Den tidligere klima- og miljøministeren er overbevist om at lettelser i ETS er feil medisin for de konkurransemessige utfordringene Europa møter i dag.

– Europa har høye energipriser fordi de er avhengige av gass og fossile ressurser og importert dyr LNG fra USA. Det gir høye priser, sier han.

– Det er bare å kikke på nordiske land, som har lave strømpriser. Vi har lave priser fordi energimiksene våre domineres av fornybar energi. Spania og Portugal, som har satsa enormt på fornybar, har lave priser. Mens de landene som står fast i avhengighet, særlig til gass, har høye priser, understreker han videre.

Logisk brist

Kraftsektoren kuttet utslipp med nesten 30 prosent mellom 2013 og 2022, etter å ha mistet tilgangen på gratiskvoter. Samtidig mottar industrisektoren gratiskvoter for 90 prosent av sine utslipp. Mellom 2013 og 2022 kuttet industrien kun utslipp med 9 prosent, mens de mottok kvoter til en verdi av 39 milliarder euro.

Det er i dag planlagt at frikvoter skal fases ut med et kutt på 2,5 prosent i 2026, og forsvinne helt i 2034. Utfasingen er planlagt å skje i sammenheng med innfasing av karbontollen CBAM, som trådte i kraft i starten av 2026, og gir europeisk industri beskyttelse fra utenlandske konkurrenter som ikke betaler for sine utslipp.

For Solhjell er det en logisk brist i å fremstille endringer i utfasingen av ETS som krisehjelp til industri som sliter.

– Å gjøre ting med kvotesystemet etter 2030 er heller ingen umiddelbar hjelp til industrien. Det eneste det gjør, er å skape usikkerhet for framtida, sier han.

Han mener den eneste veien til konkurransekraft er å satse på fornybar og utbygging av nett.

– Europas vei til lavere priser er å bli kvitt avhengigheten av dyr fossil energi, og bygge opp egen fornybar energi og nett til å transportere den. Karbonprising er en mekanisme for å få det til å skje, sier Solhjell.

Vil bli som å subsidiere gass

Et annet tiltak som har blitt luftet av kommisjonspresident Ursula von der Leyen er å endre på prismekanismen for strøm i Europa, det såkalte “merit-order”-systemet.

Systemet går ut på at det er det den siste strømleverandøren som fyller etterspørselen som setter strømprisen iet prisområde. Først selges den billigste kraften, så selges den dyrere kraften, helt til behovet for strøm er fylt. Deretter settes spotprisen til samme nivå som den dyreste produsenten som forsyner kraft inn i systemet. I mange tilfeller er dette gasskraftverk, som kan tilpasse produksjonen etter behov.

Det gjør at strømprisen er ekstremt sensitiv for utslag i gassprisen, selv om gass står for en relativt liten andel av strømproduksjonen i Europa.

I 2025 kostet fornybar strøm i gjennomsnitt 24 euro per megawattime, mens strøm fra gass i gjennomsnitt kostet 100 euro per megawattime.

Å endre på systemet vi har i dag vil derimot innebære at man “subsidierer” gass, sier Solhjell:

– (Merit-order-systemet) eret design som har vist seg godt fordi det utløser investeringer og tar tak i problemet. Du har noe som er høyt priset. Og så utløser den mer investeringer i noe som er billigere, og bidrar til omstilling. Det ville være veldig rart nå om vi skulle begynne å subsidiere gass, som er det vi vil gå vekk fra.