Klimabudsjettet har krympet: – Summen er at klimaomstillingen i Norge reverseres
Saken oppdateres.
– I en tid hvor det aldri har hastet mer å kutte utslippene, sløyfer regjeringen hver tiende krone på klima- og miljøbudsjettet. Det er vanvittig, sier MDG-politiker Frøya Skjold Sjursæther.
Totalt er Klima- og miljødepartementets (KLD) budsjettforslag for 2027 ni prosent mindre enn i år. Sjursæther reagerer også på kuttet i midlene til Enova.
Ap-regjeringen vil bevilge 4,1 milliarder kroner til Enova. Dette er 3,8 milliarder mindre enn i 2026-budsjettet.
Få oversikt over alle de viktigste sakene i budsjettforslaget:
Statsbudsjettet: De viktigste klimasakene
– En sterk Enova-støtte er en av bærebjelkene i klimaomstillingen, og nå går regjeringen til frontalangrep mot den. Dette betyr at det blir vanskeligere for folk, industri og næringsliv å satse på smarte klima- og energisparingsløsninger, sier Sjursæther.
Samtidig som regjeringen kutter her hjemme, økes rammen for klimafinansiering til 30 milliarder kroner. Regjeringen vil også øke fullmakten for kjøp av klimakvoter under Parisavtalen fra 15 milliarder kroner til 26,1 milliarder.
– Det har aldri hastet mer å kutte utslippene og løse klimakrisen, og dette budsjettet tar åpenbart ikke det på alvor. Regjeringen kutter mange milliarder i støtten til klimatiltak til folk og industri, gjør det billigere å kjøre fossilbil og legger opp til massive kvotekjøp i utlandet. Summen er at klimaomstillingen i Norge reverseres, sier Sjursæther.
Får andre land til å gjøre jobben
Også Venstre reagerer på det de kaller å «få andre land til å gjøre klimajobben».
– Klimapolitikken står bom stille. Regjeringen kutter i det som virker i Norge, og vil heller betale andre land for å gjøre jobben, sier Marit Vea, vararepresentant for Venstre på Stortinget.
– Få land har bedre forutsetninger for å kutte utslipp enn Norge. I statsbudsjettet velger regjeringen likevel å kutte i det som virker her hjemme, og ber i stedet om fullmakt til å kjøpe klimakvoter i utlandet for inntil 26,1 milliarder kroner.
– Har gitt opp
Også Bellona-leder Sveinung Rotevatn reagerer kraftig på at regjeringen kutter klimastøtte her hjemme samtidig som de foreslår opptrappet kvotekjøp.
– Taperen er norsk næringsliv, som vil havne bakpå i det grønne skiftet, sier Rotevatn.
Han kaller Enova-kuttet «vanvittig».
– Regjeringen har gitt helt opp å kutte utslipp i Norge. Bare Enova-kuttet er helt vanvittig, sier daglig leder Sveinung Rotevatn i Bellona.
Bellona reagerer på at regjeringen begrunner kuttet med at Enova har midler på bok, noe miljøorganisasjonen mener er et elendig argument. Bellona viser til at alle midlene som Enova har til overs vil statsforetaket trenge til karbonfangst og -lagring for industrien de neste fem årene.
Enova-milliarder hoper seg opp
– Dette er det sentrale verktøyet for å løfte fram ny klimateknologi, sier Rotevatn og trekker særlig frem bekymringen for framdriften i utvikling av karbonfangst og -lagring. Enova lanserte tidligere i år en milliardpott til teknologien.
I sitt høringsnotat for det nye CCS-støtteprogrammet har Enova selv foreslått en øvre ramme på 20 milliarder for utlysninger i 2027-2032.
Sårbare for ny energikrise
WWF Verdens naturfond trekker frem at manglende omstilling her hjemme og offensiv oljepolitikk gjør Norge mer sårbare for nye, globale energikriser.
– Budsjettpartiene må nå sørge for at norsk økonomi blir mindre sårbar for energikriser, som den vi nå ser i Hormuzstredet, sier Eirik Lindebjerg, avdelingsleder for natur og klima i WWF.
Han viser til at regjeringen legger opp til mer oljeleting i sårbare havområder, som i Barentshavet.
– I høst må budsjettpartiene sette en grense for Norges største utslippsversting og si nei til ny oljeleting i Arktis, sier Lindebjerg.
Også Zero-leder Stig Schjølset er oppgitt over det han mener er manglende kriseforståelse.
– Selv om andre kriser må håndteres samtidig, er det uforståelig at regjeringen ikke tar inn over seg hvor mye det haster med omstilling og utslippskutt. Arbeiderpartiet lover «trygghet for framtida», men følger ikke opp i klimapolitikken, sier Schjølset.
Han er glad for at regjeringen nå legger opp til å beholde opptrapping av CO₂-avgiften, pre-produksjonsavgift for landvind og viderefører forbud mot fossil fyring i industrien.
Øker CO₂-avgiften på sokkelen – utredning om dobbel virkemiddelbruk forsinket
– Krisebudsjett
Naturvernforbundet reagerer på manglende politikk for energieffektivisering, strømsparing og naturbevaring, og kaller det for et «krisebudsjett for natur og klima».
Blant annet reagerer organisasjonen på at regjeringen har slått sammen satsingene Klimasats, Natursats og tilskuddsordningen for klimatilpasning i kommunene til én ordning og kuttet kraftig i penger til fellesordningen.
I budsjettet for 2026 fikk de tre ordningene til sammen 418 millioner kroner. I den nye ordningen blir det foreslått 133 millioner totalt. I tillegg settes det av rundt 203 millioner kroner til å betale ut tidligere tilsagn.
Til sammen blir det 336 millioner kroner, om lag 19 prosent mindre enn det ordningene samlet sett fikk i fjor.
Naturvernforbundet reagerer også på at regjeringen fortsetter ordningen med Norgespris istedenfor å lansere tiltak for å kutte strømbruk.
Under Enova-kuttet foreslås også at støtten til energitiltak i husholdninger reduseres med 200 millioner kroner, fra 590 til 390 millioner kroner.
– Når regjeringa velger å bruke 16,4 milliarder kroner på strømsubsidier gjennom Norgespris, er det en skandale at de samtidig kutter hardt i midlene til strømsparing. Her kunne vi ha frigjort store mengder energi uten å bygge ned mer natur, men det er tydeligvis ikke Regjeringen interessert i, sier Pernille Bonnevie Hansen, leder i Naturvernforbundet.
Ingen tekstiltoll
Framtiden i våre hender (FIVH) reagerer på at det ikke kommer bedre tiltak for sirkulærøkonomi. FIVH-leder Tale Hungnes trekker spesielt frem at regjeringen ikke legger frem tiltak for å stagge fast-fashion-handelen fra Kina. FIVH har i flere omganger gått hardt ut mot den kinesiske nettgiganten Temu og blant annet foreslått tekstiltoll.
– Dette budsjettet gjør det vanskeligere å ta grønne valg i hverdagen. Det blir dyrere å reise kollektivt, det blir dyrere med elbil, det blir ikke momskutt på gjenbruk, reparasjon eller bærekraftig mat, sier Hungnes.