Hva har 2400 klimasøksmål ført til?

Verden over har enkeltpersoner og miljøorganisasjoner tatt til domstolene. 2400 klimasøksmål er reist. Et sentralt spørsmål går igjen: Hvilken makt har domstoler til å pålegge land å kutte utslipp?

Hannah Cecilie Brænden, jurist og rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Foto: NIM

I 2019 ble Nederland dømt til å kutte sine klimagassutslipp med 25 prosent innen 2020. Det var første gang et lands øverste domstol kom til at utilstrekkelig klimahandling brøt med de menneskerettslige forpliktelsene under Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Historiske klimasøksmål for EMD

Siden den gang er det reist en rekke klimasøksmål verden over. I år har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for første gang behandlet tre klimasøksmål. Dom i disse sakene er ventet neste år.

– Hva EMD lander på, vil ha stor betydning, sier jurist og rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Hannah Cecilie Brænden.

Hun er gjest i denne ukas podkast-episode og snakker om hvordan klimasøksmålene balanserer mellom politikk og juss. Om maktfordelingen mellom den dømmende og lovgivende makt og om hvordan domstolene i klimasøksmål balanserer et tredje hensyn – hensynet til barn og etterslekten som ikke har stemmerett i dag, samtidig som beslutninger som tas i dag, får betydning for dem.

Hør hele samtalen med Hannah Cecilie Brænden i din foretrukne podkast-applikasjon.

Abonner på Energi og Klima som podkast

Selv om du alltid vil finne siste episode her på nettsiden, er det enkleste for deg å abonnere på Energi og Klima. Helt gratis! Det gjør du enten i iTunesGoogle PodcastsPocketCastSpotifyPodmePodbean eller via RSS. Da finner nye episoder automatisk veien til ditt øre.