Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) ble før jul enige om innholdet i det som omtales som «revidert direktiv for bygningers energiytelse.» Dette omtales som Byggenergidirektivet.

Men det som ofte nærmest er en formalitet, nemlig at Europaparlamentet og Ministerrådet godkjenner det fremforhandlede resultatet, endte denne gangen i dramatikk i Ministerrådet. Der ble den endelige og noe utvannede teksten vedtatt med et knapt flertall fredag ettermiddag. Det var EUs finansministre som hadde saken på dagsorden. Slike formelle vedtak kan fattes av hvilket som helst ministerrådsmøte.

Italia og Ungarn stemte imot den endelige teksten, mens Kroatia, Tsjekkia, Sverige, Slovenia og Polen avsto fra å stemme.

Europaparlamentet har allerede formelt vedtatt den endelige teksten. Dermed er loven endelig vedtatt, og vil tre i kraft om kort tid.

Møtt motstand i sluttspurten

Dette er en av flere klimalover hvor den endelige teksten møter motstand når den endelig skal godkjennes. Tyskland la seg på tvers da Ministerrådet skulle godkjenne at det bare skal selges nye nullutslippsbiler etter 2035. Tyskland fikk løfter fra Kommisjonen om en gjennomgang av erfaringene med vedtaket. Frankrike blokkerte godkjenningen av fornybardirektivet inntil de fikk inn noen positive formuleringer om atomkraft.

Denne revisjonen av byggenergidirektivet er omstridt også i Norge. Tidligere versjoner er tatt inn i EØS-avtalen og direktivet er også merket EØS-relevant. Det er Energidepartementet som har ansvaret for loven i Norge.

Utvannet endelig vedtak

Et av forslagene fra Kommisjonen som møtte mest motbør, var kravet om at de 15 prosent dårligste bygningene skulle renoveres til en «minimum energistandard.» Den skulle være lik for hele EU. Ettersom dette er et EØS-relevant direktiv, ville dette også omfatte Norge.

Nå er kompromisset at det settes en referanse for hvert EU-land, som gir medlemsstatene en større frihet til egne tilpasninger.

Dette er en klar utvanning av forslaget.

For næringsbygg blir det strengere krav om raskere renovering av de dårligste byggene.

EU-landene vil kunne unnta visse typer bygg fra kravene om oppgradering. Det gjelder både bolighus og næringsbygg. De byggene som får unntak, er blant annet feriehus og historiske bygninger.

Hvert medlemsland skal innen 2026 lage sin egen plan for å redusere gjennomsnittlig bruk av primærenergi i boliger med 16 prosent frem til 2030 og med 20-22 prosent frem til 2035. Denne fleksibiliteten skal ta hensyn til nasjonale forskjeller.

Du kan lese hva Huseierne mener om direktivet her.

På med solceller

Solceller på taket vil bli påbudt for alle nye bolighus fra 2030. Fra 2030 skal nemlig alle nye boligbygg i EU være nullutslippshus, men kravet vil gjelde fra 2028 for bygg som offentlige myndigheter eier eller leier.

Etter 2040 skal det ikke finnes gassfyrte kjeler for oppvarming av hus i EU.

Opp til medlemslandene

Flere klima- og miljøorganisasjoner har vist til at det endelige vedtaket setter krav til at medlemslandene følger dette opp. Bygg er en betydelig bidragsyter til utslipp. I tillegg understreker Kommisjonen i sin presentasjon av det oppdaterte direktivet at dette vil bedre situasjonen for en rekke økonomisk svake husstander. De vil få renovert sine hus og i tillegg kuttet utgiftene til energi.