Et tøffere EU – Handelskommissær Maroš Šefčovič vil at EU skal bruke mer toll og beskyttelsestiltak fremover
Samtidig vil handelskommissæren forsterke partnerskap med land som Ukraina, Norge og Canada.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic viser til beskyttelsestiltakene på ferrolegeringer som et eksempel på hvordan EU skal løse sine problemer med global handel og råvarer fremover. Foto: NTB/REUTERS/Hasnoor Hussain/File Photo
Onsdag la EUs handelskommissær Maroš Šefčovič frem den nye strategien til EU for økonomisk sikkerhet.
Den varme, vitsende fremtoningen til handelskommissær Maroš Šefčovič var en tydelig kontrast til det alvorlige innholdet i strategien: EU-kommisjonen ønsker å gjøre det lettere å være streng, og bruke tiltak som eksportkontroll, sanksjoner, beskyttelsestiltak og toll for å beskytte europeiske verdikjeder mot avhengigheter.
Det er kritisk at i dagens geopolitiske kontekst, så må vi styrke økonomisk sikkerhet, selv om vi er forsvarere av frihandel, sa Šefčovič.
Som eksempel på at EU er i gang viste han til tiltakene han nylig fikk gjennom for ferrolegeringer, og beskyttelsestollen på stål. Norge fikk ikke unntak for tiltakene for ferrolegeringer, men fikk unntak for stål.
Den nye strategien er sentrert rundt tre nøkkelord: Beskyttelse, partnerskap og promotering. Europeiske produsenter av kritiske råvarer og teknologi skal beskyttes. Tredjeland som kan gi mer diversifiserte verdikjeder, som Norge eller Brasil, skal knyttes tettere til EU.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Vil samordne medlemslandene
Strategien er særlig innrettet for å beskytte produsenter av avansert teknologi og grønn teknologi, prosesserte materialer, forsvars- og aerospace-sektorene, data, patenter og kritisk infrastruktur.
Eventuelle beskyttelsestiltak skal utformes slik at de minimerer skaden på nære økonomiske partnere, forklarer en av EUs toppdiplomater om planen.
Kommisjonen forsøker så godt den kan å unngå at medlemslandene legger ned veto mot tiltak og mottiltak i fremtiden, slik de gjorde da kommisjonen ville svare på USAs tollsatser tilbake i april.
Vi har allerede alle verktøyene, men vi må sikre at vi får brukt det fulle spekteret, når vi trenger dem, og akselerere arbeidet vi allerede gjør, sier toppdiplomaten.
Kommisjonen sto klar til å aktivere sin såkalte handelsbazooka, men fikk nei fra blant annet Tyskland og Frankrike, som ville beskytte henholdsvis bilindustrien og spritprodusentene.
Nå skal det utarbeides felles øvelser mellom de nasjonale ekspertene som tar for seg mulige kriser før de skjer. Dermed blir responsen mer samordnet. Rådgiverne for økonomisk sikkerhet fra medlemslandene skal også møtes mer jevnlig. I tillegg skal bedriftene involveres tettere i arbeidet gjennom en permanent rådsstruktur.
Nytt mineralsenter i 2026
Planen ble annonsert samme dag som en egen pakke for å forsterke EUs innsats med å sikre kritiske råvarer, Resource EU.
Visepresident for industri og grønn omstilling i kommisjonen, Stephane Sejourné, sier planen handler om å øke finansiering, forenkle konsesjoner, og legge til rette for felles offentlige anskaffelser.
Blant annet skal det opprettes et eget Senter for kritiske råvarer, som skal overvåke verdikjeder og sikre fellesinnkjøp inn til et eget lager. Prioriterte ressurser til senteret er eksempelvis skrapaluminium, sjeldne jordarter til permanente magneter og batterier.
Senteret skal være operasjonelt i løpet av 2026, sier Séjourné.
Kommisjonen har også lagt opp til at mekanismen for kriseinnkjøp på EU-nivå, IMERA, kan aktiveres ved spesielle tilfeller. Det er et forsøk på å øke makten kommisjonen sitter med.
Enighet om forbud mot russisk gass
Planene ble lagt frem samme dag som EU-parlamentet og EU-rådet ble enige om å forby russisk gass totalt fra 2027. Kontrakter som ikke er gjennom rørledninger, skal forbys fra midten av 2026.
Det markerer slutten på årevis med innsats for å koble EU fra russisk energi. Europeiske land har fortsatt å kjøpe russisk olje og gass for titalls milliarder euro siden Russland invaderte Ukraina i februar 2022.
Vil bruke ekstraordinær bestemmelse for å gi reparasjonslån til Ukraina
Kommisjonen har også foreslått en løsning på det såkalte reparasjonslånet til Ukraina – som vil sikre 210 milliarder euro i økonomisk støtte til å bygge opp ukrainsk infrastruktur og energi som har blitt ødelagt av Russland, ved å bruke russiske frosne midler i europeiske banker som garanti for lånet.
Tidligere forslag har møtt på belgisk motstand, ettersom hoveddelen av de russiske frosne midlene befinner seg i banken Euroclear, med hovedbase i Brussel. Den belgiske statsministeren frykter at Russland kan straffe Belgia dersom pengene røres.
Nå har EU-kommisjonen foreslått å aktivere ekstraordinære fullmakter i en unntakstilstand, for å forbigå den belgiske motstanden. Dermed kan kommisjonen få gjennom lånet kun gjennom kvalifisert flertall, og unngå veto.
Men flere kilder i kommisjonen er selv skeptiske til hvor vidt kommisjonen kan berettige bruk av en bestemmelse ment for en unntakstilstand i økonomien i det indre markedet, for å redde Ukraina.
