EU utsetter avskogingsdirektivet – skylder på IT-trøbbel
Reglene blir sett på som en grunnbjelke i EUs grønne giv og innsatsen for å bekjempe global oppvarming.
Avskoging i Indonesia er den fremste trusselen mot orangutanger. Samme dag som EU inngikk en frihandelsavtale med Indonesia, kunngjorde de at de vil utsette innføringen av avskogingsdirektivet til 2027. Foto: Darren Whiteside / Reuters / NTB
EU-kommisjonen har bestemt å skyve på innføringen av avskogingsdirektivet.
Direktivet, som egentlig skulle gjelde fra 1. januar 2025, ble først skjøvet til 30. desember 2025.
Nå blir det ytterligere utsatt til 2027.
I et brev til Europaparlamentet skriver den svenske miljøkommissæren Jessika Roswall at årsaken er et overbelastet IT-system.
– Hvis en ny utsettelse blir en realitet, er det en tragedie for regnskogen, sier Anders Haug Larsen direktør for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet.
Systemet skal håndtere innrapportering fra alle selskaper som selger varer som soya, kaffe, palmeolje og tømmer til EU-markedet.
Ifølge kommisjonen risikerer systemet å bryte sammen under presset fra millioner av transaksjoner, og bedrifter vil dermed ikke kunne levere sine pliktige aktsomhetserklæringer.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Fritt Ord og Klimastiftelsen Umoe.
Handelsavtaler på rekke og rad
Utsettelsen kommer på et lite betimelig tidspunkt, ifølge miljøvernorganisasjonen Fern.
Den ble kunngjort samme dag som EU annonserte ferdigstilling av frihandelsavtalene med Indonesia og bare et par uker etter at avtalen med Mercosur var klar. I tillegg pågår samtaler med India.
Alle tre er land med omfattende avskoging, og der varer som palmeolje, soya og storfekjøtt står sentralt i handelen med Europa.
– Det er nesten utrolig at europeiske myndigheter og selskaper ikke er klare til å følge opp avskogingsdirektivet. Det fikk overveldende støtte i 2023. Dagens beslutning er en hån mot alle som har jobbet for sporbarhet og småbønders tilpasning, sier rådgiver i Fern, Nicole Polsterer.
Under en teknisk briefing for journalister tirsdag morgen, understreket kommisjonen at indonesiske selskaper fortsatt vil måtte forholde seg til europeiske regler for bærekraft og miljøbeskyttelse.
Det inkluderer i utgangspunktet avskogingsdirektivet når det trer i kraft. Men det finnes ingen bestemmelser som presser Indonesia til å overholde dette.
«Hunden min spiste leksene»-unnskyldning
Flere miljøorganisasjoner reagerer kraftig. WWF kaller forklaringen om IT-trøbbel en «hund spiste leksene»-unnskyldning, og mener EU har tapt ansikt i møte med press fra næringsliv og handelspartnere.
– Mange selskaper har brukt land tid på å tilpasse seg de nye EU-reglene. Det er urettferdig og useriøst med nok en utsettelse, sier Haug Larsen i Regnskogfondet.
Også i Europaparlamentet er reaksjonene sterke. Marie Toussaint, europaparlamentsmedlem for De Grønne og skyggerapportør på saken, sier utsettelsen er et «å vise fingeren til planeten».
Hun mener hver dags utsettelse betyr «tusenvis av hektar ødelagt skog og lokalsamfunn ofret for palmeolje eller soya». Toussaint peker også på at nyheten kommer samtidig som avtalen med Indonesia ble undertegnet. Hun kaller det et symbol på at handelsinteresser settes over miljøhensyn.
– Dette vil også sende et svært negativt internasjonalt signal i forkant av COP30 i Belém, sier franske Pascal Canfin fra den liberale Renew-gruppen i parlamentet.
Saksordfører for de konservative i EPP, tyske Christine Schneider, reagerer derimot positivt på nyheten om utsettelse.
– Jeg har lenge bedt om en mer praktisk implementering av avskogingsdirektivet. Men utsettelsen viser at problemene er langt dypere, og kan ikke løses med overgangsperioder og ikke-bindende anbefalinger, sier Schneider i en pressemelding.
