Mens Norge diskuterer noen kroner mindre på bensinprisen, risikerer millioner av mennesker globalt å bli presset ut i sult og fattigdom. Spørsmålet er ikke bare hva drivstoffet koster oss – men hva våre valg koster resten av verden.

Nok en gang blir avhengighet av fossil energi brukt som våpen i krig. I møte med den mulig største energikrisen noensinne, må Norge som energistormakt ta valg i dag som bidrar til å styrke vår egen og Europas sikkerhet frem i tid, skriver konsernsjef Ragnhild Fresvik i Eviny.

Kor dyrt blir det eigentleg å sleppe ut CO₂ frå eit skip i Europa i åra fram mot 2050? Spørsmålet pressar seg fram i styrerom over heile den maritime næringa. Ny analyse gir etterlengta svar, skriv Reber Iversen.

Kristin Halvorsens utvalg har levert et faglig underlag som viser at det ikke er en søndagsutflukt å gjøre Norge til et kjernekraftland.

– Når du kjemper for å overleve, er det ikke tid for å avkarbonisere. Det sa Equinors Irene Rummelhoff på NTNUs konferanse om energiomstilling nylig. Uttalelsene hennes møtte motbør, skriver Anne Jortveit.

USA og Israels angrep på Iran viser hvor sårbare vi alle er i et globalt energisystem basert på fossil energi. Den rasjonelle veien videre må handle om å redusere og etter hvert fjerne fossilavhengigheten.

Avhengigheten av olje og gass gjør oss sårbare i urolige tider. Når energiprisene eksploderer, høster autoritære ledere og oljegiganter gevinsten – mens vanlige folk betaler prisen, skriver Greenpeace-leder Halvard Haga Raavand.

Norge trenger mer fornybar kraft, men motstanden mot vindkraft øker i et stadig mer polarisert debattklima. Skal utbyggingen lykkes, må staten og kommunene ta større ansvar for både lokalisering og fordeling av verdier, mener Mikkel Inchley i Natur og Ungdom.

Krav om at energitiltak skal være økonomisk lønnsomme fremstår som ansvarlig politikk. Men når energipolitikk reduseres til et snevert bedriftsøkonomisk regnestykke, øker risikoen for beslutninger som undergraver både forsyningssikkerhet og langsiktig verdiskaping, skriver Venstres Herman Ekle Lund.

Regjeringen har satt ned en kommisjon for Norges viktigste omstilling – uten høyresiden og uten folk fra næringen som faktisk skal omstilles. Det er en risikabel start.

Tyskland har gått frå å vere motoren i EUs grøne giv til å bli pådrivar for ein strategi der næringslivet kjem først. Kva skjedde?

Når andelen sol- og vindkraft øker, svinger strømprisene mer, og verdien av ny kraft fra disse kildene faller. Erfaringer fra Tyskland viser at dette kan påvirke både lønnsomhet og utforming av støtteordninger – også i Norge, der kraftmarkedet blir stadig mer integrert med Europa.

Vi er uenige i at studenter er passive mottakere av påvirkning – eller at de «lar seg kjøpe» mot sin vilje. Vår erfaring er det motsatte, skriver Hafslunds HR-direktør Gro Bull-Berg i et svar til to realfagsstudenter som mener studenter lar seg kjøpe av Equinor.

USA og Israels angrep på Iran har kastet verden og Europa ut i en energikrise. Men det er en krise for fossil energi, skriver kommentator Anders Bjartnes.

Nordeas eiere kan snart avgjøre om banken skal fortsette å gi lån til selskaper som utvider oljeaktiviteten i Arktis – eller leve opp til sine egne klimamål.

Klimapolitikk blir derfor et godt virkemiddel, også for å styrke energiuavhengighet – ikke det motsatte, skriver kommentator Anders Bjartnes.

Vi satser bevisst på unge talenter i både Hafslund og Storebrand, svarer Storebrand til to studenter som mener de to selskapene er for dårlige til å rekruttere dem.

Kravet om større åpenhet om hva som brennes i norske avfallsforbrenningsanlegg er forståelig. Samtidig risikerer debatten å overse et grunnleggende poeng: Det som havner i ovnene er i stor grad et resultat av valg som tas lenge før avfallet når anleggene, skriver Jon Iver Bakken i Hafslund Celsio.