Det smeller på alle bauger og kanter. Tusener av traktorer fyller gatene og spiller øredøvende melodier med lydhornene.  

Røyken siver gjennom EU-kvartalet, som er inntatt av bønder fra hele Europa: Portugisere, franskmenn og polakker er her i et desperat forsøk på å stanse EUs handelsavtale med Sør-Amerika, Mercosur.  

Frihandelsavtalen innebærer at EU i større grad skal åpne grensene for landbruksvarer fra Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay, der bøndene ikke møter de samme kravene til bærekraft, miljøvern og klimagassutslipp. 

EU-kommisjonen har satset på at EU og Mercosur kan undertegne avtalen innen utgangen av 2025. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen skal etter planen til Brasil på søndag for å signere.  

Føler seg ofret  

Belgiske Frank Parmentier håper å avverge det. Han gjentar budskapet de aller fleste bønder kjenner: Hvert år blir det vanskeligere, mindre inntekt, konkurransen hardner til. 

– Markedene kollapser, vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi har ingen langtidsvisjon, sier melkebonden fra Hainaut.  

Han sier klimakravene han møter, gjør at han ikke kan dyrke jorden langs elvebreddene, en stor reduksjon i areal. Han frykter avgiften på gjødsel, den foreslåtte reduksjonen i støtte gjennom EU-budsjettet.  

– De søramerikanske bøndene de driver jo ikke med alt dette, det er en helt annen verden, sier Parmentier.  

Så dere føler dere forlatt? 

– Ja, jeg føler at vi blir glemt. At vi ikke blir hørt. Vi skulle gjerne snakket med topplederne for å forklare dem hva som skjer. Men vi slipper jo ikke til, sier Parmentier.  

Fransk motstand 

På vei inn til EU-toppmøtet i Brussel torsdag lovet Frankrikes president Emmanuel Macron at han ville stå imot forsøk på å få signert frihandelsavtalen med Mercosur, med mindre det kom sterkere støttemekanismer og tollvern for bøndene.  

Frankrike har etterlyst bedre beskyttelsestiltak, spesielt med tanke på at de søramerikanske bøndene må møte de samme miljø- og klimakravene som de europeiske bøndene.  

Frankrike sto inntil nylig ganske alene, men har nå fått med seg Giorgia Melonis Italia. Dermed er det håp for bøndene, for at en avstemming med kvalifisert flertall skal feile.  

– Vi har med Polen også, så det er mulig å få dette stanset, sier Parmentiers kollega, Jean Alexandre.  

Begge er håpefulle, men skuffet over å ikke kunne nå mer frem til de europeiske lederne.  

EU som maktspiller 

Innenfor Det europeiske rådet er hovedtemaet krigen i Ukraina, og finansieringsbehovet i tiden som kommer. Forsøket på å få Belgia med på å bruke frosne russiske penger som befinner seg i belgiske banker, står i fare for å havarere.  

Regjeringslederne fra Tyskland, Spania, Portugal og de nordiske landene har vist til den spente geopolitiske konteksten som et eksempel på hvorfor EU er nødt til å skape sterke partnerskap med andre deler av verden, som gjennom Mercosur-avtalen.  

Det argumentet kjøper ikke de belgiske bøndene.  

– De har vist til at vi må ha diversifisering og styrke globale partnerskap i 20 år. Men i mellomtiden så øker kostnadene våre, og det vil komme en tid der vi ikke kan produsere mat lenger. Da får vi det fra Amerika, sier Parmentier.  

20 år med forhandlinger 

Avtalen har vært forhandlet frem og tilbake i over 20 år. I praksis betyr den kraftig redusert toll på en rekke varer, særlig kjøtt, sukker, soya og etanol.  

For EU har Mercosur vært løftet frem som en strategisk avtale: tilgang til råvarer, nye eksportmarkeder for europeisk industri og et geopolitisk anker i en mer fragmentert verden. 

Kommisjonen foreslo i oktober 2025 et eget regelverk for beskyttelsesmekanismer knyttet til EU-Mercosur-avtalen.  

Formålet var å gi landbruket et konkret verktøy for å beskytte seg dersom import fra Mercosur-landene økte kraftig eller undergravde prisene på det europeiske markedet. Men bøndenes fagforeninger mener dette ikke holder.