Elbiler, vindturbiner, varmepumper og solceller skulle kutte utslipp og skape arbeidsplasser. Men den europeiske industrien har fått tøff konkurranse. EUs svar er en ny industrilov og «Made in EU»-krav.

Norges klimagassutslipp gikk ned med 0,5 millioner tonn fra 2024 til 2025. Siden 1990 er utslippene redusert med 13,9 prosent.

Per mai 2026 har Norge fått 464 nye elektriske bybusser og kun 25 nye fossile bybusser.

En milepæl er nådd: Hver tredje personbil i Norge er nå en elbil.

Norges forhold til EU er satt på prøve av store omveltninger. Norges svar på utfordringen og Norges nye linje overfor EU er å blande seg mer – og tidligere – inn i utvikling av ny EU-politikk.

For hver krone som ble investert i elektrisitet, fjernvarme og annen kraftforsyning i Norge i første kvartal i år, ble det investert 18 kroner i utvinning av råolje og naturgass.

– Håpet er at denne isbiten fra Antarktis, som er minst 1,2 millioner år gammel, skal gi ny kunnskap om hvordan klimaet vil endre seg fremover, sier professor og klimaforsker ved UiB og Bjerknessenteret, Hans Christian Steen-Larsen.

- I fjor snakket man om at hydrogenboblen hadde sprukket og hypen var død. Men det skjer. Det bygges anlegg. Det tildeles penger. Det er en ny vår for hydrogen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.