Energikrisen er en fossil krise
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Både nyhetsartikler, kommentarer – og etter hvert rapporter og analyser fra ulike kunnskapsmiljøer og tankesmier viser nå hvordan USA og Israels angrep på Iran virker inn på de globale energimarkedene – og dermed også på energi- og klimaomstillingen.
Krigen betyr dyrere gass
Gassprisene har gått opp fordi LNG ikke kommer ut fra Qatar. For Europa betyr det høyere priser, og Ember har sett på hvordan det slår ut i energimarkedene i EU. Bare på krigens ti første dager økte importkostnadene med 2,5 milliarder euro – på toppen av en regning som var høy fra før.
Gassprisene smitter over på kraftprisene. Landene som er mest avhengige av gass, får den største trøkken. Det betyr at et land som Italia opplever at gassprisene slår rett inn i strømprisen, mens et land som Spania – der fornybar utgjør en større del av kraftmiksen – er mer skjermet.
Og mens EU-politikerne nå skal drøfte hvordan kvotesystemet skal flikkes på, er det verdt å merke seg at råvareprisene – altså prisen på gass – er mye viktigere enn CO₂-prisen. Men den spiller selvsagt også inn, sammen med avgifter og moms og andre ting som påvirker kundenes regninger.
Mer fornybar kutter gassbehov
For Storbritannia har Carbon Brief sett på hvordan mer fornybar kraftproduksjon og raskere innføring av en teknologi som varmepumper virker inn på gasskonsumet.
Oversatt til antallet LNG-laster Storbritannia har behov for i sitt energisystem, utgjør den siste fornybar energi-auksjonen 88 LNG-laster frem til 2030, mens fem millioner «ekstra varmepumper» ville betydd 44 LNG-laster. Dersom petroleumsnæringen i Storbritannia skulle få gjennomslag om litt mer leting etter mer gass på britenes sokkel, vil det i 2030 kunne utgjøre 14 LNG-laster.
For sammenlikningens skyld er antallet LNG-skip ut fra Melkøya omkring 90-100 i et vanlig år.
Poenget er følgende: Mer fornybar energi, både i kraftproduksjon (sol- og vindkraft) og i sluttbruk (varmepumper) er en mye mer effektiv reduksjon av britenes importavhengighet enn litt mer gass fra en sokkel som er i ferd med å tømmes.
Den fornybare energien utgjør en permanent innsparing. Med mer vind- og solkraft i Storbritannia så dempes behovet for LNG-import hvert år i anleggenes levetid. Det betyr behov for færre LNG-skip, mindre kostbar og energikrevende «ompakking» av gass til LNG – og for britenes del at færre penger sendes til Qatar eller USA som betaling for importen.
Varmepumper og elbiler kutter fossilbehov
I Europa har utbyggingen av fornybar energi gått rimelig fort de siste årene, mens man har vært senere til å innføre teknologi som reduserer behovet for fossil energi i sluttbruk. Salget av varmepumper har gått tregere enn forventet, mens elbilsalget ikke har skutt virkelig fart.
Dette er to teknologier som kutter fossilavhengigheten gjennom forbrukernes valg. Men nå er varmepumpesalget på vei opp etter en dump, og elbilandelen i nybilsalget er i en økende trend. Mens varmepumper reduserer behovet for gass, reduserer elbiler behovet for olje i transportsektoren.
Skyter skiftet fart?
Logikken bak overgang fra en fossil til en fornybar energiøkonomi burde vært opplagt – fordi gevinstene er så store. Dette er ikke nytt. Men ved hver slik krise som oppstår, er spørsmålet: Hvordan kan den brukes?
Får vi nå politikk som skalerer teknologiene som kan redusere og fjerne bruk av fossil energi? Eller kommer det forsøk på å sette plaster på såret gjennom avgiftsreduksjoner på fossil energi, uten at problemene angripes ved roten?
Forhåpentligvis vil mange land bruke denne krisen til å fremme investeringer – både i husholdninger og næringsliv – som gjør noe med grunnproblemet, nemlig avhengigheten av fossil energi.
