– Deltakerne understreket at Algerie forblir en viktig og stabil leverandør til Europa, og uttrykte ønsker om en økning i investeringene i petroleumssektoren i Algerie, heter det i en felles uttalelse fra den algeriske regjeringen og EU-kommisjonen.

EU-kommissær Dan Jørgensen rettet en stor takk til Algerie for et «nært samarbeid» innen energifeltet.

– Dette møtet kommer på rett tidspunkt, fordi vi i Europa nå reduserer avhengigheten vår av russisk gass. Algerie er allerede en stor og viktig partner for oss når det kommer til gass, men det blir en enda viktigere partner i fremtiden, sa Jørgensen på pressekonferansen etter dialogen.

Jørgensen la også fram planer om å videreutvikle kraftforbindelsene mellom EU og Algerie, og samarbeid om produksjon av hydrogen.

– Algerie har et enormt potensial, sier Jørgensen.

Dialogen avholdes en gang i året, på samme måte som at Norge og EU har en energidialog hvert år i november.

Strider med klimamål

Uttalelsen strider direkte med Jørgensens tidligere mantra om å redusere avhengigheten av olje og gass fra alle partnere.

– Det vi har sagt er at industrien vår fremdeles trenger gass for de kommende årene. Det tar vi med oss når vi jobber med å diversifisere energiimporten vår. Algerie er en viktig partner i denne sammenhengen, sier talsperson for energi i kommisjonen, Anna-Kaisa Itkonnen.

Hun kan ikke svare på spørsmål om hva slags investeringer som vil følge av Jørgensens besøk til Algerie.

–  Dette er noe våre eksperter jobber med sammen med sine algeriske kolleger, sier Itkonnen.

Samtidig er enhver investering i ny olje- og gassinfrastruktur i strid med uavhengige ekspertanalyser. FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået IEAs har begge slått fast at det ikke er forenlig med ny olje og gass dersom man skal nå klimamålet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Fjerde største leverandør

Det går to gassrør fra Algerie til Spania, og et til den italienske øyen Sicilia. De siste årene har import fra Algerie stått for om lag 14 prosent av EUs gassetterspørsel, viser tall fra kommisjonen og gassoperatørenes organisasjon Entso-G.

Til sammenlikning står norsk gass for litt over 33 prosent av EUs etterspørsel.

Alternative partnere som Norge, USA, Algerie og Qatar har den siste tiden blitt viktigere for EUs gasstilbud, i takt med at russisk gass fases ut.

Samtidig har en rekke politikere uttrykkt bekymring for at EU nå er i ferd med å erstatte avhengigheten av russisk gass med en avhengighet av amerikansk gass.

Klimaomkamp kan gi åpning

Uttalelsene kan gi en pekepinn på EUs holdning til nye olje- og gassprosjekter andre steder. Den norske regjeringen har den siste tiden presset på overfor både kommisjonspresident Ursula von der Leyen og EUs utenrikssjef Kaja Kallas for å skrote uttalelser om et moratorium på olje og gass i Arktis.

Arbeiderpartiregjeringen ønsker å utvikle petroleumssektoren i Barentshavet, der det er uutforskede og uutnyttede olje og gassressurser. Men flere analytikere har påpekt at slike prosjekter ikke vil ha et marked, dersom EU når klimamålene sine.

En utvikling som kan bli viktig i denne sammenhengen er at flere land som Tyskland og Østerrike har åpnet for å reformere EUs klimakvotesystem ETS. Det kan åpne for en større plass til olje og gass i energimiksen også etter 2040.

Andre land, som Frankrike og Sverige, har vært mer skeptiske til å reformere ETS og dermed bremse utfasingen av olje og gass i EU.

– Det er å tisse i buksa for å holde varmen, sier den svenske europaparlamentarikeren Emma Wiesner til Politico.