I 2026 skal det investeres rundt 270 milliarder kroner på norsk sokkel, ifølge Offshore Norge. Og i fjor høst foreslo Sokkeldirektoratet hele 262 nye blokker for oljeleting i det som kalles 26. konsesjonsrunde.

Nå har oljeselskapene søkt på blokker, og interessen har vært lavere enn vanlig, men regjeringen skal etter planen tildele en lang rekke leteblokker nå i løpet av vinteren.

Ap-regjeringen påstår at den deler ut letelisenser uten at det går utover Parisavtalens mål. Da Energidepartementet lyste ut leteareal sist, i mai 2025, skrev det at Parisavtalen utgjorde en del av rammen for utlysningen.

Sokkeldirektoratet sentral kilde

Også Høyre mener at norsk sokkel skal videreutvikles «innenfor rammen av klimamålene og Parisavtalen». På et frokostseminar i desember sa Høyres Nikolai Astrup at «Det er mitt syn at Norges olje- og gasspolitikk er i tråd med Parisavtalen».

Det er uvisst hvordan de kan være så skråsikre i et spørsmål som er så vanskelig. Mest sannsynlig lener de seg på Sokkeldirektoratet, som hevder at alle deres scenarier for olje og gass fram mot 2050 er «i tråd med en vellykket oppfølging av Parisavtalen».

Men har Sokkeldirektoratet rett?

Problematiske Paris-påstander

For at verden skal lykkes med Parisavtalen er det mye som må på plass, og usikkerheten rundt alle scenarier er stor: Vil fornybar energi fortsatt vokse sterkt? Kan fattige lands bruk av kull rase raskt? Vil CO₂-fangst og -lagring bli tatt i bruk i stor skala?

Å påstå at akkurat ditt land, din bransje eller din bedrift opererer i tråd med Parisavtalen er problematisk, for det finnes ingen fordelingsnøkkel som sier hvor store utslipp hver bransje eller hvert land kan ha.

Dessuten er det totalen som er viktig, så hvis noen kutter mindre eller tregere i utslippene enn det scenariene forutsetter, må noen andre kutte desto mer. Og det kan fort skje, for flere scenarier har urealistiske forventninger til utslippskuttene i fattige land.

Nytt notat fra klimaforskere

All denne usikkerheten vies stor plass i et nytt notat fra seniorforskerne Ida Sognnæs og Glen Peters, publisert hos Norsk klimastiftelse i desember 2025. Notatet heter «Paris-vennlig olje? Er det mulig å si at norsk olje- og gassvirksomhet er i tråd med Parisavtalen?».

Forskerne har vurdert de ulike scenariene det vises til, og faktisk utvikling de siste årene. De viser at det blir rom for veldig lite olje og gass i en verden som skal rette politikk og næringsliv inn mot en 1,5 graders-verden (selv om man ikke skulle nå målet). Det skyldes blant annet at flere scenarier har overvurdert hvor store kullkutt fattige land kan klare å gjennomføre.

Sognnæs og Peters finner en viss støtte til at Sokkeldirektoratets scenario for veldig lav aktivitet framover kan være i tråd med Parisavtalen. De andre scenariene vil mest sannsynlig ikke være det.

Bratt fall i olje og gass?

I det laveste scenariet til Sokkeldirektoratett faller leteaktiviteten raskt, det gjøres få drivverdige funn, og Barentshavet blir ingen ny stor petroleumsregion. 

En slik utvikling er noe helt annet enn det både Ap og Høyre ønsker for norsk sokkel. Begge partiene vil presse ut mest mulig olje og gass, og de jobber hardt for å motvirke det fallet i utvinning som stadig varsles.

Det samme gjelder Equinor. Selskapets finansdirektør Torgrim Reitan uttalte i høst at «Vi har alltid sagt at «om noen år faller det», men har alltid klart å utsette det. Vi har helt klare ambisjoner om å fortsette med det, og forlenge produksjonen på norsk sokkel så lenge vi bare klarer».

Klimamål er ikke nok

Den faktiske utviklingen på norsk sokkel – og norsk olje- og gasspolitikk – er altså antakelig ikke i tråd med en vellykket oppfølging av Parisavtalen, der verden når målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader (eller noe veldig nært).

Når Høyres Astrup påstår at norsk olje- og gasspolitikk faktisk er i tråd med Parisavtalen, viser han til at både utvinningen og bruken av norsk olje og gass er omfattet av klimapolitikk der målet på sikt er netto null utslipp. Alt vi selger til EU, er en del av EUs kvotesystem, for eksempel. Og EU vil antakelig nå sine klimamål for både 2030 og 2050.

Alt dette er bra, men det er ikke sikkert at Norge vil fortsette å selge nærmest utelukkende til EU og Storbritannia. Oljen kan enkelt sendes på skip til land med dårligere klimapolitikk, hvis EUs etterspørsel skulle skrumpe mye og vi fortsatt har olje å selge.

Og selv om EU skulle klare sine klimamål, er det ikke sikkert at verden totalt sett klarer å innfri temperaturmålet i Parisavtalen.

Rettferdiggjøre mer leting?

Årsaken til at både Sokkeldirektoratet og politikere har brukt argumentet om at norsk olje og gass er Paris-vennlig, er antakelig at det kan bidra til å rettferdiggjøre storstilt leting etter mer olje og gass.

Men så lenge de ikke har et solid belegg for argumentet, bør de la være å bruke det.

I verste fall kan argumentet om Paris-vennlig olje bidra til at det blir enda vanskeligere å nå Parisavtalens mål.