EUs klimakvotesystem ETS setter krav til industrien om å kutte utslipp, eller betale.

Nå som mange bedrifter har kuttet utslipp, og EU nærmer seg sitt klimamål for 2030, har kvotene blitt dyrere. Prisen nådde nærmere 90 euro per tonn CO₂ i januar, etter å ha ligget nede på 61 euro per tonn i mars i fjor.

Så begynte angrepene på ordningen. Først ba sentrale industribedrifter om å gjøre endringer i ETS. Kilder i EU-kommisjonen har opplyst om at man vurderte å forlenge ordningen med å gi gratis kvoter til bedrifter som ikke har kuttet utslipp.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og Østerrikes forbundskansler Christian Stocker kastet seg på, og antydet at de ville ha store endringer i ETS.

«Kronjuvel»

Kvotesystemet henger sammen med en rekke andre klima- og industritiltak som for eksempel EUs karbontoll (CBAM), kvotesystemet for oppvarming og transport (ETS 2), samt innsatsfordelingen (ESR) og rammeverket for skog og arealbruk (LULUCF).

Norge har deltatt i ETS siden 2008, og håper å bruke et overskudd fra kvotemarkedet til å dekke underskudd i enten ESR eller LULUCF. Mange beskriver systemet som en «hjørnestein» eller «kronjuvel» i klimapolitikken.

Uttalelsene til Merz fikk umiddelbar effekt da prisen på ETS-kvoter stupte til rundt 72 euro på en uke.

Italiensk sjokk

Men ingen har gått så langt som italienerne. På vei inn til et møte i Brussel torsdag, sjokkerte Italias industriminister Adolfo Urso:

– ETS, slik det nå er innrettet, er ingenting mer enn en avgift, en toll på energiintensive bedrifter.

Han fortsatte:

–  Det er nødvendig å gjøre en grundig revidering. For at det skal kunne gjøres ordentlig, så må ETS settes på pause inntil en reform er gjennomført.

Kvoteprisen sank ytterligere til under 70 euro rett etter Ursos kommentarer.

Italias regjering venter heller ikke på at ting skal skje på europeisk plan. Nylig kunngjorde Giorgia Melonis høyreradikale ministerråd at de vil kompensere gasskraftverk for kostnadene deres knyttet til kvotekjøp gjennom ETS.

Med andre ord vil de nulle ut insentivene til å kutte utslipp. Det gjør at det blir mindre insentiver til å bytte til solkraft eller vindkraft.

EU-kommisjonen har varslet at de vil granske forslagets juridiske holdbarhet. ETS-direktivet utelukker i prinsippet tildeling av statsstøtte til kvotepliktige kraftverk.

Energipriser i fokus

Forslagene kommer i en tid der europeiske ledere jobber frenetisk med å øke kontinentets økonomiske konkurransekraft, og redusere energiprisene.

Andre tiltak som å få medlemslandene til å kutte skatter og avgifter på energi, har blitt møtt med lunken entusiasme. EU-kommisjonens forslag til en ny nettpakke har også møtt kraftig motstand.

Det kypriotiske formannskapet i rådet har i sitt siste utkast til nettpakken strøket et forslag om å bruke flaskehalsinntekter til å finansiere strategiske nettprosjekter.

Senterpartiet og Rødt har allerede tatt til orde for å avvise pakken her i Norge på grunn av forslaget fra kommisjonen, men det ser allerede ut til å forsvinne i forhandlingene med Rådet og Parlamentet.

Nordisk motoffensiv

Den italienske offensiven mot ETS faller ikke i smak i hele Europa.

– Jeg blir ikke lett sjokkert, men Italias siste handlinger mot ETS går mot kjernen i den industrielle transformasjonen som vi må få til i Europa, sier Ursula Woodburn, som er direktør for Cambridges Institutt for bærekraftig ledelse.

Frankrikes president Emmanuel Macron og Danmarks Mette Frederiksen har åpnet for at det kan gjøres endringer i ETS, men advart mot å svekke klimapolitikken.

– Det vil være en strategisk feil å si at konkurransekraft krever at vi gir opp klimapolitikken, sa Macron på toppmøtet ved Alden Biesen slott i midten av februar.

Denne uken sendte lederne for de fire nordiske næringslivsorganisasjonene, deriblant Ole Erik Almlid i NHO, et brev til kommisjonspresident Ursula von der Leyen og klimakommissær Wopke Hoekstra. Der tar de ETS i forsvar.

«I over to tiår har ETS spilt en nøkkelrolle som et markedsbasert og teknologinøytralt verktøy, og har fordret investeringer, redusert karbonlekkasjer, støttet innovasjon og modernisering på tvers av energisektoren gjennom egne finansieringsordninger», heter det i brevet.

«Enhver svekkelse av ETS kan betraktelig redusere ikke bare fremtidige initiativer, men også leveligheten i eksisterende og planlagte tiltak», advarer næringslivslederne.

De mener en svekkelse av ETS vil sette investeringer på spill, og skade EUs konkurransekraft og bærekraftighet.