Yara-sjefen ber EU-kommisjonen om å ikke rive ned «hjørnesten i klimapolitikken»
Europas viktigste gjødselprodusent har brukt 7 år for å kutte utslipp og forberede seg på EUs karbontoll. Det tok 7 dager for EU-kommisjonen å skape usikkerhet rundt hele innsatsen.
Yara-sjef Svein Tore Holsether og kolleger på vei inn til møte med EU-kommisjonen etter en krevende beskjed om at årevis med innsats kan ende opp med å bli forgjeves. Foto: Philippe Bédos Ulvin.
– Jeg har hatt mareritt om det som kan skje med Europa, sier Svein Tore Holsether for å sette tonen, og hentyder til frykten for industridød på kontinentet.
Yara-lederen er ofte i Brussel. Det er her rammebetingelsene han opererer i skapes.
Arbeidet med å sikre konkurransekraft har i mange år vært ensbetydende med å gjøre den norske gjødsel- og ammoniakkprodusenten grønnere. Hvis ikke, ville de blitt priset ut gjennom EUs klimakvotesystem ETS, som de globale konkurrentene ikke deltar i.
Overraskelse
Men 2026 startet med et av de verst tenkelige scenariene. I forbindelse med forhandlingene om EUs handelsavtale med Mercosur-blokken i Sør-Amerika, forlangte landbrukslandene Italia og Frankrike tilpasninger for sine bønder. Blant annet er prisen på gjødsel for høy, mener de. Så kom et forslag fra kommisjonen om å potensielt unnta gjødsel fra karbontollen CBAM.
Uttalelsen har senere blitt utdypet av kommisjonens talsperson, Ricardo Cardoso, som sier at et slikt unntak krever godkjenning av en ny klausul i CBAM-regelverket, som nå er til behandling hos rådet og parlamentet.
Likefullt skapte beskjeden bekymring.
– Det kom som en overraskelse, erkjenner Holsether, på vei til et møte med kabinettet til klimakommissær Wopke Hoekstra.
Kommisjonens forslag kan innebære at utenlandske produsenter ikke lenger vil måtte prise inn sine CO2-utslipp, slik de har måttet gjøre siden 1. januar.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Fritt Ord og Klimastiftelsen Umoe.
Kan ha investert milliarder for «ingenting»
Holsether og Yara har investert milliarder i å kutte utslipp for å styrke egen konkurransekraft, men dersom europeiske bønder kan kjøpe billigere gjødsel fra andre steder, vil det bli vanskelig å fortsette å investere i det grønne skiftet.
Den største investeringen Yara har gjort, er i karbonfangst og -lagring (CCS) ved en av fabrikkene i Nederland. Der skal det fanges 800.000 tonn CO2 i året, som skal lagres ved Northern Lights-prosjektet i Norge. Yara har investert rundt 200 millioner euro i prosjektet, som har planlagt oppstart i år.
Selskapet hadde også planer om å kutte 800.000 tonn i utslipp ved anlegget på Herøya utenfor Porsgrunn, men disse planene ble i 2024 lagt på is grunnet for høye kostnader. Et lite demonstrasjonsanlegg som kutter 41.000 tonn i året, ble åpnet samme år.
Så langt har de grønne investeringene bidratt til at Yaras utslipp per tonn produsert gjødsel har sunket med rundt 10 prosent siden 2020.
Samtidig er det snart slutt på frikvotene under ETS, som vil medføre ytterligere kostnader for Yara. I 2024 kunne Yara skrive av litt under halvparten av utslippene, 7 millioner tonn CO2, med slike gratiskvoter. Ordningen skal fases ut fra i år til 2030, og det er ventet at kvoteprisen vil ligge på godt over 100 euro per tonn CO2.
– Det viktigste med CBAM er at det skaper like konkurransevilkår for europeiske bedrifter, og muliggjør utslippskutt. Men det avhenger av at rammeverket er forutsigbart. Hvordan kan vi investere milliarder av euro i å kutte utslipp, hvis rammeverket ikke er til stede? spør Holsether, og advarer:
– Det blir ikke noe grønt skifte med røde tall.
Kan skape bekymring i andre sektorer
For Yara er situasjonen spesielt uforståelig, ettersom gjødsel er en av varegruppene som lettest passer inn i CBAM. Der hvor det er vanskelig å se hvor utslippene finner sted i verdikjeden for andre varegrupper som aluminium, stål eller kjemikalier, er dette lett for gjødsel. Dermed er signaleffekten for resten av europeisk industri svært uheldig, mener Yara-toppen, som også er NHO-president og sitter i styret for bransjeorganisasjonen for kjemisk industri, CEFIC.
– Dette er hjørnestenen for EUs klimapolitikk. Hvis vi ikke kan få til CBAM for gjødsel, der det gir mest mening å ha CBAM, så gir det ikke mening å ha det for andre varer. Mange selskaper ser til oss når de skal planlegge for fremtiden, sier Holsether, som nå vurderer å trekke grønne investeringer.
– Jeg kan jo ikke foreslå utslippskutt og store prosjekter for styret, når det er så mye usikkerhet, beklager toppsjefen.
Råder Stortinget til innlemmelse
Yara er en av Norges største bedrifter i markedsverdi, men Holsether foretrekker å se på Yara som en europeisk bedrift. Dermed hadde det vært en fordel at Norge var EU-medlem: for å bedre beskytte norske interesser i samtalene med kommisjonen.
– Sånn som verden er i dag, med utfordringene Europa møter, så ville jeg foretrukket at Norge hadde en plass ved bordet for å delta mer aktivt i politikkutformingen. Vi har en EØS-avtale, og det er viktig at vi hegner om den, men de siste årene har det vært en del usikkerhet.
Norge skal innføre CBAM fra 2027. Den norske CBAM-loven har nå vært til høring, og skal etter planen behandles av Stortinget før påske. Det er helt kritisk at den blir vedtatt, mener Holsether.
Altså må ikke bare gjødsel bli værende i CBAM, Norge må også inn.
– Hvis ikke, må vi vurdere å flytte produksjonen ned til Europa.