Onsdag forrige uke la EU-kommisjonen frem frihandelsavtalen med Mercosur. Avtalen er stor – og en stor øvelse i grønnvasking, mener en urfolksrepresentant Energi og Klima har snakket med.  

– Dette er definitivt frustrerende for oss, sier Dínamam Tuxá, leder i den brasilianske urfolksorganisasjonen APIB, som møtte opp utenfor Europaparlamentet.  

– På den ene siden vedtar de regler mot avskoging. På den andre fremmer de en handelsavtale som undergraver de samme reglene. Vi er dypt skuffet over dette tydelige tilfellet av grønnvasking, sier Tuxá.  

Avtalen innebærer den største reduksjonen i tollbarrierer unionen noen gang har forhandlet frem. Vin, ost og biler får enklere adgang til Sør-Amerika.  

Brasiliansk kjøtt og soya får til gjengjeld lettere innpass i Europa. Kommisjonen anslår at EUs eksport til Mercosur kan øke med opptil 39 prosent, selv om kjøttkvotene forblir ganske lave.  

For å komme hit har EU sett vekk ifra at Mercosur-landene er blant de som avskoger aller mest, og at en økning i handel risikerer å gi større motivasjon til mer avskoging. 

En rapport fra EUs eget forskningsmagasin viser at det siden 1985 har blitt hugget ned 140.000 kvadratkilometer i Gran Chaco, et kritisk naturområde midt imellom Mercosur-landene. Dette tilsvarer omtrent like mye skog som det finnes i Norge. 

Dette er bare et eksempel på avskogingen som skjer. 

– Norge må stoppe opp 

Avtalen har blitt hyllet, og de fleste spørsmål har vært knyttet til landbruket i Europas konkurransedyktighet. Aktivister ønsker å snu narrativet.  

– Vi er her for å advare EU og Europaparlamentet om farene ved handelsavtalen. Den vil ha store negative konsekvenser for våre samfunn, sier Dínamam Tuxá.  

Han understreker at også Norge og EFTA-landene har ansvar:  

– Norge må stoppe opp og ha en ærlig samtale med urfolkene i Brasil. EFTA har sin egen handelsavtale med Mercosur, som bærer de samme problemene. I tillegg rammer norske investeringer i Brasil innen vindkraft og olje urfolk direkte. Det trengs mer dialog med urfolk om hvordan disse prosjektene kan gjennomføres uten å skade våre samfunn. 

Tuxá peker på en ny brasiliansk lov, vedtatt i påvente av handelsavtalene, som fjerner beskyttelsen av urfolksterritorier. 

– Dette vil øke vold, konflikt og avskoging, sier han. 

En tapt mulighet 

Kommisjonen forsvarer avtalen med forsikringer om at avskogingsforordningen fortsatt vil gjelde, og at handelsavtalen vil gi en mulighet for dialog med Mercosur om avskoging.  

Regnskogfondet mener EU-kommisjonens lovnader er lite annet enn tomme ord.  

– Vi ser ikke at den gir tilstrekkelige forsikringer mot økt avskoging. Tvert imot kan den svekke ambisjonene ved at forpliktelsen om stans av avskoging innen 2030 er tatt bort, sier Julie Wentzel Frøland, leder for politikk i Regnskogfondet. 

Hun peker på at selv om avskogingsforordningen (EUDR) fortsatt gjelder, åpner avtalen for en tvisteløsning som kan brukes til å undergrave den.  

– EU-parlamentet risikerer å undergrave sitt eget arbeid mot avskoging. Avtalen øker markedsadgangen til produkter med høy avskogingsrisiko, uten gode nok miljøkrav og med uklare sanksjoner, sier hun. 

Avtalen forplikter partene til å stanse avskoging først etter 2030. Det er uklart hva som vil skje i mellomtiden dersom avskogingen fortsetter å øke. 

Et annet problem er at overvåkingen i stor grad skal bygge på data fra Mercosur-landene selv. Det reiser spørsmål om troverdighet og uavhengighet i kontrollen. 

– Frihandelsavtaler er gyldne muligheter til å stille krav som står seg gjennom politiske endringer. Dette er en tapt mulighet, sier Frøland. 

Grønn motstand i Europaparlamentet 

Kampen for å sikre beskyttelse av skog i handelsavtalen er ikke over. De Grønne i Europaparlamentet protesterer.  

– Til tross for en lang liste med forpliktelser, er bærekraftdelen lite mer enn tomme løfter som sannsynligvis aldri blir innfridd. Industrielt landbruk styrkes på bekostning av bærekraftig landbruk og urfolks rettigheter i Mercosur-landene, sier Saskia Bricmont, europarepresentant for De Grønne. 

Hun mener avtalen også vil øke bruken av giftige sprøytemidler og skape urettferdig konkurranse for europeiske bønder.  

– Denne avtalen er uforenlig med EUs klimamål og internasjonale miljøforpliktelser. Vår gruppe vil søke en avgjørelse om dette fra EUs domstol. 

Andre i parlamentet er langt mer positive, også sentrumsgruppen Renew, som tradisjonelt er tilhenger av en sterk klimapolitikk.  

– Denne lenge etterlengtede avtalen er en stor mulighet for EU. Den handler ikke bare om handel, men også om geopolitikk. Særlig i turbulente tider trenger Europa partnere over hele verden for å forbli en betydelig aktør i internasjonal politikk, sier Urmas Paet, MEP for Renew og skyggerapportør for avtalen i utenrikskomiteen.