Presidentene i EUs råd og kommisjon var tirsdag i India for å feire signeringen av det som betegnes som verdens største frihandelsavtale.  

Avtalen har vært under forhandling i 20 år, og markerer et stort steg for EU som vender seg bort fra USA, og vil redusere avhengigheten overfor Kina. 

– EU og India skriver historie i dag, og fordyper forholdet mellom verdens to største demokratier. Vi skaper et frihandelsområde som rommer 2 milliarder mennesker, og vi vil begge tjene økonomisk, sier kommisjonspresident Ursula von der Leyen.  

– Denne avtalen bringer mange muligheter for Indias 1,4 milliarder innbyggere og mange millioner i EU, sier Indias statsminister Narendra Modi, som også har kalt handelsavtalen “alle avtalers mor”. 

Biler og sprit 

EU forventer at eksporten til India vil dobles. En del av dette vil være at EU over en overgangsperiode skal få eksportere opptil 250.000 biler til India i året med en tollsats på bare 10 prosent, ned fra 110 prosent. Av disse hvorav 160.000 blir biler med forbrenningsmotor, og 90.000 blir elbiler.  

Den europeiske bilindustrien har ropt varsku om synkende konkurransekraft de siste årene, og fikk før jul gjennomslag for at det planlagte forbudet mot salg av forbrenningsmotorer fra 2035 blir et mål om 90 prosent utslippskutt fra biler.  

Tollsatsene for vin og sprit reduseres fra 150 prosent til mellom 20 og 40 prosent avhengig av varetype. Vin- og spritprodusentene har tidvis stått overfor sterke tolltrusler fra USAs president Donald Trump, som har skapt usikkerhet.  

– Dette er bedre enn andre handelsavtaler inngått med India, som for eksempel EFTAs, sier en EU-diplomat til Energi og Klima.  

EFTA-landene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein inngikk en handelsavtale med India i mars 2024.  

Til gjengjeld for alt dette får India nedsatt tollen på flere viktige eksportvarer som klær og tekstiler, smykker og juveler, og medisiner.  

Mange landbruksvarer er unntatt fra handelsavtalen, men for kaffe, te og krydder blir det lavere priser.  

Ingen hull i karbonmuren 

Et spesielt vanskelig punkt i forhandlingene har vært indiske ønsker om å oppnå unntak fra EUs klimaregler, og særlig karbontollen CBAM.  

USA fikk gjennomslag for slike tilpasninger under sommerens handelsforhandlinger med EU i Turnberry.  

«Med tanke på amerikanske bekymringer om behandlingen av små og mellomstore bedrifter under CBAM, vil EU-kommisjonen forplikte seg til å skaffe ytterligere fleksibilitetsmekanismer i implementeringen av CBAM», het det i fellesuttalelsen fra forhandlingene.  

India ville gjerne ha noe liknende. Landets primære energikilde er kull, og med CBAM må importører av indiske varer betale for utslippene i India. Dette svekker indisk konkurransekraft, og i forkant av klimatoppmøtet i Belem gikk India hardt ut mot CBAM.  

– De har sett på det som en begrensing av suvereniteten deres. India er en tidligere koloni, og det sitter dypt i dem. De argumenterte med at de ikke kjempet for frigjøring for å bli underlagt noen andres regler nok en gang, forklarer en EU-diplomat.  

Kan dytte India mot eget kvotesystem 

Han er tydelig på at EUs klimaregelverk ikke var åpent for forhandling. Det blir heller ingen unntak fra avskogingsdirektivet, bærekraftsrapporteringsdirektivet eller aktsomhetsvurderingsdirektivet.  

For å hindre at CBAM blir et sårt punkt i fremtiden har EU forpliktet seg til å ikke innvilge unntak til andre land, og det skal holdes en teknisk dialog om detaljene. 

En mulig vei videre for India er gjennom utviklingen av et eget system for karbonprising, altså en indisk versjon av kvotemarkedet. Dette vil på sikt kunne redusere CBAM-avgiftene på indiske varer, ettersom de kalkuleres ut ifra utslippspris betalt i produksjonslandet.  

I tillegg til å ha holdt fast på CBAMs virkeområde, har EU forhandlet seg frem til en redusert kvote for stålimport.  

– Dette er et veldig godt resultat. India eksporter i dag 3,5 millioner tonn stål til EU. Under avtalen er dette redusert til 1,6 millioner tonn, forklarer EU-diplomaten.  

Ingen Paris-krav i handelsavtalen 

EU-kommisjonen lykkes ikke med alle sine målsettinger. Blant annet var det ikke mulig å binde India til å oppfylle sine forpliktelser i Parisavtalen.  

Igjen står noen løsere formuleringer som anerkjenner Parisavtalens relevans for handelsforholdet, og ønsker om å styrke klimasamarbeidet.  

India ratifiserte Paris-avtalen i 2016, og forpliktet seg til å kutte utslippsintensiteten, altså utslipp delt på brutto nasjonalprodukt, med 45 prosent innen 2030.  

Landet har ikke signalisert noen planer om å trekke seg ut av Parisavtalen, men EU har ønsket å legge slike forpliktelser inn i frihandelsavtalene sine for å styrke sikkerheten rundt den globale klimainnsatsen.  

Kan bli forsinkelser 

Handelsavtalen må nå behandles av medlemslandene i EU-rådet og av de folkevalgte i Europaparlamentet. Kommisjonen forventer at dette vil ta «noen måneder» i det minste, men ønsker en så rask enighet som mulig.  

Det er flere muligheter for at den behandlingen kan føre til forsinkelser. Etter omfattende bondeprotester og bekymringer om bærekraft, sendte parlamentet handelsavtalen med Mercosur til vurdering hos EU-domstolen. Den prosessen kan ta opptil to år.