Øker CO₂-avgiften på sokkelen – utredning om dobbel virkemiddelbruk forsinket
Saken oppsummert
- Olje og gass står for omtrent en fjerdedel av Norges utslipp. Næringen betaler både CO₂-avgift og klimakvoter.
- Regjeringen foreslår å øke CO₂-avgiften med 2,7 prosent i 2027. Oljebransjen advarer om at høye utslippskostnader kan tvinge frem tidligere nedstenging av felt.
- Wood Mackenzie har ferdigstilt rapporten om kombinasjonen av avgift og kvoter. Energidepartementet anser likevel ikke utredningen som avsluttet.
- Skattefradrag og gratiskvoter reduserer oljeselskapenes reelle utslippskostnader kraftig. Privatbilister betaler langt mer per tonn CO₂.
Norsk olje og gass er landets største utslippskilde, og står for omtrent 25 prosent av norske utslipp. Sektoren omfattes av både EUs kvotesystem og en egen CO₂-avgift.
Oljebransjen sier det nåværende avgiftstrykket er i ferd med å bli så høyt at enkelte felt blir nødt til å stenge ned tidligere enn ellers. I fjor lovet regjeringen i budsjettforslaget å sette i gang en utredning av såkalt «dobbel virkemiddelbruk» og konsekvensene den får for oljenæringen. Det er analyseselskapet Wood Mackenzie som har fått i oppdrag å skrive rapporten. Resultatene var opprinnelig ventet før sommeren.
Men i budsjettforslaget for 2027 som ble presentert onsdag, er det lagt opp til fortsatt opptrapping av CO₂-avgiften. Den øker med 2,7 prosent sammenliknet med i fjor, fra 2,92 til 3,00 kroner per liter for mineralolje, og fra 2,57 til 2,64 kroner per standard kubikkmeter gass. Omregnet til kostnad per tonn CO₂ blir det omtrent 1119 kroner per tonn for olje og 1128 kroner per tonn for gass. Prisøkningen for begge er dermed på 30 kroner per tonn.
Justeringen er den samme som prisveksten ellers i landet, og den reelle kostnaden er derfor uendret. Under budsjettforhandlingene i fjor ble det enighet om at CO₂-avgiften på sokkelen skulle trappes opp i likt tempo med CO₂-avgiften på land. Det er ikke tilfellet i årets budsjettforslag.
Klimabudsjettet har krympet: – Summen er at klimaomstillingen i Norge reverseres
Utredning levert fra Wood Mackenzie
Sammen med kvoteprisen på omtrent 900 kroner per tonn er den samlede utslippskostnaden på omtrent 2055 kroner per tonn i 2027, heter det i budsjettforslaget. Energi og Klima har tidligere skrevet om at den reelle kostnaden etter skattefradrag på 78 prosent og tildeling av gratiskvoter er langt lavere. Den reelle kostnaden for 2026 var på nærmere 310 kroner per tonn.
Samtidig skriver regjeringen at utredningen om dobbel virkemiddelbruk fortsatt pågår, og at rapporten skal legges frem før høsten. Den begrunnes slik:
«Det einaste alternativet til drift med kraft frå nettet for å redusere utsleppa frå ei innretning eller eit felt til nær null, er å stenge ned verksemda. Høg karbonpris som følge av dobbel verkemiddelbruk (CO₂-avgift og kvotepris) kan mellom anna føre til at felt og innretningar blir stengde ned tidlegare enn dei elles ville blitt.»
Presseansvarlig i Wood Mackenzie, Chris Boba, opplyste til Energi og Klima 1. oktober at rapporten var ferdigstilt fra deres side, altså en snau uke før fremleggingen av statsbudsjettet.
«Rapporten er ferdig, men er nå hos det norske energidepartementet, så vi kan ikke dele noe informasjon før kunden publiserer rapporten», skriver Boba i en e-post.
Til dette kommenterer kommunikasjonsrådigver i energidepartementet Jo Henrik Jarstø at det jobbes videre med rapporten.
«Departementet anser ikke utredningen det spørres om for å være avsluttet», skriver Jarstø i en e-post 2. oktober.
Folk flest betaler langt mer for CO₂ enn oljeselskapene
Selv med en videre opptrapping av CO₂-avgiften og økning i kvoteprisen vil de reelle utslippskostnadene på sokkelen være langt lavere enn for husholdninger.
CO₂-avgiften for diesel for en privatbilist er for eksempel foreslått til 5,13 kroner per liter, eller omtrent 1914 kroner per tonn CO₂. Privatpersoner som betaler for drivstoff, mottar hverken gratiskvoter eller skattefradrag som kompensasjon for disse utgiftene.
Dersom CO₂-avgiften på sokkelen fjernes, vil utslippskostnadene på sokkelen være lavere i 2030 enn de var i 2022.
Statsbudsjettet: De viktigste klimasakene
Presisering: I en tidligere versjon av denne skane sto det at regjeringen trapper opp CO₂-avgiften på sokkelen «som planlagt». Det riktige er at den økes med 2,7 prosent, og dermed reelt sett kun inflasjonsjusteres.