Fransk-tysk tautrekking splitter Europa i søken etter økonomisk makt
Da EUs rådspresident Antonio Costa inviterte til en “uformell ledersamling” i et gammelt slott i Alden Biesen i Belgia denne torsdagen, var det for å legge til rette for fri drodling rundt temaet konkurransekraft.
På forhånd hadde en rekke toppledere samlet seg på hver sin kant for å forhåndsdrodle enda litt mer. Mange medier har skrevet om et blomstrende tysk-italiensk partnerskap, som døpes “Merzoni” (Merz + Meloni).
Det nye radarparet truer med å velte den tradisjonelle tysk-franske dominansen over europeisk politikk. Hele EU-prosjektet ble bygd opp med en ambisjon om å hindre en ny krig mellom Vest-Tyskland og Frankrike. Når de to landene snakker om konkurransekraft i dag, høres det nesten ut som ordkrig.
Konkurransekraft er et stort og svevende begrep. For noen, som den franske presidenten Emmanuel Macron, betyr det sterkere økonomisk sikkerhet, mer innovasjon og nye investeringer.
For andre, som den tyske forbundskansleren Friedrich Merz, betyr det forenkling av byråkrati, nye handelsavtaler, og ytterligere kursjusteringer i en klimapolitikk han frykter fører til nedleggelser i europeisk industri.
Klimaomkamp
Om det siste har Merz en rekke land bak seg. De går så langt at de åpner for å skrote hele EUs klimakvotesystem ETS. Merz er mer forsiktig, men ber om en reform.
Den franske presidenten Macron advarer på sin side mot å sette spørsmålstegn ved karbonmarkedet.
– Vi må beholde et karbonmarked, og ETS-systemet er veldig godt bygget opp. Jeg forsvarer vår grønne giv og vår klimapolitikk. Den må passe sammen med vår konkurransekraft, men det vil være en strategisk feil å si at konkurransekraft krever at vi gir opp klimapolitikken, sa Macron til pressen på vei ut etter møtet.
Ifølge kilder kjent med samtalenes innhold, varte diskusjonene om klimapolitikk lenge. Den franske delegasjonen skal ha opplevd at land som Tyskland sådde tvil om enigheten som hadde blitt oppnådd i oktober rundt klimamålet for 2040.
– Da vi ble enige i fjor høst, etter flere måneder med diskusjoner, om et klimamål for 2040, så var det etter å ha blitt enige om en rekke muliggjørende betingelser, som skulle gjøre det mulig å kutte utslipp uten å miste industri, sier en høytstående EU-diplomat til Energi og Klima.
Diplomaten viser til enigheten om å opprette en avkarboniseringsbank, om å åpne for bruk av internasjonale kvoter, og å ha en nødbrems for karbonopptak i skog.
– Men vi sto fast ved målet om netto null utslipp innen 2050, fordi det er viktig å ha en karbonpris, og å ha et system som leder investeringene mot utslippskutt.
Merz gjorde et forsøk på å glatte over uenigheten mellom de to blokkene.
– Det er viktig at vi har et system som reduserer CO₂-utslippene, sa han til pressen etter møtet.
Den tyske forbundskansleren gjentok et av Ursula von der Leyens vante budskap, og viste til at utslippene i EU har sunket med 40 prosent siden innføringen av ETS og at de økonomiske sektorene som deltar i kvotesystemet, har vokst med 74 prosent.
– Det viser at vi har det rette instrumentet, men vi må tilpasse det. Her er det uenigheter i Europa. Men kommisjonen skal komme med et forslag til tilpasninger, sa Merz.
Kommisjonen skal revidere ETS i løpet av våren og legge frem et forslag i juli. Dette var opprinnelig planlagt som en anledning til å justere systemet for å samsvare med klimamålene for 2040 og innfasingen av karbontollen CBAM, samt det nye kvotesystemet for transport og oppvarming, ETS 2.
Det blir altså en vanskelig jobb for kommisjonen å finne en enighet om de nye systemene.
Europeiske preferanser
Den fransk-tyske skilsmissen handler også om forskjellige syn på såkalt europeisk preferanse. Macron har jobbet hardt for at det skal være sterke krav til å kjøpe mer europeisk i den kommende “Handlingspakken for raskere industriutbygging” (Industrial Accelerator Act).
Macrons syn er at det skal settes et relativt høyt krav til hvor mye av et produkt som må produseres i Europa, og at dette skal gjelde i mange strategiske sektorer – som forsvar, romfart, bioteknologi og grønn industri.
Han forsvarer et snevert syn på hva som kan defineres som europeisk, helst bare de 27 medlemslandene, men med en åpning også for EØS-landene.
Tyskland og de nordiske landene har advart mot at dette er proteksjonisme, og vil koste mer enn det smaker. Tyske og nordiske økonomier er langt mer åpne, og importerer mer fra land utenfor Europa. Derfor har Merz bedt om at “Made in Europe” skal omdøpes til “Made with Europe”.
Striden handler om at Frankrike har mye å tilby Tyskland, og helst ikke vil konkurrere med sørkoreanske eller amerikanske produsenter av for eksempel atomkraftverk. Tyskland har en høy andel av gass i energimiksen og må bygge mye fornybar energi. Merz har åpnet for atomkraft igjen.
Ny energi
Nettopp dette med energi var ett av få samlende temaer på toppmøtet.
– Samtlige ledere var enige om at energiprisene må ned, og at elektrifisering er den beste langsiktige strategien for å styrke EUs strategiske autonomi, konluderte rådspresident Costa.
Det innebærer blant annet en rask behandling av EUs nye lovpakke for et mer sammenvevd energinett, Grids package.
– Energiprisene må ned. De har kommet ned siden energikrisen, men de er strukturelt for høye. Vi er for avhengige av fossil energi, og derfor trenger vi ny infrastruktur som kan gjøre at den billige fornybare energien går dit den skal når den trengs, sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen etter toppmøtet.
Hun oppfordret også medlemslandene til å redusere skattene og avgiftene på strøm, som defineres av medlemslandene, men står for en betydelig andel av energikostnadene.
Både Costa og von der Leyen ønsket å vise til at møtet ble en “gamechanger”, og kunngjorde ambisiøse planer for å omforme EUs indre marked til ett enkelt barrierefritt marked. For å komme dit kreves forenkling, lavere energiprser, mer handel, mer kontroll over teknologi og mer valgfri integrasjon mellom medlemsland.
Men så lenge den fransk-tyske motoren fusker, vil den europeiske integrasjonen og samordningen og økonomiske veksten forsinkes av krevende forhandlinger.
