Meloni sikrer økt landbruksstøtte mot godkjenning av etterlengtet handelsavtale med Sør-Amerika
Europeiske bønder er fortsatt skeptiske til påvirkningen handelsavtalen vil ha på deres konkurransekraft.
Italias statsminister Girorgia Meloni har fått flere viktige gjennomslag for europeiske bønder. Men foreløpig vil ikke søramerikanske bønder møte samme klima og miljøkrav som i Europa. Foto: EU-rådet
Kommisjonspresident i EU Ursula von der Leyen har kjøpt seg nye flybilletter til Sør-Amerika. Denne gangen til Asunción i Paraguay, som har overtatt formannskapet i Mercosur.
Der skal de to blokkene, etter 26 år med forhandlinger, signere en massiv handelsavtale. Det skjer etter at Italia tilsynelatende har snudd, og ser ut til å støtte avtalen.
– Italia har alltid støttet en inngåelse av avtalen, sa Italias utenriksminister Antonio Tajani onsdag kveld.
– Mercosur-avtalen er en glimrende mulighet, sier landbruksminister Francesco Lollobrigida, og viste til at avtalen vil hindre at brasilianere får kalle deres populære versjon for parmesan-ost for «parmesao».
Nå må nemlig brasilianerne forholde seg til de strenge europeiske beskyttede titlene for matvarer.
Enda viktigere er at avtalen vil sikre EU bedre tilgang på mineraler, fossil energi, og landbruksvarer. Til gjengjeld får Mercosur tilgang på europeisk maskineri, biler, legemidler, og matvarer.
Avtalen forutsetter at de søramerikanske landene får unntak fra eller «snill behandling» av flere av EUs strenge klima- og miljøregler. Det gjelder for eksempel bærekraftsrapporteringsdirektivet og karbontollen. Samtidig forplikter begge parter seg til å styrke samarbeidet om klimatiltak.
Utsatt etter bondeopprør
Avtalen er langt på overtid. I midten av desember måtte Von der Leyen droppe turen til Brasilia der hun endelig skulle signere handelsavtalen med Mercosur. De store landbrukslandene Frankrike og Polen fikk med seg Italia på å sette foten ned på toppmøtet i Det europeiske rådet, mens traktorer og misfornøyde bønder inntok Brussels gater.
Sammen krevde de bedre avbøtende tiltak og beskyttelser for europeiske bønder, når unionen skal åpne sine grenser for billigere soyabønner, kjøtt og lær fra Sør-Amerika. Bøndene der møter langt mindre strenge regler for helse, natur og miljø.
Beskyttelsestoll ved store prisfall
Kommisjonen har forsøkt å komme disse innvendingene fra landbruket i møte under forhandlingene, sier talsperson for handel, Olof Gill.
– Landbrukets prioriteringer er i sentrum av alle handelsforhandlinger vi har. Hva betyr det? Det betyr at vi jobber hardt for å få så god markedstilgang som mulig for vår verdensledende matvareindustri. Det har gjort at vi i dag har et handelsoverskudd innen mat og landbruksvarer på 60 milliarder euro, understreket Gill.
I august viste i tillegg kommisjonen til at det er lagt inn enkelte muligheter for beskyttelsestiltak i tilfeller der det oppstår store ubalanser. Foreløpig er en slik ubalanse definert som en prisnedgang på over 8 prosent.
Uten at det har overbevist trioen Frankrike, Italia og Polen. Italia har senest torsdag uttrykt et ønske om at beskyttelsestiltakene kan utløses ved et prisfall på over 5 prosent.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Fritt Ord og Klimastiftelsen Umoe.
Kommisjonen sukrer pillen
Nå har kommisjonen foreslått å bevilge 45 milliarder euro ekstra til bøndene i EUs langtidsbudsjett. Det tilsvarer omtrent 5200 euro ekstra til hver av EUs 8,7 millioner bønder, over en periode på 7 år.
Ikke nok med det. Frankrike og Italia har sammen fått gjennomslag for å unnta gjødsel fra karbontollen CBAM. Gjødsel har økt massivt i pris siden Russlands invasjon av Ukraina, ettersom Russland er storprodusent.
Etter alle solemerker har denne innrømmelsen vunnet Melonis støtte. Ambassadørene for EUs medlemsland møtes på fredag for å stemme om handelsavtalen på nytt. Von der Leyen har planer om å være i Asunción på mandag.
Uspiselig for Frankrike
Vanskeligere er det med Macron i Frankrike. Der har 97 prosent av nasjonalforsamlingen bedt regjeringen om å stemme imot handelsavtalen. Den konservative partilederen Bruno Retailleau truer med mistillit dersom Macron ikke lytter.
Et av nøkkelkravene fra fransk side har nemlig vært såkalte «speil»-klausuler, som gjør at landbruksvarer fra Sør-Amerika skal underlegges de samme miljø- og helsekravene som i Europa. Flere medlemmer av Europaparlamentet er også tilhengere av slike tilpasninger.
USA vil ha hele kaken
I tillegg til den økte landbruksstøtten har handelsavtalen brått fått ny geopolitisk relevans etter USAs kidnapping av Venzuelas president Nicolas Maduro. Med den bekrefter USA en ny «Monroe»-doktrine, eller «Donroe»-doktrine, slik president Donald Trump har omdøpt den.
Den militære inngripenen i et søramerikansk land, etterfulgt av gjentatte uttalelser om militær inngripen på Grønland, truer med å sette EU og europeiske land totalt på sidelinjen innen den vestlige halvkulen.
Samtidig er Kina den største handelspartneren for Brasil, Peru, Ecuador, Chile, og en rekke andre land i regionen, viser tall fra Observatoriet for økonomisk kompleksitet (OEC).
EUs relasjoner til Sør-Amerika er truet, og når handelsavtalen ikke signeres minker innflytelsen dag for dag. I tillegg gjør ønsket om å opprettholde gode relasjoner til USA at EU og europeiske politikere uttaler seg svært vagt om den amerikanske intervensjonismen.
Avtalen med Mercosur er viktig i et økonomisk perspektiv, men også i et geopolitisk perspektiv sier landbrukskommissær Christophe Hansen.
