Krisen rundt Iran skaper sterk bekymring for energisikkerhet og energipriser i Europa. Stengingen av Hormuzstredet og Qatars LNG-anlegg kommer på verst mulig tidspunkt for kontinentet.

Målet har lenge vært å få ned energiprisene. Nå går de i motsatt retning.

Mandag var den globale oljeprisen på 102 dollar fatet, nær en dobling sammenliknet med prisen for bare få måneder siden. Spottprisen for gass i EU ligger på 61 euro per megawattime, også en dobling.

Det slår direkte inn i strømprisene og energiprisene. I Italia og Tyskland har prisen for grunnlaststrøm økt med 45 prosent til rundt 160 euro per megawattime, ifølge kredittbyrået Fitch Ratings. I Norge var bensinprisen på 27 kroner literen mandag ettermiddag.

Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til hvor lenge konflikten vil vare. Uttalelser fra USAs president Donald Trump mandag kveld bragte prisene ned igjen. Blant annet hevder presidenten at den iranske marinen er utradert og at det amerikanske forsvaret driver med minerydding i Hormuzstredet.

Her er de viktigste implikasjonene og tiltakene som nå diskuteres i Europa.

1. Norge taper potensielt mer enn vi tjener

På kort sikt vil Norge tjene på høyere energipriser.

– På kort sikt vil jo Norge tjene uhorvelig mye penger, sier NUPI-forsker Indra Øverland, som leder Senter for energiforskning ved instituttet.

– Norsk gass vil stige veldig i verdi i Europa, som jo stort sett er der vi selger den.

Men det er ikke bare godt nytt. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) advarte mot å konkludere med at krigen i Midtøsten nødvendigvis er økonomisk gunstig for Norge.

Han peker på at Norges økonomi i større grad påvirkes av utviklingen i finansmarkedene enn av oljeprisen alene.

– En varig økning i oljeprisen på 10 prosent er lik 400 milliarder kroner i økt formue for Norge. En varig nedgang i aksjekursene og prisen på de verdipapirene vi investerte i her, det er en nedgang på 2000 milliarder kroner. Fem ganger så mye.

Det er likevel for tidlig å si akkurat hvordan dette regenestykket vil se ut, som vil komme an på utviklingen i energiprisene og aksjemarkedene.

2. EU er bedre stilt enn i 2022

I Brussel er møteaktiviteten høy. Ikke siden energikrisen i 2022 har det vært like hyppige møter om energisikkerhet.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen samlet også EUs handlingsgruppe for energi til krisemøte fredag.

– I dag er Europas energisystem renere, mer diversifisert og langt mer stabilt enn for bare noen få år siden. Hendelsene i Midtøsten er en påminnelse om risikoene ved å avhenge for mye av fossile brennstoffer, skrev von der Leyen på Bluesky etter møtet.

Likevel er Europa fortsatt sårbart.

– Rundt 58 prosent av energien EU bruker er importert, og omtrent 90 prosent av gassen kommer utenfra. Det gjør Europa svært følsomt for geopolitisk uro og prissjokk på globale markeder, sier energianalytiker Marin Gillot i tankesmien Strategic Perspectives.

Ifølge Gillot illustrerer dagens situasjon hvorfor EU forsøker å redusere fossilavhengigheten.

– Når spenningen øker globalt, reagerer gassprisene i Europa nesten umiddelbart. Det skyldes at brenselet er importert og priset på internasjonale markeder.

3. Fare for russisk fossilrevansj

Noen frykter også at krisen kan åpne for økt import av russisk energi, slik blant annet energiminister Terje Aasland (Ap) luftet under et arrangement forrige uke.

EU har vedtatt å fase ut russisk olje og gass innen sommeren 2027, men flere kontrakter løper fortsatt. I februar 2026 kjøpte aktører i EU hele volumet av flytende gass fra Russlands LNG-anlegg på Yamal-halvøya.

Øverland mener utviklingen er vanskelig å forutsi.

– Men det er ikke et “ja eller nei”-spørsmål. Flere EU-land får jo fremdeles LNG fra Russland. Krisen i Midtøsten og prisøkningene kan gjøre at det presses på for mer import.

Samtidig kan krisen gi motsatt effekt på lengre sikt. Øverland mener Europa allerede burde ha reagert kraftigere etter energikrisen i 2022.

– Krigen og invasjonen av Ukraina koster Europa så sinnsvakt mye penger på flere plan. Nå viser situasjonen i Iran at dette er et gjentakende problem og olje- og gasspriser er ekstremt sårbare for konflikter. Det har vi egentlig alltid visst, men å få det demonstrert så tydelig i den nåværende situasjonen med mye billigere utstyr for fornybar energi og elektrifiseringen, kan gi en ny dytt til utviklingen.

4. Fare for klimarevansj

I møte med høye energipriser har en rekke statsledere og bedriftstopper bedt om at det gjøres endringer i EUs klimakvotesystem, ETS.

Kvotesystemet setter en pris for utslipp av klimagasser, og har nå gått inn en fase der industrien faktisk må betale, og ikke lenger får tildelt gratiskvoter.

Blant landene som er aller mest frempå i å ville lempe på ETS er Giorgia Melonis Italia.

Etter Iran-krisen har Melonis energiminister Adolfo Urso gjentatt ønskene om å sette hele ETS på pause – altså ikke kreve noen kvotekjøp, inntil videre. Det vil i praksis gjøre det litt billigere å produsere strøm med gass eller olje.

Mange kritiske stemmer påpeker at det er nettopp gass og olje i energimiksen som fører til prisøkningene, og at det dermed ikke er lurt å ytterligere insentivere til å brenne fossile drivstoffer. Det blir litt som å tisse i buksa for å holde varmen.

– Det kan godt gi lettelser på kort sikt, men det vil også utsette overgangen vekk fra fossile brensler. Det risikerer å etterlate Europa i sin avhengighet av importert energi, og eksponering for nye prissjokk, sier Gillot.

5. EU avventer prisstyring

EU-landene har også mulighet til å gripe direkte inn i energimarkedet.

Dette kan skje dersom strøm- eller gassprisene overstiger 2,5 ganger gjennomsnittet de siste fem årene, og situasjonen forventes å vare i mer enn seks måneder.

Foreløpig er prisene ikke høye nok til at dette utløses.

I Brussel diskuteres også om man bør endre det såkalte merit-order-systemet, der gass ofte setter strømprisen i Europa.

Gillot mener det vil være en feil løsning.

– Rekkefølgeprinsippet er en effektiv prismekanisme under normale markedsforhold, fordi det forutsetter investeringer i avkarbonisering i kraftsektoren. Når eksterne sjokk oppstår, kan imidlertid prisene stige raskt, siden fossile brensler fortsatt setter marginalprisen.

– Langsiktige kontrakter, forbrukerbeskyttelsesmekanismer og raskere avkarbonisering er de strukturelle løsningene på denne utfordringen.

6. Strategiske oljereserver kan tas i bruk

EU har også betydelige strategiske energireserver.

Gasslagrene var i starten av mars fylt opp til 43 prosent. Kommisjonen forventer at nivået vil falle til rundt 30 prosent innen slutten av oppvarmingssesongen. Siden 2023 har kommisjonen hatt evnen til å koordinere innkjøp av gass gjennom den såkalte AggregateEU-mekanismen.

EU-kommisjonens talsperson Anna-Kaisa Itkonen sier at alle medlemslandene er pliktige til å ha strategiske oljereserver som tilsvarer 85 til 90 dagers forbruk.

– Det er ingen nært forestående mangel på olje i Europa, sier hun.

G7-landene diskuterer samtidig å frigjøre strategiske oljelagre etter anbefaling fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

7. EU forsøker å sikre mer gass

På kort sikt handler mye av EUs strategi om å sikre tilstrekkelig gassforsyning.

Etter bortfallet av russisk gass har importen i stor grad blitt erstattet av norsk rørgass og amerikansk LNG.

Muligheten for å øke leveranser fra USA og Norge vil være et sentralt tema i EUs energihandlingsgruppe.

Men potensialet er begrenset.

Equinors LNG-anlegg på Melkøya står allerede for rundt åtte prosent av EUs LNG-forbruk og opererer på maksimal kapasitet.

Norges energiminister Terje Aasland har også sagt at det er lite rom for å øke norsk gassproduksjon på kort sikt.

EU forsøker derfor også å sikre mer gass fra land som Aserbajdsjan og Algerie.

8. Mer fornybar energi

På lengre sikt peker både eksperter og EU selv på én løsning: mer elektrifisering og fornybar energi.

Strategic Perspectives har foreslått en plan som kan øke elektrifiseringsgraden i Europa til 51 prosent innen 2040.

Dersom utbyggingen av fornybar energi øker fra rundt 70 gigawatt ny kapasitet per år til 80 gigawatt, kan målet nås.

Dette vil samtidig redusere behovet for gassimport.

– Jo mer Europa elektrifiserer økonomien og produserer energi hjemme, desto mindre sårbare blir vi for geopolitisk uro, sier Gillot.

Øverland mener også dagens krise kan gi ny fart i energiomstillingen.

– Dette blir enda tydeligere nå. Prisen på solskinn og vind er helt upåvirket av det som skjer i Ukraina og i Midtøsten. De er fortsatt helt gratis. De som har investert i solkraft i europeiske land som Tyskland, Nederland og Spania, tjener enda mer på det nå. Nedbetalingstiden på anleggene faller nå som gassprisen stiger. Vi har allerede sett at det er veldig lurt å investere i fornybart. Den lærdommen tror jeg kanskje kan sette seg litt dypere nå.

9. Lavere strømavgifter vurderes

Flere EU-land vurderer også å redusere skatter og avgifter på strøm for å stimulere elektrifisering.

Energikommissær Dan Jørgensen har oppfordret medlemslandene til å gjøre dette, og kommisjonen vil gjenta oppfordringen på toppmøtet i Brussel 19. mars.

Gillot støtter dette initiativet.

– I mange EU-land i dag er strøm fremdeles mer beskattet enn det gass er. I gjennomsnitt ble strøm beskattet 40 prosent mer enn gass i 2023. Det blir viktig fremover å sørge for at elektrifisering ikke blir straffet av for høye skattenivåer sammenliknet med gass.