Statsbudsjettet: De viktigste klimasakene
Artikkelen oppdateres.
Energi og Klima samler her de mest sentrale klima- og energisakene i Ap-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.
Arbeiderpartiet skal nå forhandle med støttepartiene SV, Sp, MDG og Rødt på Stortinget om budsjettet.
Nær halvering av Enova-tilskuddet
Ap-regjeringen vil bevilge 4,1 milliarder kroner til Klima- og energifondet. Dette er 3,8 milliarder mindre enn i 2026-budsjettet.
Enova forvalter fondet, som støtter tiltak for utslippskutt og omstilling til lavutslippssamfunnet.
Regjeringen viser til at fondet forventes å ha 36 milliarder kroner på konto ved inngangen til 2027. Energi og Klima har tidligere skrevet om at Enova-milliardene hoper seg opp.
Regjeringen vil sette av 1,1 milliarder kroner til energieffektiviseringstiltak gjennom Enova i 2027. Dette er 413 millioner mindre enn i 2026-budsjettet.
Samtidig slår Energidepartementet fast at vi er langt unna å innfri det nasjonale målet for energieffektivisering i bygg. Regjeringens mål er å redusere strømforbruket i den samlede bygningsmassen med 10 TWh innen 2030, sammenlignet med nivået i 2015. I perioden 2015-25 er forbruket redusert med 1 TWh. NVEs fremskrivninger peker mot et kutt på 2,1 TWh i 2030.
Klimabudsjettet har krympet: – Summen er at klimaomstillingen i Norge reverseres
Utslippsgapet minsker noe
Norge ligger nå an til å til å slippe ut 11,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter mer enn utslippsbudsjettet i klimaavtalen med EU tillater. Det viser Klima- og miljødepartementets beregninger i Grønn bok.
Under klimaavtalen med EU har Norge forpliktet seg til kutt i utslipp i sektorene utenfor kvotemarkedet i perioden 2021-2030 – i hovedsak innen transport, landbruk, avfall og deler av industrien. Dette «oversettes» til et utslippsbudsjett Norge må holde seg innenfor.
I fjor økte utslippsgapet betydelig, fra 5,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2025 til 13,3 millioner tonn i 2026. Gapet økte ytterligere til 13,8 millioner tonn som følge av budsjettenigheten i Stortinget. Regjeringen kommer nå altså til et noe lavere utslippsgap.
Den viktigste forklaringen på at utslippsgapet ventes å bli noe mindre, er at regjeringen nå tror utslippene fram mot 2030 blir lavere enn den tidligere har regnet med.
Norge må kjøpe seg ut av utslippsgapet – har ikke tilgang til markedet
Trapper opp klimaavgifter – kutter fossil veibruksavgift
Regjeringen vil øke avgiftene på klimagassutslipp (CO₂-avgiften) til 1900 kroner per tonn CO₂. Dette er i tråd med den langsiktige, tidligere varslede opptrappingen av avgiften til om lag 2400 kroner i 2030.
I 2027 gir dette 2,6 milliarder kroner ekstra til statskassen. Dette ønsker regjeringen å tilbakeføre til skattyterne gjennom lavere skatt på arbeid og redusert veibruksavgift på drivstoff.
Veibruksavgiften gjelder bensin, diesel, bioetanol, biodiesel, LPG og naturgass. Regjeringen vil kompensere for økningen i CO₂-avgift ved å kutte veibruksavgiften med 1,2 milliarder kroner. Dermed holdes de samlede avgiftene på bensin og diesel til veitrafikk uendret.
Øker CO₂-avgiften på sokkelen – utredning om dobbel virkemiddelbruk forsinket
Nytt utslippsbudsjett under Parisavtalen
Under Parisavtalen har Norge forpliktet seg til klimamål for årene 2030 og 2035. Men dette er ikke tilstrekkelig. Parisavtalen krever at land som samarbeider med andre land for å nå egne klimamål og som kjøper kvoter for å nå målene, må se utslippsutvikling og bruk av kvoter i sammenheng for hele perioden som målene gjelder for. For Norge betyr det at vi ikke kun kan forholde oss til at vi har et mål om minst 55 prosent kutt i utslipp innen 2030 og minst 70-75 prosent innen 2035.
Regjeringen vil derfor etablere utslippsbaner som norske utslipp og bruken av klimakvoter skal bokføres mot, når Norge rapporterer til FN. I Grønn bok skriver regjeringen: «I praksis vil dette utgjøre Norges utslippsbudsjett under Parisavtalen.»
Regjeringen legger opp til å etablere en foreløpig utslippsbane for 2030-målet som vil være en lineær bane til klimamålet i 2030 med 2021 som startpunkt. Utslippsbudsjettet blir på i overkant av 340 millioner tonn CO₂-ekvivalenter over perioden 2021–2030.
Med forventningene til utslippsutviklingen mot 2030, beregner regjeringen at Norge ligger an til å slippe ut om lag 15 millioner tonn CO₂-ekvivalenter mer enn utslippsbudsjettet over perioden 2021–2030. Dette «underskuddet» kan dekkes inn ved å kjøpe utslippskreditter fra andre land under Parisavtalens ordninger (se neste sak).
Vil sette av mer penger til kvotekjøp
Regjeringen vil øke fullmakten for kjøp av klimakvoter (kreditter) under Parisavtalens artikkel 6 fra 15 milliarder kroner til 26,1 milliarder. Med det planlegger regjeringen for kjøp av opptil 15 millioner kvoter frem til 2030 og 25 millioner kvoter til 2035. Én kvote tilsvarer utslipp på ett tonn CO₂.
Regjeringen begrunner økningen med usikkerhet om hvor mange kvoter Norge vil trenge for å oppfylle forpliktelsene under Parisavtalen.
Nytt mål for klimafinansiering – mer til Klimainvesteringsfondet
Regjeringen foreslår et nytt mål om 30 milliarder kroner årlig til klimafinansiering. Målet skal nås innen 2035. Klimafinansiering er bevilgninger til tiltak som fremmer utslippskutt eller klimatilpasning i utviklingsland. Det nye målet skal avløse dagens mål på 14 milliarder kroner.
Målet er sammensatt av finansiering over offentlige budsjetter og såkalt mobilisert privat finansiering. I 2025 økte den samlede norske klimafinansieringen kraftig til 30,2 milliarder – altså nøyaktig tilsvarende det nye målet. Årsaken til det var en stor økning i den mobiliserte private kapitalen knyttet til Klimainvesteringsfondets prosjekter. Dette beløpet kan variere mye fra år til år.
Klimainvesteringsfondet forvaltes av statseide Norfund, og investerer i fornybar energi i utviklingsland. Fondets investeringer av egne midler og kapitalen det mobiliserer fra private med-investorer, telles med i Norges klimafinansiering.
For 2027 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Klimainvesteringsfondet til 1,67 milliarder kroner, en økning på 670 millioner.
Regjeringen forutsetter også at et eventuelt norsk bidrag til den internasjonale regnskogsatsingen Tropical Forest Forever Facility (TFFF) skal telle med i det nye klimafinansieringsmålet. Norge ga i fjor tilsagn om inntil 30 milliarder kroner i lån til TFFF, men det er ennå ikke inngått avtale om norsk deltakelse.
Norgespris på strøm blir dyrere
Regjeringen vil sette opp Norgespris på strøm fra 40 til 45 øre per kWh i 2027. Inkludert merverdiavgift øker prisen fra 50 til 56,25 øre. Den gamle strømstøtteordningen videreføres også. Strømkunder som ikke velger Norgespris, får strømstøtten. Til sammen setter regjeringen av 16,4 milliarder kroner til disse to ordningene, men det er svært usikkert hvor stor statens regning blir til slutt. Det avhenger av markedsprisen på strøm, strømforbruket og hvor mange som velger Norgespris.
Månedskort: Priskutt videreføres – men bare delvis
Prisene på månedskort i kollektivtrafikken er i år blitt satt ned i to omganger. Nå peker regjeringens budsjettforslag mot at prisene vil gå noe opp igjen til våren. Regjeringen vil riktignok bevilge 620 millioner kroner til fylkene for å redusere prisene. Dette er imidlertid bare nok til å holde prisene på nivåene de var på etter den første prisnedgangen i vår. Det gjenstår å se om støttepartiene nok en gang får gjennom økte bevilgninger til billigere månedskort.
Ny vindkraft-gulrot for kommunene
Regjeringen vil utbetale inntekter fra nye vindkraftverk til kommunene på forskudd. Dermed vil kommunene slippe å vente på at anlegget blir satt i drift før pengene tikker inn på konto.
Det er halvparten av produksjonsavgiften på vindkraft som skal forskutteres under den frivillige ordningen regjeringen foreslår. Forskutteringen kan begynne ved byggestart av vindkraftanlegget.
I 2024 var produksjonsavgiften på 2,3 øre per kWh. Vertskommunene fikk til sammen utbetalt 332,9 millioner kroner.
Kommune-ordninger slås sammen
Regjeringen vil slå de tre støtteordningene Klimasats, Natursats og tilskudd til klimatilpasning sammen til én ny ordning. Under ordningene kan kommuner og fylkeskommuner søke tilskudd. I 2026 fikk de tre ordningene til sammen 418 millioner kroner. Den nye ordningen, «Tilskudd til klima- og natursatsprogrammer», får 133 millioner kroner i 2027. Samtidig settes det av rundt 203 millioner kroner til å betale ut tidligere tilsagn fra de gamle ordningene. Til sammen blir det 336 millioner kroner, om lag 19 prosent mindre enn det ordningene samlet sett fikk i fjor.
Viderefører hurtigbåt-omstilling
Støtten til omstilling av hurtigbåter til null- eller lavutslipp videreføres på samme nivå som de siste årene. Regjeringen setter av 246,7 millioner kroner. Under Hurtigbåtprogrammet kan fylkeskommunene søke om støtte til prosjekter. Miljødirektoratet har fått oppdrag om å utrede klimakrav til hurtigbåter. Regjeringen vil følge opp dette senest i revidert nasjonalbudsjett neste år.
Flytende havvind: Nye vurderinger av Utsira Nord-prosjektet
Prosjektet med flytende havvind på Utsira Nord vil gi lavere strømpriser, bidra til teknologiutvikling og gi ringvirkninger i norsk økonomi, ifølge Energidepartementet. Etter pålegg fra Stortinget har departementet fått laget flere eksterne vurderinger av prosjektet, som kan koste staten opptil 35 milliarder kroner.
En scenarioanalyse fra NVE viser at prosjektet vil redusere strømprisene, og mest i prisområdene Sørvest-Norge og Vest-Norge.
Departementet justerer avtalen om statsstøtte: Noe av støtten betales ut tidligere i prosjektet, og boten for å avbryte prosjektet før investeringsbeslutning reduseres.