EU møter energikrisen med tiltak for mer fornybar energi

Siden USA og Israel angrep Iran har EU brukt 24 milliarder euro ekstra på import av energi. Planen som ble presentert onsdag – AccelerateEU – selges inn som kommisjonens verktøykasse for å bringe umiddelbar hjelp til europeiske husholdninger og industri, samtidig som EU er på en stødig vei mot energiuavhengighet.

Men eksperter er skeptiske til den faktiske effekten av planen. Den bærer preg av at medlemslandenes interesser spriker, og at det er nasjonale kompetanser innen økonomi som først og fremst kan lindre effektene av prisøkninger.

– På kort sikt er det lite kommisjonen kan gjøre. Ansvaret for de fleste energi- og finanstiltak er nasjonalt, påpeker tankesmien Bruegel i en analyse.I pressemeldingen fra EU-kommisjonen heter det at europeerne nå – for andre gang på mindre enn fem år – betaler prisen for Europas avhengighet av importert fossil energi.

– Vi må akselerere skiftet til hjemmelagd og ren energi, sier Ursula von der Leyen.

Dette skal redusere avhengigheten av usikre fossile energimarkeder og bygge større motstandskraft mot fremtidig risiko og geopolitisk stormvær.

Tiltak for å bedre forsyningssikkerheten på kort sikt, handler for eksempel om koordinering når gasslagre fylles, og samordning av tiltak for å sikre at det er nok diesel og flydrivstoff.

For å beskytte forbrukerne, inkludert industrien, vises det til at medlemslandene kan gi direkte støtte til utsatte grupper, for eksempel ved lavere avgifter. For industrien lettes det på statsstøtteregelverket slik at regjeringene lettere kan bistå utsatte sektorer.

Mange medlemsland har allerede innført tiltak som går i denne retningen. En oversikt fra den danske tenketanken Europa viser at det mest populære tiltaket er subsidier og prisstøtte for olje, som 23 EU-land har innført. Ti land har gjort det samme for strøm. Både Slovakia og Slovenia har gått så langt som å rasjonere olje.

De mer strukturelle tiltakene – som vil virke på lengre sikt – handler om å akselerere skiftet til «hjemmelaget ren energi» som kan erstatte olje og gass. Til sommeren vil Kommisjonen presentere handlingsplan for økt elektrifisering, både innen industri-, transport og bygningssektoren. Det vil også komme forslag om et regelverk som skal sikre at strøm skattes mindre enn fossil energi, slik at det blir gunstigere for forbrukerne å velge grønt.

Mer fornybar energi raskest mulig, samt bedre kraftnett, pekes på som sentrale virkemidler. For eksempel kan «repowering» av vindkraftverk gi økt kraftproduksjon raskt. Dette betyr at teknologi 15-20 år gamle vindkraftverk erstattes med nye og moderne, som produserer mye mer strøm per vindmølle.

Denne bekreftelsen av EUs grønne giv, som av kommisjonen har blitt omdøpt til “uavhengighetsgiven”, faller i god smak hos de mer offensive klimapartiene.

– Å doble innsatsen for å bygge ut fornybar er ikke bare noe som er fint å ha, det er en nødvendighet. Sol- og vindkraft er vår beskyttelse mot prishopp og innfallene til fossile autokrater, kommenterer for eksempel president i partigruppen De Grønne, Bas Eickhout.

Men sammen med de sentrumsliberale i partigruppen Renew, skulle de gjerne ønsket seg kraftigere tiltak.

– AccelerateEU, ja, men la oss akselerere på ordentlig. Det er kritisk at vi holder energiprisene nede for forbrukerne, men ikke gjennom skjulte subsidier til gass som forlenger vår energiavhengighet, sier EU-parlamentariker Christophe Grudler fra Renew.

For å få fortgang i utbygging av kraftnettet, vil EU-kommisjonen ha rask behandling og gjennomføring av nettpakken som ble lagt frem før jul. Også det kypriotiske formannskapet i EU-rådet har uttrykt en ambisjon om å få forhandlingene om nettpakken i land før sommeren.

Tiltakene i pakken som kom onsdag er EU-kommisjonens svar på en bestilling fra EU-toppmøtet 19. mars og vil bli drøftet på det uformelle toppmøtet på Kypros torsdag og fredag.