Oljeavhengighet er en gavepakke til verdens tyranner

Krigen i Midtøsten er først og fremst en menneskelig tragedie som bringer enorme lidelser til sivilbefolkningen. Men for oss som ser på fra avstand, er det voldsomme energisjokket også en smertefull påminnelse om vår egen sårbarhet: Avhengigheten av olje og gass.

Vanlige folk må betale fra allerede tynne lommebøker når olje- og gassprisene skyter i været, mens de ultrarike oljeselskapene raker inn krigsprofitten.

Det er på tide at vi omstiller oss bort fra energikilden som utløser den ene priskrisen etter den andre – og som i praksis fungerer som en pengemaskin for globale selskaper og autoritære ledere som Trump og Putin.

Missiler kan ikke skru av sola

Det sies at kriser er tiden for å skape folkelig aksept for store endringer. Mitt håp er at politikerne nå bruker denne pågående krisen til å gi oss trygg energi, samtidig som vi kutter farlige klimagassutslipp.

Missiler og miner i Hormuz-stredet kan strupe verdens oljetilførsel, men de kan ikke skru av sola over et fornybart kraftnett.

Skulle en krise eller krig ramme oss, er det umulig for en fiendtlig makt å bombe i stykker en desentralisert solenergiproduksjon, slik vi nå ser Russland ødelegge Ukrainas sentraliserte energiforsyning.

Ved å spre kraftproduksjonen ut på tusenvis av tak i stedet for noen få store kraftverk, fjerner vi målene for fiendtlige missiler. Det betyr at selv i en krise er vi bedre rustet til å fortsette å drifte sykehus og skoler, og ha strøm i stikkontakten hjemme.

Energi som våpen

Et land selvforsynt med fornybar energi vil heller ikke være like sårbart for at Putin og andre tyranniske ledere bruker struping av tilgang på energi som våpen. Det gjør også at man ikke risikerer å betale for angrepskrigene til autoritære land.

Ved å skifte fra importert fossil energi til egenprodusert fornybar kraft, klipper vi den økonomiske navlestrengen til autoritære regimer og sikrer at norske strømkroner går til lokal beredskap i stedet for å finansiere andre lands krigsmaskiner.

Heldigvis ser europeiske ledere dette. De sier at den eneste veien til en trygg framtid er en omstilling fra fossil til fornybar energi. Men her hjemme kjemper en mektig oljelobby innbitt for å bevare sine milliardsubsidier og muligheter til å lete etter mer fremtidsfiendtlig olje og gass.

I tyrannenes ærend

Mens Europa vil beskytte det sårbare Arktis, ønsker oljelobbyen på et veldig trumpsk vis å omdefinere grensene for hvor Arktis ligger. Gjennom bestilte analyser prøver de å flytte Arktis-grensen på kartet slik at norsk gass ikke skal rammes av EUs ønske om et forbud. Og mens våre europeiske naboland møtes for å diskutere hvordan vi sammen kan lykkes med havvind, drar norske ministre ut for å lobbe for et nytt gassrør fra Barentshavet – et rør som skal frakte fossil energi rett forbi de sårbare kystområdene våre i Lofoten.

I verden investeres det nå nesten dobbelt så mye i fornybar energi som i fossil. I Norge derimot investerer vi 25 ganger mer i olje og gass enn i fornybart. Det låser oss fast i en farlig fossilavhengighet.

I stedet for å bidra til et trygt og selvforsynt Europa, løper norske politikere tyrannenes ærend når de kjemper for å beholde de gamle strukturene som gir makt til menn som Trump og Putin.

Vårt viktigste bidrag

Løsningen er heldigvis innen rekkevidde. Vi trenger en rask og rettferdig omstilling som sikrer oss mot fremtidens prissjokk og autoritære krefter.

Vi må starte med å beskytte det sårbare Arktis, si nei til nye oljelisenser og si ja til en tryggere og mer stabil framtid.

Ved å bygge ut fornybar energi med minst mulig påvirkning på natur, skaper vi ikke bare bærekraftige arbeidsplasser over hele landet – vi bygger den ultimate sikkerheten for våre etterkommere. Det vil være vårt viktigste bidrag til en levende planet og et trygt Norge.

• Vil du dele et debattinnlegg? Send gjerne en epost til energiogklima@energiogklima.no

Les også:

Energikrisen er en fossil krise