EU-kommisjonen vil stramme inn og utvide sin karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM), også kjent som karbontoll.

Det ble klart på onsdag, da kommisjonen la frem implementerende rettsakter og en revisjon av ordningen.

Det gjør de etter å ha konkludert med at dagens ordning har for mange smutthull. Den norske regjeringen, innlemmet frivillig CBAM i EØS-avtalen i fjor høst, under daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

I ettertid har regjeringen og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) også pekt på smutthull, sammen med for eksempel Norsk Hydro.

Endringene innebærer både en kraftig utvidelse av hvilke varer som omfattes, strengere krav til utslippsrapportering, og et midlertidig fond som skal skjerme europeisk industri mot karbonlekkasje.

Karbontollen ble også forenklet i oktober gjennom den såkalte omnibusen for bærekraft. Da ble terskelen for rapporteringsplikige importører hevet til de som importerer 50 tonn eller mer. Dette medførte at 180.000 selskaper ikke lenger er omfattet av ordningen.

Hindrer industridød

CBAM er EUs viktigste handelspolitiske klimatiltak. Ordningen skal sikre at importerte varer ilegges en karbonpris tilsvarende den europeiske produsenter betaler gjennom EUs kvotesystem (ETS).

Med dette vil unionen hindre at utslipp og industri flyttes ut av Europa når klimapolitikken strammes til.

– Erfaringene fra overgangsfasen har vist at systemet var for klønete og hadde for mange smutthull, sa EUs klimakommissær Wopke Hoekstra på pressekonferansen om endringene.

Forslaget om revisjon av CBAM er et viktig skritt mot et velfungerende CBAM. Det viser at Kommisjonen har lyttet til mange av bekymringene fra industrien. Likevel kreves det ytterligere analyser for å forstå den nøyaktige effekten av de foreslåtte endringene, skriver kommunikasjonssjef i Hydro, Halvor Molland, i en epost til Energi og Klima.

Han er særlig fornøyd med at aluminiumskrap som kommer fra produksjon, nå inkluderes. Men fremdeles gjenstår aluminiumsskrap etter forbruk. Hvis det ikke inkluderes, «vil halvparten av skraphullet forbli åpent og undergrave konkurranseevnen til europeisk industri», skriver Molland.

Utvides til 180 nye produkter

Det mest omfattende grepet er at CBAM fra 1. januar 2028 foreslås utvidet til rundt 180 nedstrømsprodukter, foredlede varer som produseres med mye stål, aluminium og andre innsatsvarer. Det gjelder blant annet maskiner og husholdningsvarer. Som for eksempel vaskemaskiner.

På forhånd var det råvareprodusenter for stål, aluminium, hydrogen, sement og gjødselprodusenter som var omfattet.

Bakgrunnen er at dagens CBAM kun dekker grunnmaterialer som stål og aluminium. Det har åpnet for at produksjon flyttes ut av EU for videreforedling, før ferdigvarer importeres tilbake uten karbonkostnad.

Ifølge EU-kommisjonen er 94 prosent av de nye produktene industrielle innsatsvarer med høyt metallinnhold.

Bransjenettstedet Carbon Pulse anslår at utvidelsen vil berøre rundt 7500 importører, noe som illustrerer hvor bredt endringene slår ut i europeiske verdikjeder.

Skrapmetall inn i beregningene

Kommisjonen foreslår også å tette et av de mest omtalte smutthullene i ordningen: behandlingen av industriskrap.

I dag regnes omsmeltet metallavfall som oppstår før sluttproduktet når markedet som utslippsfritt under CBAM. Samtidig betaler europeiske produsenter for utslippene gjennom EU ETS, fordi de allerede er priset inn i skrapmetallet.

Dette har gitt produsenter utenfor EU mulighet til å eksportere karbonintensivt aluminium til Europa uten CBAM-avgift.

Nå foreslår Kommisjonen at slikt skrap skal inngå i CBAM-beregningene for stål og aluminium, for å sikre likebehandling.

Strengere kontroll

Endringene innebærer også skjerpede rapporteringskrav og kontrolltiltak. Importører som ikke kan dokumentere utslipp pålitelig, kan bli pålagt ugunstige terskelverdier for CBAM-avgiften.

Kommisjonen får også mer makt til å gripe inn mot dokumenterte forsøk på omgåelse og feilrapportering.

Bakgrunnen er erfaringer fra overgangsfasen, der CBAM har vært i kraft som en ren rapporteringsordning siden oktober 2023. Importører som ikke leverer korrekte data, risikerer bøter på 50 euro per tonn CO₂.

Samtidig har mange bedrifter slitt med å tilpasse seg. En undersøkelse fra Deloitte viser at et flertall av spurte selskaper i Tyskland mangler oversikt over CBAM-kravene. Kommisjonen anslår de årlige administrative kostnadene til rundt 27 millioner euro.

Strid om strøm

Flere spørsmål gjenstår. Ett gjelder indirekte utslipp fra strømbruk i produksjonen av varer. For eksempel: Hvis stål produseres med kullkraft, er de indirekte utslippene høye, men dette prises foreløpig ikke inn i CBAM-avgiften.

Kommisjonen har bekreftet at slike utslipp kan inkluderes i CBAM i fremtiden. Men de knytter dette til en revisjon av en annen sak, ordningen for indirekte karbonkostnader. Det er dermed ennå ikke besluttet at indirekte utslipp skal inkluderes fra 2026.

Her står miljøorganisasjoner og deler av industrien mot hverandre.

Norsk Hydro advarer mot å inkludere indirekte utslipp før Europas kraftsystem er tilstrekkelig avkarbonisert.

«Dette mener vi er riktig tilnærming. Det nåværende systemet i ETS for kompensasjon av indirekte karbonkostnader er en langt mer effektiv mekanisme mot karbonlekkasje», sier kommunikasjonssjef Molland fra Hydro.

Miljøprganisasjonen Bellona mener full inkludering er nødvendig for at CBAM skal fungere etter hensikten.

Det er essensielt for at mekanismen skal fungere, sier Francesco Lombardi Stocchetti, rådgiver for bærekraft i Bellona Europa.

Gjennomslag for norske synspunkter

For Norge er utfallet av justeringsprosessen særlig viktig. Regjeringen besluttet allerede i statsbudsjettet for 2025 at Norge vil innføre CBAM som et frivillig samarbeid med EU, under den såkalte «protokoll 31» i EØS-avtalen.

Samtidig er tidspunktet for norsk iverksettelse fortsatt uavklart, og regjeringen opererer nå med 2027 som mål, altså et år senere enn EU.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ba kommisjonen om å utvide CBAM til flere nedstrømsvarer, inkludere skrapmaterialer og standardisere metodene for å beregne utslipp fra strøm i tredjeland.

– Dette er viktig for å hindre at produksjon flyttes ut av Europa for å unngå karbonkostnader, skrev han i innspillsbrevet sitt i august. Nå har han fått gjennomslag.

Møter motstand

CBAM møter fortsatt sterk motstand fra handelspartnere som Kina, India og Brasil.

Kina har bedt Verdens handelsorganisasjon vurdere ordningens lovlighet.

Samtidig åpner Kommisjonen for fleksibilitet overfor «betrodde handelspartnere», som Brasil. Dette frykter miljøbevegelsen og de grønne partiene i Europaparlamentet kan svekke ordningen.