Energiminister Terje Aasland: – Det er noen store funn framfor oss

– Det er min mening. Og det hører jeg også veldig mange europeiske politikere og mange av mine kollegaer i Europa snakke om. Det er en stor og viktig oppgave Norge har som energileverandør.

– Det er vel ingen som tviler på at norsk olje og gass er viktig akkurat nå. Men hvordan ser det ut for norsk olje og gass i fremtiden?

– Det er ingen tvil om at Fatih Birol er over seg av takknemlighet for at vi har olje og gass på norsk sokkel og den stabiliteten som kommer med det. Så han har en kjærlighet til Norge og de leveransene vi gjør, for det betyr så enormt mye. Og så er det vanskelig å si om akkurat 20 år – hva vil skje da? Hvordan vil den verdenen se ut? Men innslaget av olje og gass vil fortsatt være der.

– Vi kommer til å ha dette i tiår framover. Det vil ha stor betydning. Det er noen store funn framfor oss. Jeg tror på Barentshavet. Og vi har lagt til rette for at vi kan utvikle Barentshavet.

Tirsdag denne uken utlyste regjeringen 70 nye områder for olje- og gassvirksomhet. 38 blokker er utlyst i Barentshavet. Noen av dem lenger nord enn før, og langt unna allerede etablerte olje- og gassrigger. Så langt er det kun to oljefelt og ett gassfelt som er i drift i Barentshavet, og det mangler infrastruktur for utbygging av mer gass.

Kritikere har sådd tvil om storstilt utbygging i Barentshavet kan bli lønnsom og forsvarlig. Mange peker på klimarisiko og sårbare havområder. I tillegg kommer høye kostnader knyttet til utbyggingen av ny infrastruktur og sikring mot sabotasje fra Russland, slik det blant annet blir konkludert i en fersk WWF-rapport som kom denne uken.

For regjeringen har argumentet om å hevde norsk suverenitet vært viktig. Fra deres perspektiv er utbygging lenger nord en sikkerhet i seg selv.

– Ja, selvfølgelig vil det være det. Vi viser jo at det er vår nasjonale suverenitet å bestemme over disse områdene. Vi er til stede der og utvikler de ressursene som eventuelt er der, hvis vi kan gjøre det på en bærekraftig og god måte. Så det er absolutt av betydning. Norsk gasspolitikk eller det vi gjør i nordområdene skal i hvert fall ikke bestemmes av noen i Kreml, sier Aasland.

Mer enn et energispørsmål

Statsråden viser til at det er selskapene som sitter med den kommersielle risikoen og i større grad vurderer den faktiske markedsutviklingen – altså etterspørselen etter olje og gass.

– Men det er ikke noen enkel løsning å fase ut olje og gass i sin helhet for Europa, heller ikke for Norge. En tenker ofte på olje og gass som kun et energispørsmål. Men det handler også om føde til viktig industri i Europa. Energi er kjernen til konkurransekraft for veldig mange industrigrener.

Han er ikke redd for at Norge vil falle bakpå i omstillingen ved å opprettholde olje- og gassproduksjonen fremover.

– I verste scenario ser man for seg at man plutselig står uten arbeidsplasser og verdier fordi olje og gass ikke lenger selger. Men det blir jo ikke riktig uansett. I så fall vil det skje gradvis. Og aktiviteten på norsk sokkel i form av drift, vedlikehold, modifikasjoner og sånt, det vil være der i mange år fremover.

Aasland påpeker at i hans tid som energiminister har regjeringen utvidet TFO-områdene i Barentshavet med 246 områder.

– Det er et formidabelt tall. Og jeg oppfordrer stadig olje- og gasselskapene til å ha en letepolitikk som i større grad involverer Barentshavet. Det finnes en fremtidsmulighet der. Det er der de antatt største gjenværende uoppdagede ressursene er, sier Aasland.

Hittil har leteinteressen for nye prosjekter i Barentshavet vært noe lunken blant oljeselskapene.

– Det er litt større leterisiko og litt mindre funnrater enn så lenge. Men det er et område vi trenger mer kunnskap om. Og derfor også mer leting. Nå begynner Barentshavet å utvikle seg på en spennende måte, sier Aasland og viser til «satellittene som står der»: Snøhvit, Goliat og Johan Castberg.

Håper havvind kan før til mer grønn teknologiutvikling

Å erstatte all olje og gass er vanskelig. Verden mangler fremdeles mange av de alternative løsningene, påpeker Aasland.

– Vi har ikke biomateriale som kan erstatte all olje og gass. Så vil nok noe av den gassen som brukes i dag til industrielle formål, kanskje baseres på fornybare energikilder i fremtiden. Jeg håper jo det.

Aasland trekker frem flytende havvind, som Ap-regjeringen har jobbet for å få til en satsing på de siste årene. 35 milliarder kroner er satt av til Utsira Nord. Den siste uken har et Høyre-forslag om å kvalitetssikre havvindpengene og utsette prosessen skapt drama i Stortinget og i viktige deler av fagbevegelsen, ettersom det lå an til å få flertall.

Så snudde Frp, som trakk støtten til Høyre-forslaget, og heller fremmet et forslag om full stans i all havvind-utbygging. Striden er dermed ikke over, men det kan se ut til at Høyre ikke får gjennomslag for sitt forsøk på å bremse havvindsatsingen i denne runden.

Aasland mener det kan være en unik fornybar-mulighet for Norge.

– Jeg håper virkelig at de to som nå har fått tildelt prosjektområdet på Utsira, klarer å ende opp i en konkurranse hvor vi kan tildele støtte til et av prosjektene. Det vil være av stor verdi.

Prosjektet kan levere 500 MW kraft. Det tilsvarer strøm til omtrent 125 000–150 000 norske husholdninger med et normalt strømforbruk.

Aasland mener også prosjektet, dersom det blir realisert, vil føre til en ny teknologisatsing som Norge trenger.

– Det at vi klarer å utvikle fornybarsektoren videre, det vil kanskje være det viktigste momentumet for å ta tak i de nye mulighetene som ligger der, sier Aasland.

Tviler på Norge som fornybarleverandør til Europa

Men at Norge kan bli en større leverandør av fornybar kraft til Europa, har ministeren mindre tro på.

– Det tror jeg er veldig krevende, sier han.

– Det er stor motstand mot å bygge ut og eksportere norske fornybare ressurser, om det er vann eller vind, så er motstanden der. Og hovedutfordringen med å utvikle mer fornybar energi er jo først og fremst lokal motstand.

Tidligere i våres ble vindkraftmotstanden igjen gjenstand for debatt, etter at Ap-ordføreren i Bygland kommune i Setesdal på Sørlandet tok til orde for å skrote hele vetoretten. Bakgrunnen var at Statkraft trakk et planinitiativ for vindkraftutbygging i kommunen.

Like før fikk Ap mange nye medlemmer på kort tid. De var ikke særlig begeistret for vindkraft. Et skjebnesvangert lokallagsmøte førte til full stopp.

Bygland-ordfører Runar Flåt Granheim fortalte i flere medier om hvordan vindkraftdebatten hadde splittet lokalsamfunnet fullstendig. I Politisk kvarter i mars fortalte han om karakterdrap i lokalpolitikken, barn som ble sanksjonert på skolen og gamle venner som ikke lenger hilste på hverandre.

I samme sending var Aasland krystallklar på at et lokalt ja eller nei til vindkraft må bygge på fakta. Han sa også at det er et mønster som begynner å bli ganske vanlig.

– Bygland er et godt eksempel på en kommune der man hadde politisk flertall for å utrede mulighetene for vindkraft. De hadde ikke sagt ja til utbygging, men til utredning. Mye av motstanden som skjedde der, skjedde uten tilgang på noe ordentlig faktagrunnlag. Altså ender man med å stoppe prosjektet lenge før man får fakta på bordet, sier Aasland i dag.

Regjeringen vurderer om det kan innføres et bedre grunnlag å få fakta på før kommunene gir sitt ja eller nei til utbygging av vind, forteller Aasland.

– Men én ting jeg står last og brast ved, er at det er kommunene som skal si ja eller nei til et område for vind i sin egen kommune. Jeg tror at fremtiden vil være mest tjent med at vi gjør dette sammen med kommunene, og ikke mot kommunene. Vi trenger kommunene med.

Aasland mener dette er et mønster som også tegner seg i andre deler av kraftdebatten.

– Folk ønsker også å legge til rette for næringsetablering med stort forbruk. Men så er mange mindre villige og entusiastiske når det kommer til å bygge ut mer fornybar energiproduksjon, sier han.

Åpner for å prioritere olje og gass i nettkøen

Altså ønsker mange inntjening, men ikke kostnadene det kommer med. Da går ikke regnestykket opp. Aasland mener derfor en viktig oppgave for regjeringen er å få til et bedre samspill mellom næringsutvikling, forbruksvekst og nettutbygging.

– Hvem skal prioriteres når det er begrenset nettkapasitet – ny industri, eksisterende næring eller folk?

– Folk er jo allerede prioritert gjennom alminnelig forbruk.

Alminnelig forbruk tilsvarer omtrent fem megawatt, noen steder begrenset til én.

– Det inkluderer også veldig mye av aktiviteten til små og mellomstore bedrifter. Så den forbruksutviklingen er trygget, sier Aasland.

I tillegg er det bestemt at forsvar, forsvarsindustri og nasjonale sikkerhetselementer som trenger strøm, skal prioriteres i nettkøen, påpeker han. Så kommer modenhetskriteriet som stiller krav til at et prosjekt må være modent for å prioriteres i kraftkøen. Hvis ikke, går kraften til eksisterende industri.

– Så kommer det vanskelige. Hvis vi skal prioritere enda mer. Hvordan skal vi da sortere? Er det for eksempel størst klimagassutslippsreduksjoner? Da snakker vi jo om olje- og gassindustrien igjen. Eller kanskje Yara i Porsgrunn. Er det sysselsetting og verdiskaping man skal sortere etter? Da er det olje og gass igjen. Det er de store, tunge.

Norge i front

Aasland viser til et dilemma der eksisterende, tradisjonell industri kan komme til å konkurrere med nyetableringer om plassen i nettkøen. Ofte har den tradisjonelle industrien lengre modningsløp for å innføre ny teknologi enn for eksempel datasentre, som er klare til å investere med en gang.

– Det er et forhold vi må være oppmerksomme på at vi må klare å håndtere. Kanskje bedre enn i dag, for hvis ikke, så faser vi ut eksisterende industri. Det er det ingen som ønsker. Tvert om, vi ønsker å legge til rette for gode konkurransevilkår for den.

Men til tross for motstanden, mener Aasland Norge er unikt godt plassert i den grønne omstillingen.

– Det er ingen land som kan måle seg med Norge. Vi har en tilnærmet 100 prosent fornybar elektrisitetsforsyning. Vårt fokus på å utvikle det videre er jo å bygge på de fornybare teknologiene.

– Så det at ikke Norge er med på omstillingen, det er med respekt å melde tull! Vi ligger i front!