Hva som skjer når du spyler ned i do, avhenger av hvor du bor. Det avhenger av hvor mange mennesker som bor i nærheten av deg, og om du er i nærheten av sjø, fjord, elv eller innsjø.  

Dersom du spyler ned i Oslo, havner avløpsvannet ditt ved Veas’ renseanlegg i Asker. Der renses det grundig for både nitrogen, fosfor og organiske stoffer.  

Dersom du spyler ned i Porsanger, derimot, er det en stor mulighet for at avløpet ditt går til et privat avløpsanlegg. Kommunen har rundt 2000 husholdninger, og 1023 private renseanlegg, og disse hindrer i praksis kun de større bitene i avløpet fra å renne ut. 

Ifølge Norsk Vann finnes det 2700 avløpsanlegg i landet, som hvert renser avløp tilsvarende snittet for minst 50 personer, altså minst 50 personekvivalenter.

Innen 2045 må disse anleggene gjennom en kolossal oppgradering. Prislappen er ifølge en rapport fra Norsk Vann på mellom 411 og 535 milliarder kroner.  

En del av denne kostnaden kommer av at 140 norske kommuner nå sannsynligvis må forholde seg til reviderte krav fra EU, som vil koste mellom 66 og 80 milliarder kroner, mens halvparten av kostnadene, 228 milliarder, går til å fornye ledningsnettverket.  

Dermed blir EUs reviderte avløpsdirektiv ingen lett politisk sak. 

Ny klinsj med kommisjonen 

Rødt, SV, Sp, og Frp mener vi bør avvise sentrale bestemmelser i direktivet. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener regjeringen holder tilbake informasjon om saken. Han åpner overfor NTB for å ikke følge direktivet.  

Nestleder i Fremskrittspartiet, Terje Søviknes, kalte direktivet for «helt sinnssykt» og advarte mot et kommende avgiftssjokk for nordmenn i Nettavisen da direktivet var under forhandling.  

– Senterpartiet er sterkt kritisk til innføringen av EUs reviderte avløpsdirektiv uten materielle endringer i EØS-komiteen, der det viktigste er at vi får unntak fra ny artikkel 6 og at vi opprettholder unntak for utslipp i mindre følsomme områder, skriver stortingsrepresentant Kathrine Kleveland (Sp) til Energi og Klima.  

Artikkel 6 er bestemmelsen som senker terskelen for hvor det må bygges nye renseanlegg betydelig, og dermed innfører nye krav for de fleste norske kystsamfunn, nå også utenfor Oslofjorden.  

Ap-regjeringen vil ikke si når saken behandles i EØS-komiteen, og holder døren åpen for at direktivet ikke skal gjennomføres i Norge.  

– Det er ikke mulig å si når denne saken skal tas opp i EØS-komiteen. I tråd med våre EØS-forpliktelser og dermed norske interesser, arbeider regjeringen med å vurdere EØS-innlemmelse og norsk gjennomføring av direktivet, skriver statssekretær i Klima- og miljødepartementet Kristoffer Hansen (Ap) til Energi og Klima.  

EU-kommisjonen mener derimot at Norge er pent nødt til å innføre hele direktivet.  

– Norge er juridisk pliktig til å innføre EUs miljølovgivning. Det inkluderer det oppdaterte avløpsdirektivet, sier en talsperson for Kommisjonen til Energi og Klima.  

Nye regler fra Brussel 

Det er nemlig hverken Oslo eller Porsanger som i siste instans bestemmer hvilke krav som finnes for rensing av avløp. Det er det Brussel som gjør. Og i fjor høst vedtok EU en revidering av sitt avløpsdirektiv.  

Det trådte i kraft i EU 1. januar i år.  

Direktivet er EØS-relevant, og den tidligere versjonen av det har vært gjeldende i Norge siden starten på EØS-avtalen i 1994. Bestemmelsene i direktivet er skrevet inn i forurensingsforskriften. 

Nå må også mindre tettsteder, som for eksempel Lakselv i Porsanger, begynne med sekundærrensing av avløpsvannet – altså må avløpet renses først mekanisk, så biologisk.   

Kommunesektorens organisasjon KS har vært bekymret for at direktivet ikke har tatt godt nok hensyn til norske særforhold siden høringsrundene til det reviderte direktivet.  

Koster kommunene 80 milliarder 

«De standardiserte og detaljerte kravene til forslaget om et revidert direktiv vil kreve løsninger med uproporsjonalt store kostnader, uten tydelige miljøgevinster», het det i høringsinnspillet sendt i mars 2023.  

Likevel endte EU opp med et direktiv som vil bli dyrt for Norges innbyggere, ifølge beregninger fra Menon gjort på oppdrag fra KS. Det nye regelverket kan gi kommunene en ekstraregning på nesten 80 milliarder kroner.  

Det er omtrent fire ganger så mye som det Høyre lover å kutte i formuesskatten, eller åtte ganger så mye som anslagene for den årlige kostnaden av Norgespris.  

Men KS og Menon mener å ha funnet en kvikkfiks som kan spare 25 milliarder. Alt vi trenger å gjøre, er å endre definisjonen av tettbebyggelse i forurensingsforskriften.  

– Det er viktig ved innføring av EU-direktiver, at Norge bruker det handlingsrommet som ligger i direktivene slik at implementeringen blir på best mulig måte for Norge og norske forhold, kommenterer styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen til Energi og Klima.   

Kommisjonen uttrykker overfor Energi og Klima at det er en viss fleksibilitet i direktivet, blant annet for mindre tettsteder, som kan få utsatte frister. Det er også tillatt å bruke «andre systemer enn sekundær og tertiærrensing, som for eksempel private renseanlegg, så lenge de tilbyr like gode miljø- og helseeffekter».  

Store utslipp fra oppdrett 

Lars Haltbrekken i SV håper også at det blir mulig med tilpasninger som tar hensyn til lokale behov:  

– Norge er et land med svært mange ulike problemer knyttet til avløp. Det er ikke det samme å slippe ut noe nitrogen i Vardø, som i Oslofjorden. Firkantede krav på avløp kan føre til betydelige kostnader, med begrensede effekter på miljøet, sier han.  

Han setter videre søkelyset på oppdrettsnæringen, som har store utslipp av nitrogen langs den norske kysten.  

Det samme gjør Truls Gulowsen, leder for Naturvernforbundet.  

– På Vestlandet og Nord-Norge er det oppdrettsnæringen som står for den overveldende største delen av nitrogenforurensingen, så det er i den sektoren det haster aller mest med å stanse utslippene i de områdene. 

Gulowsen håper dessuten på strengere regler der avrenning har store miljøkonsekvenser, som der nye hyttefelt bygges og Oslofjorden. 

• Les også: EU-landene enige om nytt avløpsdirektiv 

Får ikke gehør av EU 

Også de tradisjonelle styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet har vært bekymret for konsekvensene av avløpsdirektivet.  

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har påpekt at Norge utenom EU-direktivet allerede har et stort etterslep på vedlikehold og renovering av vann- og avløpsinfrastrukturen.  

«Mange av renseanleggene er gamle og overholder ikke dagens rensekrav. Dette medfører fare for forurensning av drikkevann og vannforekomster,» skriver Bjelland Eriksen i svar på et skriftlig spørsmål fra Høyre.  

Ifølge en utredning fra Sintef og Norconsult gjort for Norsk Vann, må Kommune-Norge investere mellom 411 og 535 milliarder kroner i vann- og avløpsnettet frem mot 2045.  

Ministeren har derfor forsøkt å spare der han kan.  

Også han har påpekt at Norge står i en «særstilling med en langstrakt kyst og spredt bosetting».  

Kommisjonen mener selv å ha lyttet til Norge både på regjerings- og kommunenivå. Men det gjøres rett og slett en for dårlig jobb med å rense avløp, fremgår det i svaret fra kommisjonen.  

– EU er klar over at Norge har bekymringer knyttet til kravene til sekundærrensing. I dag bruker mange renseanlegg i Norge kun primærrensing. Det er ikke nok for å møte EUs standarder. Selv kystområder i EU bruker minst sekundærrensing for sitt avløpsvann, uttaler talspersonen.