Regjeringen deler ut 70 nye blokker for leting etter mer olje og gass. Statsminister Støre bommer når han sier det handler om å «sikre vår felles velferd».
Statsminister Jonas Gahr Støres innramming av letepolitikken er problematisk, mener Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse. Her er Støre på Equinors anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB)
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Det er fortsatt full gass på sokkelen som gjelder for regjeringen. I januar foreslo Energidepartementet å utvide letearealet TFO med hele 70 blokker. Selv om det har kommet mange sterke innvendinger siden da, har regjeringen valgt å tilby alle de 70 blokkene til oljeselskapene.
I en pressemelding i dag sier statsminister Jonas Gahr Støre blant annet at utlysningen av det nye letearealet skal «sikre vår felles velferd og bidra til Europas energisikkerhet».
Dette er en sterkt problematisk historiefortelling – av flere grunner.
Leting betyr lite
Det er en utbredt misoppfatning at videre leting etter olje og gass er avgjørende viktig for framtidig velferd i Norge. Anerkjente økonomer har vist at letingen i praksis betyr ganske lite for fremtidig velferd. Det velferdsnivået vi kan nå i 2049 med videre leting, kan vi nå i 2050 uten videre leting. Forskjellen er altså ikke veldig stor. Velferden vil være god uansett.
Hvis oljebransjen gjør noen funn i framtida, vil det ta flere år etter funnet før noe utvinnes, og inntektene fra det som utvinnes går inn i et svært stort oljefond. Tre fjerdedeler av fondet kommer fra avkastning på investeringer som fondet har gjort, og ikke direkte fra norsk sokkel. Bare en fjerdedel er penger som kommer direkte fra oljen og gassen på norsk sokkel.
Om det kommer litt påfyll av oljepenger, betyr det relativt sett lite. Det er ikke riktig at det er leting som sikrer velferden, slik Støre påstår.
Som finansminister Jens Stoltenberg stadig har gjentatt, har kvinners deltakelse i arbeidslivet større betydning for norsk velferd enn det oljen har. Og perspektivmeldingen viser hvert år at petroleum under bakken bare utgjør noen få prosent av Norges nasjonalformue. I 2024 var det
Statsministeren sier også at leting på norsk sokkel skal «bidra til Europas energisikkerhet og trygghet». Det er ikke vanskelig å støtte tanken om at norsk olje og gass er viktig for Europa her og nå, og i flere år framover. Men leting er en annen skål.
Om det letes og det gjøres funn som bidrar til litt høyere olje- og gassutvinning enn vi ellers ville hatt, utover på 2030- og 2040-tallet (eller enda senere), er ikke dette avgjørende for Europas energisikkerhet.
Når de tunge aktørene i Europa snakker om energisikkerhet, snakker de om hjemmelaget, ren fornybar energi. De vil ikke lenger være avhengige av det som omtales som «volatil» fossil energi.
“Vi må akselerere skiftet til hjemmelaget og ren energi”, sa Kommisjonens president Ursula von der Leyen da pakken AccelerateEU ble lagt fram i april. Forslagene derfra handler blant annet om raskere omstilling til fornybar energi – for å styrke energisikkerheten.
Den britiske regjeringen la nylig fram lignende forslag, og statsminister Keir Starmer sa at «vi må komme oss av berg-og-dal-banen med fossil energi – dette vil gi mer stabile energiregninger og lette presset på familiebudsjettene».
På grunn av fossilkrisen verden har havnet i med USA og Israels krig i Midtøsten, har flere land varslet opptrapping av energiomstillingen. Tyskland, Frankrike og Portugal er blant landene som har kommet medpolitikk for å redusere avhengigheten av fossil energi. Og generelt i Europa ser man at flere vil sikre seg elbiler og varmepumper.
Støre prøver å framstille norsk petroleum som en god kraft som hjelper verden, ikke bare nå, men langt inn i framtida. Men det er en voksende risiko for at EU og Storbritannia – som utgjør stort sett hele markedet for norsk petroleum i dag – vil ha betydelig mindre olje og gass i 2040 og 2050 enn det Støre-regjeringen tror nå.
Oljeleting i sårbar natur
Blant de 70 blokkene som Energidepartementet tilbyr oljeselskapene i dag, befinner 38 seg i Barentshavet, 10 blokker i Norskehavet og 22 i Nordsjøen.
Flere av blokkene i Barentshavet ligger nær grensa til Russland, et område som kan være ekstra utsatt for sabotasje og andre former for hybrid krigføring.
Store deler av områdene som Regjeringen nå vil ha leteboring i, overlapper med særlig sårbare og verdifulle områder, såkalte SVO-er. Så lenge det ikke er kommet helt ny forskning som fraråder aktivitet, bryr ikke Energidepartementet seg om innvendinger knyttet til naturhensyn i disse områdene.
Som NRK har vist er dessuten flere blokker svært nær land, og natureksperter er svært bekymret for eventuelle oljeulykker og tilgrising av naturen.
Et brudd med Parisavtalen
Regjeringen viser i pressemeldingen til at Norge er en del av Parisavtalen, og framstiller det som om leteaktiviteten på sokkelen er OK fordi «petroleumsvirksomheten er underlagt et strengt utslippsregime».
I realiteten har ikke regjeringen noe sterkt faglig belegg for å påstå at framtidig norsk olje- og gassaktivitet vil være i tråd med Parisavtalen og dens mål om å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader. Forskere fra CICERO har vist hvor problematisk slike påstander er, og Norsk klimastiftelse har nylig bedt Sokkeldirektoratet om å slutte å bruke påstanden.
Dagens utlysning viser at Regjeringen ikke prioriterer natur- og klimahensyn.
Toppsjef i IEA, Fatih Birol, advarer britene mot å åpne nye oljefelt. – Bare fra et forretningsperspektiv kan store investeringer i leting være lite lønnsomme, sier han.
Den norske gruppen Motvind nevnes spesifikt i en kartlegging av spredere av desinformasjon mot vindkraft, ifølge WindEurope. Motvind selv avviser påstandene i rapporten.
På Barentshavkonferansen ivret politikerne og Sokkeldirektoratet etter mer olje og gass – og Havindustritilsynet sa at det kan bli produksjon på sokkelen i 100 år til.
