Skjølsvold og jeg er enige om at regnestykket må utvides. La oss videreutvikle begrepet fullkostnad, skriver NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland.

Det er uten tvil en stor jobb å erstatte fossile energikilder med fornybare. Men den er mye mindre enn norske politikere gir inntrykk av, skriver Zero-leder Stig Schjølset.

Fullstendige regnestykker for klimaskader og -tiltak peker mot at Norge bør omstille seg raskere, ikke saktere, skriver Karoline Bakka Hjertø og Melanie Brooks.

Kritikken av regjeringens Grønn bok handler nesten utelukkende om mangel på kutt av klimagassutslipp. Dermed går kritikerne i den samme fellen som regjeringen: De overser dramatikken i det å halvere støtten til kommunale tiltak for klimatilpasning, skriver seniorforsker Carlo Aall.

Selv om Equinor har redusert innsatsen med innvesteringer i fornybar, har de også mer enn kompensert for dette ved teknologiske tiltak som er lite synlige, skriver Tore Killingland.

Vi ser det i økende forsikringskostnader, pressede boligmarkeder, høyere matpriser og stadig større regninger for infrastruktur, skriver porteføljeforvalter Philip Ripman i Storebrand.

En mye omtalt rapport fra Jonas Nøland hevder at kjernekraft har lavere «fullkostnad» enn vindkraft til havs og på land. Fornybar Norge har avfeid rapporten som et bestillingsverk, mens kraftsystemeksperter har kritisert rapportens metode. Men rapporten åpner for et interessant spørsmål, skriver NTNU-professor Tomas Moe Skjølsvold.

I statsbudsjettet 2027 kutter regjeringen i miljøtiltak og forventer at næringslivet skal drive frem sirkulær omstilling på dugnad. Det er ikke slik vi når klimamålene, skriver Elin Hansen i Sirk Norge.

Jens Stoltenberg setter tydelige merker i klimapolitikken: Mer vekt på kvotekjøp og mindre vekt på subsidiedrevet innenlands omstilling.

Statnett har selv meldt at nettkapasitet til vanlig forbruk ikke overholdes ved 16 stasjoner i Nord-Norge. Reguleringsmyndigheten (RME) har knapt reagert.

Skogbrannene ødelegger hjem, natur og lokalsamfunn. Men noe annet går også tapt: Karbon som naturen har brukt flere tiår på å lagre. Og brannene kan svekke skogens evne til å ta opp CO₂ i framtiden, skriver Nils A. Røkke i Sintef.

Donald Trump har nå avviklet det siste som er igjen av regler som kan kutte drivstofforbruk og utslipp fra USAs bilpark. Mens elbilen vinner i Kina og Europa.

Utviklingen i Europa er i ferd med å skape et marked for hydrogenlastebiler. Derfor er det på tide å relansere støtten til hydrogen i tungtransporten, mener Norsk Hydrogenforum.

At EU mener det går an å klare seg uten ny olje og gass fra Barentshavet, virker uforståelig for mange i Norge. Men det er et trygt valg.

Vi i ZERO ønsker også systemendring. Da må vi ta i bruk alle løsninger – også de som er dyre på kort sikt.

Er ZERO klare over hva som må til – og hvor mye som må ofres – for at karbonfangst i storskala blir til? spør Aled Fisher i Oil Change International.

Konsesjonslovene fra 1909 og syttitallets «ti oljebud» bør tjene til inspirasjon når rammene for datasenternæringen strammes inn. Næringen må skattes hardt og reguleres strengt.

Gjenbruk av trevirke kan redusere behovet for nye råvarer og gi klima- og ressursgevinster. Men virkemidlene avgjør hvor investeringer og verdiskaping skjer – og hvor klimagevinsten bokføres.