Etter en rekke utspill om å «utvikle, ikke avvikle» den norske petroleumsnæringen, kan det virke som at Arbeiderpartiet har tatt innersvingen på høyresiden i å være de sterkeste tilhengerne av olje og gass.

Nå får de kamp om å være mest ivrig. Frp har allerede åpnet for å lete i den nordre delen av Barentshavet, helt oppe ved iskanten.

I intervju med Energi og Klima forsvarer Høyre-politiker Aleksander Stokkebø norsk gass fra Barentshavet som en uunnværlig del av løsningen på Europas energiproblemer. Selv etter at EU-kommisjonen har bekreftet at de ønsker et moratorium på olje og gass i Arktis.

– Europa vil trenge mye energi også i fremtiden. Samtidig ser vi at det er langt opp til 100 prosent fornybar. Selv i scenarioene der EU når klimamålene, vil det fortsatt være innslag av olje og gass, sier Stokkebø.

Han argumenterer også med at 30 prosent av gassen EU kjøper fra Norge allerede kommer fra “Arktis”. Det er i dag kun gassfeltene Snøhvit i Barentshavet, og noen få felt i Norskehavet som Aasta Hansteen, som i praksis ligger over polarsirkelen. Andre definisjoner av Arktis inkluderer større deler av norsk sokkel.

FNs klimapanel har siden 2023, og Det internasjonale energibyrået IEA siden 2021, advart mot at nye olje- og gassprosjekter vil gjøre det umulig å nå klimamålet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader over gjennomsnittet for førindustriell tid. Det innebærer stigende havnivåer, mer ekstremvær og forstyrrelser i landbruket.

«Demokratisk» gass med lavere utslipp

Regjeringen åpnet i januar for å øke letevirksomheten i Barentshavet, og å bygge et gassrør mot nord dersom funnene tillater det. Begrunnelsen er i stadig større grad sikkerhetsrelatert: Russlands krig mot Ukraina, USAs truende oppførsel, og blokkeringen av Hormuzstredet har avdekket Europas avhengighet av importert fossil energi.

Denne tankegangen deler Stokkebø, som sitter i energi- og miljøkomitéen på Stortinget.

– Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina og Putins manipulasjon av de europeiske gassmarkedene, er det tydeligere enn noen gang at stabil energiforsyning fra en demokratisk partner som Norge er selve fundamentet for europeisk sikkerhet.

«En stabil back-up»

I møte med den gryende energikrisen i Europa har blant annet EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen lovet å øke innsatsen for å bygge ut «ren» energi i Europa. Det inkluderer atomkraft. Men import av fossil energi må fases ut, ifølge kommisjonen.

Likevel kommer det til å trengs gass for å stabilisere energiforsyningen med etterspørselen, påpeker Stokkebø:

– Europa har noen veldig ambisiøse mål om å bygge opp mer fornybar energi, som sol- og vindkraft. Da trenger du en stabil back-up som kan stabilisere når vinden ikke blåser, eller solen ikke skinner.

– Da er spørsmålet: hvem skal levere den? Nå ser vi at Europa inngår avtaler med Algerie, Aserbajdsjan, Qatar og USA. Flere av de landene er i kategorien autoritære regimer, og de resterende har mye høyere utslipp ved produksjon enn oss. Så det er klart at Norge er det landet som er best posisjonert til å levere naturgass til Europa.

Diversifisering

Von der Leyen og hennes energikommissær Dan Jørgensen har i møte med forsyningskrisen for olje og gass beroliget europeere med at EUs energiforsyning er langt mer diversifisert i 2026 enn i 2022. Det vil si at det er mindre risiko for at det plutselig mangler gass i Europa.

Dermed er det usikkert om EU i fremtiden vil avhenge av Norge for en stor andel av sin gassforsyning.

– Diversifisering er viktig for Europa. Men urolighetene vi nå ser i verden, understreker viktigheten av å i enda større grad levere fra norsk sokkel, som har mer geografisk nærhet til Europa, og hvor produksjon og transport skjer gjennom alliert farvann. Det er en fordel også sikkerhetspolitisk, svarer Stokkebø på den usikkerheten.

Ny infrastruktur utsatt for trusler

Blant forklaringene på et europeisk ønske om diversifisering, finnes sikkerhetsrisikoen som kan komme mot energiinfrastruktur. Høyre-mannen fra Stavanger erkjenner at det ikke er problemfritt å bygge store oljerigger rett på grensen til en aggressiv stormakt.

– Vi skal ikke være naive. Det er sikkerhetsutfordringer knyttet til all aktivitet på norsk sokkel, men óg i Norge som sådan. Russland og stormaktene har interesser her, som de også har i andre regioner, sier Stokkebø.

Likevel kan det være positive effekter for sikkerheten, mener han.

– Premisset kan ikke være at vi skal slutte å ha økonomisk aktivitet på norsk sokkel og i nordområdene fordi Russland ønsker det.

– Det bidrar faktisk til å øke den totale forsvars- og beredskapsevnen vår i nordområdene at vi har øyne og øre både i luften, på bakken og til havs.

Torsdag forsvarte energiminister Terje Aasland (Ap) norsk olje og gass i Barentshavet i et svar til partileder Guri Melby i Venstre. På Facebook gikk også statsråden ut mot kritikken om at det er en stor risiko knyttet til å bygge ut olje og gass i Barentshavet.

– Dersom man lar være å bygge fordi noen kan angripe, sier vi indirekte at trusler virker, at press lønner seg, og at vi trekker oss ut hvis risikoen øker. Slik kan vi ikke ha det, skriver Aasland.

Domstoler kan sette foten ned

Selv om Norges tre største partier er samstemte i at mer olje og gass er fremtiden, har det nylig kommet flere beslutninger fra Borgarting lagmannsrett, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og Den internasjonale domstolen ICJ, som kan sette en stopper for det.

EMD konkluderte i fjor høst med at olje- og gassprodusenter må levere konsekvensutredninger ikke bare for produksjon av olje- og gass, men også forbrenning etter salg. Dersom konsekvensene går utover menneskerettigheter som retten til liv og retten til et levelig miljø, kan det ligge et ansvar på staten for å nekte lisens.

Stokkebø mener ikke dette nødvendigvis er et hensyn som skal stå i veien for norsk olje- og gassaktivitet.

– Det er opp til norske myndigheter å forvalte norske naturressurser. Det har vi full råderett over.

– Det som haster å fase ut i europeisk og global kontekst, er å fase ut forbrenning av olje og gass, sier han.

– Så du mener at vi ikke nødvendigvis må følge vedtak fra domstoler som forbyr olje- og gassprosjekter fremover?

– Nei, nei, nei. Uten å kommentere konkrete dommer og rådgivende uttalelser over bordet nå, er vi selvfølgelig opptatt av å bevare rettsstaten og å følge den til enhver tid gjeldende rett. Spørsmålet om grundige konsekvensutredninger for klima og miljø er viktig.