Klimadommen: Må lage komplett klimaregnskap for norsk olje og gass

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Som jeg skrev i en tidligere kommentar om klimadommen fra Høyesterett, kan energiminister Terje Aasland (Ap) fortsatt «utvikle, ikke avvikle» så mye olje han får stortingsflertallet med på – innenfor Parisavtalens bestemmelser om at land står til ansvar for egne utslipp.
Klimadommen: Aasland kan fortsatt «utvikle, ikke avvikle»

Men når prosjekter legges frem, må han sørge for at klimavirkningene av nye utbygginger er vesentlig bedre utredet enn før.
Energidepartementet må nå operasjonalisere de nye kravene til utredninger som stilles i dommen. Dommen stiller opp strenge krav til hvordan en slik utredning må se ut. Det må tas hensyn til såkalte kumulative utslipp, og prosjekters virkninger må «ses i lys av og i sammenheng med at norske myndigheter allerede har gitt tillatelse til en rekke andre petroleumsutvinningsprosjekter som fører til store forbrenningsutslipp.»
Et heldekkende klimaregnskap vil synliggjøre at forbrenning av norsk olje og gass setter store klimaavtrykk ute i verden.
Slik kan det enkelte prosjekt plasseres «i det større bildet som norske myndigheter har innvirkning på», heter det.
Norge – stor utslippseksportør
Et heldekkende klimaregnskap for alle utslipp fra norsk oljesektor siden oppstarten vil gi oversiktsbildet som dommen krever.
Det er all grunn til å tro at Energidepartementet vil vegre seg. For et heldekkende klimaregnskap, som viser utslippene både ved produksjon og forbrenning, vil synliggjøre at forbrenning av norsk olje og gass setter store klimaavtrykk ute i verden.
Og at Norge har tjent stort på dette, kan alle følge fra dag til dag på Oljefondets nettsider.

Basert på data Cicero-forsker Robbie Andrew har samlet, viser Carbon Brief i en fersk analyse ulike lands utslippseksport. Norge inntar plass nummer ti på listen, der Russland og Saudi-Arabia troner på toppen.
Hvis totaleksporten deles på hver innbygger, kryper Norge opp på fjerde plass, etter Brunei, Kuwait og Qatar.

Dommen fra Høyesterett vil ha et system som «beskriver og vurderer forbrenningsutslippene både fra det aktuelle prosjektet og kumulerte utslipp fra andre eksisterende og godkjente prosjekter på norsk sokkel, og påvirkningen som disse utslippene har på global temperaturøkning».
Høyesterett krever altså at Energidepartementet skal gjøre rede for hvor mye utslippene har å si for temperaturøkningen globalt.
En nyvinning
Dommeren skriver at en plikt om å gjøre rede for dette, «ikke kan anses uforholdsmessig byrdefull – hverken for norske myndigheter eller for rettighetshaverne som må utarbeide miljøkonsekvensrapporten».
Videre påpeker dommeren: «Opplysninger om forventete utvinnbare ressurser i alle eksisterende og godkjente prosjekter på norsk sokkel ligger åpent tilgjengelig på internett, og det er på det rene at det er relativt enkelt å beregne både bruttoutslippene fra forbrenning av en gitt mengde olje og gass, og påvirkningen som dette utslippet har på global temperaturøkning. At dette tallmaterialet er offentlig tilgjengelig, er etter mitt syn ikke et avgjørende argument mot at det skal tas med i miljøkonsekvensutredningen».
Dommen viser så til EUs prosjektdirektiv og «opplysningsformålet direktivet skal ivareta».
Miljøorganisasjonene vant frem i klimasøksmålet

Som Cicero-forsker Robbie Andrews data viser, er det mulig å sette sammen de relevante dataene ved hjelp av offentlig tilgjengelig informasjon.
At en oljeproduserende og -eksporterende stats myndigheter tar jobben med å samle inn og presentere slike data, som underlag for beslutninger, vil være en nyvinning.
Scope 1, 2 og 3
Den mest transparente måten å møte kravet fra Høyesterett på, vil være å utvikle et heldekkende klimaregnskap for norsk oljeproduksjon og -eksport, inndelt etter retningslinjene for bokføring av klimagassutslipp, scope 1, 2 og 3. Dette er internasjonale regler fra «Greenhouse gas protocol» som ble utviklet på nittitallet som et sett «regnskapsregler» for klimagassrapportering.
Det historiske bildet vil være komplett om rapporteringen starter fra 1969, da Ekofisk ble funnet.
Norges rolle som storeksportør av fossil energi – og dermed av klimagassutslipp – kommer til å bli mer eksponert.
Et slikt klimagassregnskap kan oppdateres fortløpende, omtrent slik telleverket for Oljefondet løpende følger utviklingen på verdens børser og gir beskjed om hva fondet er verdt akkurat nå.
Vi vet nøyaktig hvor store utslippene er og har vært fra norsk sokkel, altså produksjonen av olje og gass. (Scope 1).
Vi vet også hvor mye strøm som er levert fra land, og hva slags utslipp det er knyttet til kraftproduksjonen. (Scope 2).
Vi vet hvor store for forbrenningsutslippene, fordelt på olje og gass, er. Det finnes formler for å regne ut dette. (Scope 3).
Norsk olje bør ikke kalles Paris-vennlig

Innsikten gjennom dette klimaregnskapet vil da kunne være et «vedlegg» som følger nye søknader om olje- og gassproduksjon, sammen med analyser som viser hvordan totalutslippene fra norsk olje og gass vil utvikle seg frem i tid, for eksempel i lys av Sokkeldirektoratets scenarioer.
Om presentasjon av denne informasjonen vil få Energidepartementet og Stortinget til å endre atferd ved behandling av nye oljefelt, gjenstår å se. Men Norges rolle som storeksportør av fossil energi – og dermed av klimagassutslipp – kommer til å bli mer eksponert.