Det brygger opp til LNG-storm: – Vi har ikke egentlig kjent krisen på kroppen ennå
Da USA og Israel i slutten av februar angrep Iran, ble Hormuzstredet i praksis stengt. Normalt passerer rundt 20 prosent av verdens LNG-volumer gjennom det smale farvannet mellom Iran og Oman. Rundt 12 prosent av denne gassen igjen går normalt til EU-land, mesteparten av det fra Qatar.
Tross en betydelig midlertidig prisoppgang, mener energianalytiker Ana Maria Jaller-Makarewicz at vi bare så vidt har begynt å merke konsekvensene av stengningen.
Hun advarer om at forsinkelsene i gassmarkedet er strukturelle, og sier skadene på qatarsk eksportinfrastruktur kan ta år å reparere. Og sier EU snarest må gjøre som de gjorde etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina: Jobbe beinhardt også for å få ned gassetterspørselen.
Bak den umiddelbare krisen ligger nemlig enda et spørsmål: Hva lærte EU av gasskrisen etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022? Hva bør de gjøre annerledes nå? Og gir det mening at norsk petroleumsbransje skal lete etter mer olje og gass for å være en stabil leverandør til EU?
Energi og Klima: – I forrige uke ga du ut et nyhetsbrev der du beskrev en LNG-«storm» som er i ferd med å «nå land». Hva mener du med det, hvor står vi nå, og hva kan vi vente oss?
Ana Maria Jaller-Makarewicz: – I mars mottok EU fortsatt LNG-last fra Qatar. Dette var skip som forlot havnen før Hormuzstredet i praksis ble stengt. Men det vi også så i mars, var at noen skip fra både USA og Nigeria endret kurs og dro til Asia, fordi noen bød høyere for gassen. Skipene som er underveis nå, bruker minst noen uker til en måned på å nå Europa, så vi kommer til å begynne å merke denne effekten nå.
Lagrene er også lave, og vi må begynne å fylle dem selv om været er mildt. Derfor tenker jeg at vi har ikke egentlig kjent krisen på kroppen ennå. I 2022 rammet krisen raskt fordi gassen som kom til Europa, ble avskåret umiddelbart. Nå snakker vi om en forsinkelse på flere uker. Og jo lenger krisen tar å løse, jo mer vil vi kjenne det.
Vil ta lang tid å normalisere
– Og om Hormuzstredet skulle åpnes i dag?
– Det er fortsatt skader på energiinfrastruktur i Qatar. Det kan ta noen uker før LNG-anleggene som ikke ble angrepet, kommer i gang igjen, så vi snakker om en måned eller mer før forsyningene normaliseres. Og forholdene vil fortsatt ikke være de samme som i februar. På toppen av dette hører vi krav fra Iran om å kreve avgift for å la skip passere stredet, noe som vil øke kostnadene for LNG-last til Europa betydelig.
Derfor tror jeg konsekvensene av LNG-stormen har vært noe dempet inntil videre — vi har håpet at denne krisen skal avta og løses snart, og det er derfor gassprisene ikke har steget like mye som forventet.
– Nettopp, for foreløpig er de ikke i nærheten av toppene i 2022. Du mener at det handler mer om timing enn at krisen er mindre alvorlig?
– Det er noen andre ting i tillegg. Prisene var mye lavere da denne krisen startet enn de var da krisen i februar 2022 startet. Så forutsetningene er annerledes. Selv om gassetterspørselen har økt litt den siste tiden, er den fortsatt rundt 17 prosent lavere enn i 2021. Dette, pluss diversifiseringen av forsyningskilder, har hjulpet. Du mister ikke forsyninger fra én enkelt kilde på samme måte som med den russiske gassen i 2022. Men vi må være realistiske: Det var eskaleringen i 2022 som førte til de høye prisene i august, noen måneder etter det første sjokket. Så alt dette kommer til å avgjøres senere.
– Du skrev i det nyhetsbrevet jeg nevnte først at «det er ingen vei tilbake til et førkrigsscenario». Hva mener du med det?
– Selv om det blir slutt på krigen, vil alle nå være bekymret for at du nå kan kontrollere olje- og gassmarkedet rett og slett ved å stenge Hormuzstredet. Så man har allerede begynt å se på muligheten for å omgå det ved å bygge flere oljerørledninger. På mellomlang til lang sikt vil du derfor se at noe av trafikken gjennom stredet avtar.
Men så er det de fysiske skadene. Noe energiinfrastruktur har allerede blitt bombet i Midtøsten, og Qatar har sagt at to LNG-tog som ble rammet kan ta tre til fem år å erstatte. Det utgjør rundt 17 prosent av deres LNG-eksportkapasitet. Så nei — forholdene vi hadde i februar kommer ikke tilbake med det første.
– Gassetterspørselen må ned
– Med alt dette som bakteppe: Hva skjer med EUs gasslagre til sommeren? Og hva er risikoen hvis de ikke klarer å fylle dem?
– To ting. Fyller du gasslagrene når LNG-prisen blir høy, sitter du på dyr gass utover høsten og vinteren. EU har allerede lempet på målprosenten, så de erkjenner at det er en prisrisiko. Men hvis vi ikke fyller dem, og husk at det er disse lagrene EU trenger til vintermånedene, står forsyningssikkerheten på spill.
Analytikere: Energikrisen er på ingen måte over
Dette er viktig: Fortsetter gassetterspørselen å øke, gjør det situasjonen verre. Vi reduserte gassetterspørselen så godt i 2022–23, og vi må gjøre det igjen. Men EU har ikke skjønt at det krever at de handler nå. Og «nå» betyr å redusere gassetterspørselen i dag, i de kommende ukene.
– Hvordan gjør man det, da? Hvor er det største potensialet ligger på kort sikt: i husholdninger og oppvarming, eller i industrien?
– Jeg gjør en analyse akkurat nå av gassetterspørselen per sektor i Europa, og husholdningsetterspørselen ligger på rundt 27–28 prosent, pluss kommersielt forbruk i tillegg. Selv om vi ser bare på oppvarming, er det enorme muligheter. Jeg har nettopp skrevet en rapport om Tyskland, og med varmepumpene som er installert de siste årene, sparte de på LNG-import det som kunne ha kostet dem 1,3 milliarder euro.
Potensialet i husholdninger og næringsliv alene er derfor enormt. Personlig har jeg folk som jobber hjemme hos meg i dag — jeg installerer en varmepumpe. Vi burde se en stor satsing på solcellepaneler og varmepumper, og det finnes måter å gjøre det raskt på. Men det bekymrer meg at vi ikke ser en reell innsats på det området allerede.
– I mellomtiden vet vi jo at høye gasspriser kan gi høye strømpriser. Vil vi se det også, i våre hjemlige strøk?
– Det vil påvirke oss alle. Også her i Storbritannia sier de at de prøver å unngå å øke prisene — men jeg vet ikke om vi kommer til å se kortsiktige tiltak fra regjeringer for å skjerme forbrukerne. Som med alt annet avhenger det av eskalering. Hvis krigen stanser i løpet av de kommende ukene, kan effekten på strømprisene være minimal. Men tar det lenger tid, kommer vi definitivt til å merke det.
Går olje- og gassindustrien i søvne?
– Her er Norge litt i spagat: Vi er koblet til elmarkedet i EU, samtidig tjener vi på høye olje- og gasspriser. Du antyder at krigen på sikt kan føre til at gassetterspørselen i EU går raskere ned enn planlagt. Likevel presser norsk petroleumsindustri på for å lete etter mer olje og gass, fordi de skal være en stabil og pålitelig leverandør til EU. Er det et sjansespill som kan lønne seg, eller går de i søvne her?
– Det denne krisen viser oss, nok en gang, er at det å være så avhengig av fossile brensler er det som setter energisikkerheten i Europa på spill.
Dermed er dette risiko for Norge også, hvis Europa fortsetter å investere i fornybar energi fordi det er det viktigste grepet som sikrer oss energiuavhengighet. Mer utbygging av fornybar energi ses gjerne i økende grad i EU som en energisikkerhetsmekanisme heller enn en klimamekanisme. Fordi med fornybar energi trenger du ikke frakte inn drivstoff hver måned. Du installerer solcellepanelene eller vindturbinene dine, ferdig med det.
Så ja, petroleumsindustrien går nok litt i søvne. De vil helst fortsette som som før, men hvis gassetterspørselen fortsetter å falle og fornybar energi fortsetter å ekspandere, finner de kanskje ikke kjøpere til gassen sin. Og hvor lang tid tar det å gå fra leting til utvinning på norsk sokkel? Kanskje gassetterspørselen da allerede er lavere.
Dette trenger du å vite om den nye energikrisen i Europa
– Hva er det EU må gjøre annerledes nå enn de gjorde i 2022?
– De bør finne langsiktige, bærekraftige løsninger som i mindre grad påvirkes av geopolitiske konflikter. I 2022, slik jeg ser det, tok Europa to parallelle spor. Det ene, under REPowerEU-planen, var å redusere gassforbruket og øke fornybar energi. Det andre var å diversifisere forsyningskildene, å øke LNG-importen fra ulike land.
Ved begynnelsen av 2024 så vi at gassetterspørselen hadde falt med nesten 20 prosent. Det var mye fornybar energi, og noen LNG-terminaler begynte å bli underutnyttet. Men så flatet gassetterspørselen ut, innsatsen for å redusere den ytterligere fislet litt ut. I 2025 økte faktisk gassetterspørselen litt, og vi så mange LNG-avtaler bli signert på gastech-arrangementet. LNG-importen økte igjen.
Nå har vi en ny krise, og det andre sporet, å øke LNG-importen, er blitt et problem. Det går ikke lenger. REPowerEU-sporet, å redusere gassforbruket og bygge ut mer fornybar energi, er den beste muligheten fremover.