Det var blant annet innføringen av EUs bygningsenergidirektiv fra 2018 som satte en slutt på Ap og Sps regjeringssamarbeid, men striden er ikke over. 

– Vi oppfatter at dette mer har blitt en surrogatdebatt om EU enn en debatt om energieffektivisering. Det er synd, for behovet for å spare strøm er åpenbart, sier Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne. 

Senterpartiets stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik aksepterer ikke energiminister Terje Aaslands forsikringer om at det ikke er aktuelt for regjeringen å gi boligeiere pålegg om å gjøre investeringer i energieffektivisering.  

Nå må de norske politiske partiene snart igjen ta stilling til EUs beslutninger på dette feltet. For i mai 2024 ble regelverket for energisparing i bygg oppdatert av EU. 

• Les også: Myter om EUs bygningsdirektiv

Ingen garantier fra Aasland 

Stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp) er bekymret for at regjeringen skal godta også det oppdaterte regelverket innen 2029. Han har derfor spurt energiminister Terje Aasland (Ap) om han kan garantere mot nettopp det. 

Det kan ikke Aasland. 

– Energidepartementet jobber med å vurdere 2024-direktivet, og direktivet vil sendes på offentlig høring i Norge som en del av dette arbeidet. Ettersom direktivet ikke er ferdig vurdert, er det for tidlig å si noe mer konkret om innlemmelse av bygningsenergidirektivet av 2024 i EØS-avtalen, var svaret fra ministeren. 

Gjelsvik mener Aaslands svar «bagatelliserer» reelle problemer ved direktivet. 

– Aasland bruker dessverre svaret mest på å bagatellisere innholdet i direktivet. Svaret er urovekkende både fordi Aasland holder døren på vidt gap for å ta inn direktivet i norsk lov, og fordi han forsøker å dempe konsekvensene, sier Sigbjørn Gjelsvik til NTB. 

For de direktivet gjelder konkret, fremstår det hele derimot som en «surrogatdebatt» for om man er for eller mot EU. 

– Vi oppfatter at dette mer har blitt en surrogatdebatt om EU enn en debatt om energieffektivisering. Det er synd, for behovet for å spare strøm er åpenbart, sier Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne. 

450.000 kroner i kostnader for privatpersoner? 

Stortingskandidat Kjersti Bjørnstad (Sp) har også advart om direktivet i Oppland Arbeiderblad: 

– Norges Bank har regnet på kostnadene og når gjennomsnittskostnadene ligger mellom 250.000 og 750.000 kroner er dette ikke uproblematisk for de fleste. 

Påstandene fra Senterpartiet bygger på et notat fra Norges Bank, der kostnadene per husholdning har blitt estimert til et gjennomsnitt på 450.000 kroner for eneboliger, og 160.000 for leiligheter. Kostnadene er på om lag 10 prosent av boligverdien for de med boliger bygd før 1990, mens den er på mindre enn 1 prosent for de med boliger bygd etter 2010. 

Men notatet bygger på et premiss for sin analyse: dette er kostnader som havner hos huseiere og utbyggere dersom det ikke gis offentlig støtte gjennom for eksempel Enova og Husbanken. 

Støtteordninger blir et sentralt verktøy

Nettopp slik støtte er direktivet tydelig på at er et av hovedverktøyene for å oppnå målene. 

– Skal energieffektiviseringen gjennomføres, må noen betale. Det skjer ikke av seg selv. Derfor trenger vi gode og langsiktige støtteordninger som gir boligeiere forutsigbarhet, sier Carsten Pihl i Huseierne. 

– Fordelene med energioppgradering er som oftest på samfunnsnivå. Da er det rett og rimelig at de som høster fordelene, også bidrar til finansieringen. Uten en mer offensiv satsing på støtteordninger vil ikke Norge nå klimamålene sine, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske boligbyggelag (NBBL). 

Presset fra Huseierne og NBBL kan ha nådd frem til energiministeren, som antyder at støtteordningene blir løsningen. 

– Det er ikke aktuelt – og jeg understreker det; det er ikke aktuelt – for regjeringen å pålegge huseiere å energieffektivisere boligene sine. Regjeringen vil derimot bruke virkemidler som gir mening for norske forhold, inkludert støtteordninger som Enova og Husbanken og god veiledning om smarte energitiltak, sa energiminister Aasland da saken ble debattert i Stortinget i april. 

Sammenfaller med vedtatt norsk politikk 

Pihl og Fredriksen håper Aasland raskt kan komme med en avklaring om hva en styrking av støtteordningene faktisk vil innebære. 

De viser til at energieffektivisering allerede er et mål for regjeringen, uavhengig av EUs direktiver.  

– Norge har allerede vedtatt å kutte 10 TWh i bygg innen 2030. Det er omtrent det samme som bygningsenergidirektivet krever. Så dette er i praksis en videreføring av norsk politikk, sier Pihl. 

Han viser blant annet til regjeringens Handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi. Der utredes målet om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030, sammenlignet med 2015. 

Planen definerer også et overordnet mål om å forbedre energiintensiteten i fastlandsøkonomien med 30 prosent innen 2030. 

I tillegg presiserer regjeringen at det offentlige skal gå foran ved å stille strengere energieffektivitetskrav i egne bygg og anskaffelser, og støtte kommunene i planlegging og oppfølging. 

– Allerede langt på vei

– Om vi kaller det nasjonal politikk eller EU-direktiv, spiller mindre rolle. Poenget er at energieffektivisering må til for å nå klimamålene og for å frigjøre strøm til andre formål, sier han. 

Han peker på at både EU og Norge har laget målene sine for å oppfylle Parisavtalen. 

– Vi savner en offensiv tilnærming som motiverer boligeiere til å oppgradere. Investeringene blir for store å bære alene, men oppgraderte bygg gir både lavere energibruk og høyere bokvalitet. Staten må ta en større del av regningen, sier Fredriksen. 

Statssekretær i Energidepartementet Astrid Bergmål (Ap) mener Norge, uavhengig av direktivet, er på god kurs til å nå EUs mål om null-utslipp fra bygg innen 2050.  

Utslippene fra norske bygg utgjør om lag 1 prosent av Norges samlede utslipp. Med andre ord er Norge allerede langt på vei der EU ønsker å være, skriver Bergmål til Energi og Klima.