EU-kommisjonens forslag til revidert avløpsdirektiv er vannet ut under behandlingen i Ministerrådet (medlemslandene). Nå skal dette kompromisset være Rådets forhandlingsgrunnlag i møte med Europaparlamentet. Der skal de forhandle om den endelige lovteksten.

I første rekke har medlemslandene ønsket seg litt mindre strenge utslippskrav enn det Kommisjonen foreslo. De har lagt opp til noen flere unntak som medlemslandene kan komme opp med.

Dette er en revisjon av et gammelt direktiv som allerede er innarbeidet i EØS-avtalen, derfor vil dette omfatte Norge. Det oppdaterte direktivet er viktig for det grønne skiftet.

Her er pressemeldingen fra møtet.

I vedtaket fra EUs klima- og miljøministre mandag ønsker de nye strengere reglene skal omfatte tettsteder med mer enn 1250 innbyggere. I dagens regelverk er grensen 2000 innbyggere ved utslipp til ferskvann og 10.000 innbyggere for utslipp til sjø. Kommisjonen foreslo 1000 innbyggere som grense, uten å skille mellom innsjø og utslipp til sjø. Alle tettsteder med mer enn 1250 innbyggere må bygge felles renseanlegg.

Kan bli dyrt

Denne skjerpingen er blitt fremstilt som en mulig kostnadsbombe for små tettsteder langs kysten i Norge. Men EUs ministre legger opp til at kravet om å lage felles renseanlegg utsettes fra 2030 til 2035. I tillegg er det laget egne overgangsordninger for medlemsland som kom med i EU etter 2004 og 2006. Det vil si landene i øst.

Endel av kostnadene for de økte kravene om rensing vil havne hos produsenter av kosmetikk og farmasøytiske produkter etter et forurenser-betaler-prinsipp. Dette er produkter som representerer en spesiell utfordring, og hvor EU nå innfører et utvidet produktansvar. Men dette vil i første rekke omfatte byer.

Dyrt og energikrevende

Norge har drevet en omfattende kampanje for å få EU til å innse at småsteder langs norskekysten er i en spesiell situasjon.

– Vi er selvsagt for at man må rense mye mer om utslippene skal ut i en innsjø som Mjøsa enn om det er et utslipp fra et lite tettsted på utsiden av Senja. For små kystsamfunn som har sine utslipp til Atlanterhavet eller Barentshavet, blir dette dyrt, energikrevende og med en svært liten miljøgevinst, sa daværende klima- og miljøminister, Espen Barth Eide, da han i april brukte det uformelle klimaministermøte i Stockholm til å fremme Norges syn.

– Det koster mer både i energiforbruk og investeringer å rense avløpsvann i kalde enn i varme land, viste Eide til.

Men dette synet har ikke nådd frem blant EU-landene, selv om Norge hadde visse støttespillere. Blant disse landene var blant annet Nederland og Portugal.

Påvirker forhandlingene

Norge har helt til det siste argumentert for at små kystsamfunn skal kunne slippe ut mer i havet enn det man kan i en innsjø. Norges holdning har vært at for tettbebyggelse under 2000 innbyggere, bør det være nasjonale regler som gjelder. Dette ble siste gjort for kort tid siden i et brev fra den norske EU-delegasjonen til saksordføreren for denne saken i Europaparlamentet.

Nå skal Ministerrådet ved det spanske formannskapet forhandle med Europaparlamentet om den endelige lovteksten.

Dersom den endelige lovteksten følger de linjene som medlemslandene nå har lagt opp til, kan Norge satse på å få til visse tilpasninger når dette skal innarbeides i EØS-avtalen. Noe som i praksis ofte har vist seg vanskelig.