Kilder i EU-kommisjonen opplyser til næringslivsavisen Handelsblatt at det planlegges for en saktere utfasing av gratiskvoter til industrien. Utfasingen er opprinnelig planlagt å begynne fra 2028 og være fullbyrdet innen 2034.

Bloomberg siterer kilder blant medlemslandenes ambassadører som indikerer at en stor gruppe østeuropeiske land ønsker lettelser for bedriftenes klimaforpliktelser.

Frykten for at industri skal flytte ut av Europa for å slippe omfattende klimakrav, har vært merkbar i Brussel den siste tiden. Dette blir et tema når EU-lederne samles til et uformelt toppmøte ved Alden Biesen slott i Belgia 12. februar.

En av kildene til bekymring er den planlagte økningen i kvotepris under EUs kvotesystem, ETS, i årene som kommer.

Norge har deltatt i ETS siden 2008, og endringene vil være relevante for norsk tungindustri på lik linje med industrien i EU.

Blant annet papirprodusenten Norske Skog har reagert kraftig på at de har mistet tilgangen på gratiskvoter verdt 100 millioner kroner årlig fordi de allerede har kuttet utslipp – og dermed ikke trenger kvotene - mens konkurrenter med langt høyere utslipp vil fortsette å motta gratiskvoter.

Frem til nå har bedrifter fått tildelt gratiskvoter for å hindre at bedriftene utkonkurreres av kinesiske eller indonesiske eller andre bedrifter, der det gjerne fyres med gass og kull.

Utfasingen av gratiskvoter er tenkt til å gå hånd i hånd med innfasingen av EUs karbontoll, CBAM, som øker prisen på import av varer med stort karbonavtrykk.

Mange bedrifter har investert i klimatiltak som elektrifisering, karbonfangst og -lagring og industrielle varmepumper for å betale så lite som mulig for utslippene.

Men fortsatt har flere vært misfornøyde og varslet om en nært forestående krise.

— Uten endringer står europeisk industri overfor et alvorlig problem, uttalte Markus Kamieth, som er toppsjefen for den tyske kjemigiganten BASF, til avisen Süddeutsche Zeitung i oktober.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har også uttrykt bekymring og lovet mer støtte til industrien. Slovakias statsminister Robert Fico har bedt om at ETS stanses, og Tsjekkias statsminister Andrej Babis vil ha sterkere regulering av priser.

Ropene har blitt hørt av beslutningstakerne i Brussel. I desember ble EUs ministerråd og parlament enige om en revisjon av kvotesystemet som vil tillate en mindre mengde med utslipp etter 2039, og at de skulle vurdere en slakere utfasing av gratiskvotene fra 2028. Eksperter har tidligere pekt på at kvotemarkedet i praksis vil være tomt i 2039.

Ifølge Handelsblatt kan EU fortsatt nå klimamålet på 90 prosent utslippskutt innen 2040, blant annet fordi det ble åpnet for bruk av internasjonale kvoter - at EU-land betaler for utslippskutt i land utenfor unionen, og godskriver det sitt utslippsregnskap. Men målet om netto nullutslipp i 2050 blir vanskeligere å nå.

En saktere utfasing av gratiskvoter innebærer blant annet at industrien får mer tid til å kutte utslipp, samtidig som markedene for utslippsfri teknologi – som hydrogen og karbonfangst og -lagring, trenger å modnes.