Dagen etter at energiminister Terje Aasland tilbød 57 nye utvinningstillatelser, tildelte den britiske regjeringen støttekontrakter til 8,4 gigawatt havvind. En av Norges største gasskunder kan dermed være på vei mot nullutslipp i kraftsektoren i 2030.

Stråmannsargumentasjon og kirsebærplukking om karbonfangst og -lagring (CCS) tar oss ikke videre i den livsviktige innsatsen mot global oppvarming, skriver fire Sintef-medarbeidere i replikk til Aled Fisher.

Donald Trump vil dominere verden gjennom fossil energi. At USA forlater FNs klimaorganisasjoner og tar Venezuelas olje er to sider av samme sak.

Høyesterett bør ikke basere seg på «nettoeffekten» av norsk oljeutvinning. Både forskning og rettsavgjørelser peker i motsatt retning: Det er summen av klimagassene som teller, skriver Andreas Randøy i Greenpeace.

Ap og Høyre framstiller norsk olje og gass som innenfor Parisavtalen. Det bør de slutte med.

I 2026 er ikke effektiv styring av kraftsystemet et konkurransefortrinn – det er en forutsetning for videre verdiskaping. Kunstig intelligens vil gi bedre beslutningsgrunnlag, skriver teknolog Silvija Seres.

Høyere trykk enn normalt rundt Island og lavere trykk over Skandinavia og nedover på Kontinentet gir høyt innslag av nordavind og transport av kald luft fra nord.

Det er ikke mangel på kraft som dominerer risikobildet, men systemets evne til å styre, balansere og reparere under press, skriver teknolog og strategisk rådgiver Silvija Seres.

Sintef-forskeres forslag om bruk av karbonfangst i avfallssektoren legger til grunn misvisende premisser om utslippskutt, skriver Aled Dilwyn Fisher.

Rapportene til Rystad Energy og Vista Analyse om globale utslipp ved norsk oljeproduksjon har nokså like konklusjoner. Nå er de aktuelle igjen fordi staten har tatt miljøbevegelsens klimasøksmål til Høyesterett, skriver Tore Killingland.

Omstillingskommisjonen er ikke nedsatt, vi vet ikke hvem som skal lede den, og vi vet selvsagt ikke hva som vil stå der. For å lykkes må den sette retning for en bred og omfattende samfunnsomstilling.

Georg Riekeles uttaler i en sak i Energi og Klima at Norge kan bli EUs «klare førstevalg» når Europas gassbehov faller frem mot 2040. Men fremstillingen blir misvisende når sentrale deler av bakteppet utelates, skriver Paal Frisvold.

Vinteren har startet uvanlig mildt, noe som delvis strider mot de tegnene jeg så på da jeg i oktober varslet en økt sannsynlighet for en kald vinter. Hva kan forklare dette?

Omstillingskommisjonen skal legge grunnlaget for en energiomstilling «i tråd med Norges klimaforpliktelser». Hva kan det bety i praksis?

I regjeringens «Plan for Norge 2025 – 2029» er «vår tids største utfordring» redusert til et kulepunkt under «Trygghet for arbeids- og næringslivet».

Så dette er hvordan et klimamål dør: Til stående applaus. Hva i alle dager har skjedd med norsk miljøbevegelse, spør Mathias Fischer i Initiativ Vest.

Det er ingen grunn til å tro at Omstillingskommisjonen vil avvikle dype konflikter i norsk politikk, men den gir Jonas Gahr Støre en sjanse til å utvikle et tydeligere lederskap – både når det gjelder olje, klima og forholdet til EU.