Fem miljøorganisasjoner krever full letestans i Arktis
Sist uke ble det kjent at EU viderefører fossilmoratoriet i sin nye Arktis-strategi, til tross fra intens lobbing fra Norge for det motsatte.
Det innebærer i praksis to ting: EU vil arbeide for at det ikke utvikles nye olje- og gassprosjekter i Arktis. Og dersom nye prosjekter likevel blir realisert, vil EU søke å unngå import av oljen og gassen som produseres der.
En talsperson for Europakommisjonen begrunner beslutningen om å videreføre moratoriet med hensynet til klima og miljø.
– Vår politikk har som mål å møte klimaendringene og beskytte miljøet, samt å støtte bærekraftig økonomisk utvikling, sa personen til Energi og Klima sist uke.
Kilder til Energi og Klima: EU vil forby olje og gass fra Arktis
Krever letestans i Arktis
En rekke norske miljøorganisasjoner følger tirsdag denne uken opp med et brev til statsminister Jonas Gahr Støre der de ber Arbeiderpartiet og budsjettforhandlerne Rødt, SV, MDG og Senterpartiet om å stoppe all ny leting etter olje og gass i Arktis.
Kravet står i sterk kontrast til regjeringens oljepolitikk, men miljøorganisasjonene mener signalene fra EU endrer spillereglene for norsk olje og gass.
– Beslutningen fra Norges største marked endrer premissene for norsk petroleumspolitikk. Selv etter to store energikriser har EU valgt å stå fast ved målet om et moratorium mot olje- og gassvirksomhet i Arktis, skriver de i brevet.
Brevet er undertegnet WWF, Greenpeace, Fremtiden i våre hender, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet.
Hvorfor sier EU nei til arktisk gass?
En letestans i Arktis er ifølge organisasjonene et nødvendig første skritt for å bringe norsk politikk i tråd med klimavitenskapen, utviklingen i Europa og den planlagte omstillingen av norsk økonomi.
Ikke lenger lønnsomt
Ifølge organisasjonene er argumentet om at nye arktiske gassprosjekter kan dekke Europas framtidige energibehov, ikke lenger holdbart.
De viser blant annet til at rundt 1,4 prosent av EUs gassimport i dag kommer fra norsk Arktis. Det finnes videre ifølge organisasjonene, ikke nok kjente ressurser til å gjøre et gassrør til Barentshavet lønnsomt, og viser til at felt i Arktis i gjennomsnitt bruker 18 år fra funn til produksjon.
Selv med nye funn vil økt produksjon først kunne komme ut på 2040-tallet, hevder de.
Får støtte av SV og MDG
SV og MDG varslet sist uke at letestans i Arktis vil bli prioritert høyt i de kommende budsjettforhandlingene. Begge partier avviser imidlertid så langt at det er snakk om noe ultimatum.
Norsk oljepolitikk var under budsjettforhandlingene i fjor høst blant de mest konfliktfylte punktene. På et tidspunkt forlot MDG forhandlingene, mens SV varslet at de ikke ville stemme for budsjettet.
Konflikten endte i et kompomiss der partene ble enige om å sette i gang et arbeid med en strategi for sluttfasen av norsk oljevirksomhet. Dette er i dag kjent som omstillingskommisjonen.
Statsbudsjettet for 2027 legges frem for stortinget 7. oktober.
Ingen endring for norsk oljepolitikk
– EUs forslag innebærer ingen endring for norsk ressursforvaltning. Vår politikk ligger fast. EU har hatt en slik formulering i Arktis-strategien siden 2021, og en eventuell videreføring av ordlyden endrer ingenting for oss.
Det sier statssekretær i Energidepartementet, Snorre Skjevrak.
Uten norske leveranser ville energisituasjonen i Europa vært langt mer krevende, mener han, og viser til at norsk sokkel står for om lag 30 prosent av gassforbruket og 14 prosent av oljeforbruket i EU og Storbritannia.
– Norge er en stabil og pålitelig leverandør av olje og gass, og det gjelder også vår produksjon i Barentshavet.
– Vi tenker at det er en no-brainer
– Arktis vil aldri bli noe nytt oljeeventyr. Det er med god grunn at vi ikke har lett så voldsomt der før.
Det sier Erik Lindebjerg i WWF. Han har klare forventninger til at Rødt, SV og MDG prioriterer letestansen høyt i de kommende budsjettforhandlingene.
– Vi tenker at det er en no-brainer at partiene blir enige og fronter dette. Det er det tryggeste for fiskeriene, naturen og økonomien.