden for EUs grønne omstilling og unionens troverdighet som en av de viktigste aktørene i den globale klimapolitikken.

Til nå har tidsplanen forutsatt at EUs miljøministre skal diskutere og stemme over klimamålet for 2040 på et ekstraordinært rådsmøte 18. september. Forslaget fra EU-kommisjonen innebærer 90 prosent utslippskutt sammenlignet med nivået i 1990, og noe bruk av fleksible mekanismer som kvotekjøp i utviklingsland. Landene strides blant annet om hvor stor del av målet som skal kunne oppnås ved hjelp av kvotekjøp. Danmark, som har EU-formannskapet dette halvåret, leder forhandlingene blant medlemslandene.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Men tirsdag denne uken krevde Frankrike under et møte mellom EU-diplomater at saken løftes opp til Det europeiske råd – toppmøtet der EUs stats- og regjeringssjefer stiller, skriver Reuters.

Konsekvensene av dette trekket vil være store:

• Konsensus-krav kan svekke målet: Beslutningen om klimamålet vil ikke kunne tas før i oktober. Og det blir vanskeligere å bli enig: I rådsmøtet tas beslutninger med kvalifisert flertall, mens toppmøtebeslutninger krever konsensus. Dermed kan 2040-målet komme til å bli mindre ambisiøst.
• Forsinket til COP30: EU må også levere sitt nye nasjonalt fastsatte bidrag (NDC) frem mot 2035 under Parisavtalen. NDC-en henger tett sammen med 2040-målet. Her er EU allerede sent ute, og det spøker også for en utsatt frist mot slutten av september. En god anledning ville vært et stort klimamøte under FNs hovedforsamling 24. september. Frankrike mener at 2035-bidraget kan bestemmes i september og 2040-målet forhandles senere, skriver Reuters. Land som Danmark og Spania mener dette vil gi et svakere 2035-mål.

En ytterligere forsinkelse av EUs NDC vil svekke EUs posisjon og troverdighet inn mot klimatoppmøtet COP30, som begynner i Belém i Brasil 10. november. USAs «utmelding» og motarbeiding av internasjonal klimapolitikk har allerede gjort det vanskeligere for EU å bygge koalisjoner av ambisiøse land under toppmøtene.

• Europaparlamentet skal også si sitt om 2040-målet. Prosessen der peker mot avstemning i plenum i første uke av oktober, skriver Information. Her blir det avgjørende om det konservative partiet (EPP) velger å lene seg mot høyre eller mot sentrum-venstre-partiene.

Det store bildet: Flere land, som Polen, Tsjekkia og Ungarn, har vært skeptiske til et ambisiøst 2040-mål hele veien. I Energi og Klimas podkast utdyper EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin bakgrunnen for konfliktene om klimamålet. Der skisserer Ulvin og podkastvert Kirsten Øystese også de øvrige klima- og energisakene som er ventet å prege høsten i EU. Blant disse er videre forenkling av EUs miljø-regelverk på ulike felt og innretning av støtte til grønne og strategiske industrier.

Hva betyr det for Norge? Den norske regjeringen sendte sin NDC til FNs klimakonvensjon i juni med mål om 70-75 prosent utslippskutt innen 2035, i samarbeid med EU. Stortinget vedtok i juni sammen med klimamålet at regjeringen skal «vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.»

Vil du gå dypere? Bellona har laget et politikknotat med analyse og anbefalinger om 2040-målet.

Tyskland: Hva kommer ut av «realitetssjekken»?

Nyheten: Alle venter på rapport fra den tyske energiministeren – en varslet realitetssjekk for energiomstillingen.

Bakgrunn: Intet mindre enn et epokeskifte er nødvendig i energipolitikken, sa energi- og næringsminister Katherina Reiche denne uken. Den lenge varslede realitetssjekken for energiewende er ventet om kort tid. Rapporten vil danne grunnlaget for CDU/SPD-regjeringens energipolitikk fremover, skriver Clean Energy Wire i en oversiktsartikkel.

Forkjempere for fortsatt rask grønn omstilling er bekymret for signaler fra Reiche: Hun mener støtteordninger for solenergi ikke lenger er nødvendig, og vil prioritere bygging av nye gasskraftverk. Miljøorganisasjoner og bedrifter organiserer nå motstand mot en oppbremsing i utbygging av fornybar energi og lunken støtte til EUs grønne giv.

Reiches forgjenger Robert Habeck fra De grønne ville også ha nye gasskraftverk for å sikre forsyningen når det produseres lite vind- og solkraft. Men hans plan var at de skulle fyres med grønt hydrogen etter hvert. Reiche ser ut til å ha mer tro på gasskraft med karbonfangst og -lagring (CCS). Regjeringen har lagt frem et lovforslag som tillater CCS i Tyskland. Det må godkjennes i parlamentet før det trer i kraft.

Blikk på mars 2026: Det er den lovfestede fristen for regjeringen til å legge frem en detaljert plan for hvordan den har tenkt å nå klimamålene for 2030 og 2040.

Hvor ble det av Robert Habeck? «Superministeren» for klima og energi i den avgåtte regjeringen ville en gang bli De grønnes første forbundskansler. Nå har han tatt avskjed med politikken – han gir fra seg mandatet i parlamentet og skal heretter engasjere seg i forskning og studier, blant annet i København og California.

Norge og EU: Karbontoll, bygg og energi, strid om avløpsdirektiv

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin dekker disse sakene.

Norge ønsker at EUs karbontoll utvides til flere varer

Norge vurderer å droppe EUs nye avløpsregler: – Ikke mulig, svarer EU

Boligeierne frykter ikke omstridte EU-krav: Sammenfaller godt med mål Norge har vedtatt

«Skittent tyveri» eller «vårt klimahåp» – nytt kvotesystem utfordres av 18 EU-land

Klager på Norgespris

25 aktører klager Norgespris inn for ESA: Norsk Varmepumpeforening, Naturvernforbundet og en rekke bedrifter har gått sammen om to klager på regjeringens foreslåtte Norgespris på strøm. Klagene er sendt EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Høringer: Kvotesystem, vindkraft, avskoging

Endringer i klimakvoteforskriften om kvoteplikt og verifikasjon i ETS2. Frist 5. september.

Vindkraftpark Avundsåsen i Torsby kommune, Sverige. Frist 10. september.

Innspill til EUs planlagte lovforslag om sirkulær økonomi (Circular Economy Act). Frist 23. september.

Vidar offshore vindkraftanlegg i Sverige, nordre del av Skagerrak. Frist 24. september.

EU-høring: Metoder for beregning av utslipp under CBAM fra 1. januar 2026. Frist: 25. september.

Forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen mv. Frist 30. september.

Nye data: Lite vind, mer gass

EUs utslipp økte: CO₂-utslippene i EU økte med 1,8 prosent i første halvår 2025, viser beregninger gjort av forsker Robbie Andrew ved Cicero Senter for klimaforskning. Utslippene fra gass gikk opp med 4,8 prosent. Produksjonen av vindkraft var svært lav i februar og relativt lav i april. Vannkraftproduksjonen har også vært lav. Mer gass ble tatt i bruk for å dekke kraftetterspørselen.

• Eurostats tall for første kvartal viser en vekst i utslippene fra alle klimagasser i EU på 3,4 prosent.
• Globalt ligger CO2-utslippene an til en ny rekord i 2025.
• Følg utviklingen i Norges utslipp på tilnull.no.

Notert: EUs panikk for Trump, grønne storsatsinger

– En panikkdrevet respons: EU vil kjøpe mer amerikansk gass, og åpner for å lempe på karbontoll og bærekraftsrapportering for amerikanske varer. Analytiker Varg Folkman ved European Policy Centre beskriver i intervju med Energi og Klima et EU presset fra alle kanter.

Fra atomkraftverk til batteripark: På området til det nedlagte atomkraftverket Philippsburg i Karlsruhe sørvest i Tyskland planlegger energiselskapet EnBW en av landets største batteriparker med en kapasitet på 800 MW. Flere batterianlegg er under planlegging ved nedstengte atomkraftverk. Tyskland er inne i en batteriboom, både for små hjemmebatterier og store anlegg. Data: battery-charts.de.

Danmark skal plante for milliarder: EU-kommisjonen har godkjent den danske regjeringens plan om en støtteordning for skogplanting på 4,7 milliarder danske kroner (over 7 milliarder norske). Grunneiere skal få støtte for å konvertere landbruksarealer til skog. Støtteordningen er en del av «den grønne trepart», et bredt forlik om kutt av klimagasser i landbruket.

Fransk havvindstøtte får OK: Den franske regjeringen vil bruke 11 milliarder euro på støtte til havvind. Pengene skal gå til tre flytende havvind-prosjekter. EU-kommisjonen har godkjent støtteordningen i tråd med EUs «Clean Industrial Deal».

Femern-forbindelsen blir forsinket: Den nye togforbindelsen mellom Danmark og Tyskland i tunnel under Femern Bælt kan trolig først åpne i 2032, ikke 2029 som planlagt. Hovedårsaken er forsinkelser i nødvendig utbygging av jernbanenettet på tysk side. Byggingen av selve tunnelen under Femern Bælt kan også bli forsinket. Prosjektet er Europas største infrastrukturprosjekt og vil korte ned reisetiden mellom København og Hamburg med 2,5 time.

Kalender: På dagsordenen fremover

4.-5. september: København: Uformelt rådsmøte for EUs energiministre.

8. september: Stortingsvalg.

8.-11. september: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

9. september: Brussel: EU-kommisjonen legger frem perspektivmelding (Strategic foresight report).

10. september: Strasbourg: EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen holder den årlige State of the Union-talen.

10. september: EU-domstolen med kjennelse i klagesak om EU-taksonomien. Østerrike krever opphevelse av en delegert rettsakt der fossil gass og kjernekraft defineres som klimavennlige teknologier i en overgangsfase.

17. september: Brussel: EU-kommisjonen legger frem plan for høyhastighetstog i Europa.

18. september: Brussel: Rådsmøte for EUs miljøministre. Dagsorden: EUs klimamål for 2040 og bidrag til Parisavtalen (NDC for 2035).

19. september: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

23. september: Polhøgda: Nansens klima- og energiseminar 2025, Fridtjof Nansens Institutt.

24. september: New York: Climate summit, del av FNs hovedforsamling.

25. september: Brussel/nett: EØS-seminaret.

28. september: Parlamentsvalg i Moldova.

30. september: Brussel/nett: Climate action that works for you – An agenda for competitiveness, prosperity and resilience, konferanse med bl.a. EUs klimakommissær Wopke Hoekstra.

1. oktober: København: Uformelt EU-toppmøte.

2. oktober: København: Møte i European Political Community.

3. oktober: Ekspertgruppe fra ENTSO-E publiserer granskningsrapport om strømbruddet i Spania og Portugal.

3.-4. oktober: Parlamentsvalg i Tsjekkia.

7. oktober: Brussel: EU-kommisjonen legger frem strategi for kunstig intelligens.

6.-9. oktober: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

16. oktober: Brussel: EU-kommisjonen legger frem en «global visjon» om mål i energi- og klimadiplomati før COP30.

20.-23. oktober: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

21. oktober: Luxembourg: Rådsmøte for EUs miljøministre.

21. oktober: EU-kommisjonen legger frem sitt arbeidsprogram.

23. oktober: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

23.-24. oktober: Brussel: EU-toppmøte.

24. oktober: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

29. oktober: Parlamentsvalg i Nederland.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, EFTA, Clean Energy Wire, Europe Elects)