– Vi fulgte fire prinsipper: Vi sto fast. Vi var forberedt. Vi gikk i dialog. Og vi var samlet. Det var effektivt, så i fremtiden burde vi følge denne samme fremgangsmåten, konkluderte kommisjonspresident Ursula von der Leyen.

Hun lovet mer samarbeid med USA om Arktis, investeringer til Grønland og i Arktisk sikkerhet, samt fortsatt sterk støtte til Ukraina. Men kanskje viktigst, lovet hun og rådspresident Antonio Costa å jobbe videre på å gjøre Europa mer uavhengige.

– Vi skal bygge et mer strategisk uavhengig Europa. Derfor skal det neste uformelle toppmøtet 12. Februar bli en anledning til å drodle om hvordan styrke det indre markedet i en ny situasjon i verdensøkonomien, konkluderte Costa.

De to lederne fikk flere spørsmål om konkrete handlinger for å styrke uavhengigheten.

– Dette kommer ikke til å skje over natten, erkjente Von der Leyen.

Hun kommer blant annet til å slite med å få med seg sterke krefter både blant medlemslandene og i parlamentet. Ungarns Viktor Orban og Italias Giorgia Meloni rettet for eksempel mesteparten av hederen for å stanse Trumps annekteringsplaner mot Natos generalsekretær Mark Rutte, og ikke EUs tollplaner.

Men Von der Leyen, som åpnet sitt andre mandat med å erklære Europas “uavhengighetsøyeblikk” benyttet seg av dramaet om Grønland som en bekreftelse på at hennes politiske prioriteringer er riktig vei videre.

– Det viktigste er at vi må bygge økonomisk styrke, og den sikkerhetsarkitekturen som trengs. Og dette krever et sterkt indre markedet, men også nye handelsforhold til markeder rundt om i verden, sa hun.

Bazookaen ryddet vekk

Følelsen av akutt krise var altså noe dempet da EUs stats- og regjeringslederne var samlet torsdag kveld for å diskutere relasjonen til USA.

På menyen sto kyllingfilet med vaniljerøstede pastinakker – ikke kraftige mottiltak som toll eller utestengelse av amerikanske selskaper.

Onsdag ettermiddag varslet USAs president Donald Trump at han ikke ville ta Grønland med makt. Få timer senere ble straffetollen mot de seks landene som hadde sendt soldater til Grønland, trukket tilbake.

I Brussel ble det dermed rom for intense diskusjoner, men ingen konkrete handlinger eller uttalelser. Krisemøtet ble rett og slett blitt til en fot i bakken for EUs 27 medlemsland.

Mottiltakene som var lagt til rette for, som å stanse ratifiseringen av handelsavtalen mellom EU og USA, er skrinlagt. EU-parlamentet besluttet tidligere denne uken å skrote avstemmingen om den såkalte Turnberry-avtalen.

EU-kommisjonen har uttalt at de vil videre utsette innføringen av toll på amerikanske varer til en verdi på 93 milliarder euro.

Skrinlagt er også diskusjonene om å klargjøre aktiveringen av EUs handelsbazooka, eller anti-tvangs-instrumentet, som både Frankrike og Tyskland la opp til.

Men litt mer langsiktig handler EUs agenda om styrke sin «strategiske autonomi», der bedre energisikkerhet og kontroll med verdikjeder er viktige elementer.

Vanskelige samtaler forut

Beslutningen om å ikke gjenåpne handelsforhandlingene med USA er skuffende, men forståelig, ifølge Varg Lukas Folkman.

Han er EU-analytiker ved tankesmien European Policy Center, og sier det er mange viktige temaer for topplederne å diskutere fremover, dersom de skal skaffe seg «strategisk autonomi».

– På kort sikt er det ikke så mye EU kan gjøre for å styrke uavhengigheten fra amerikansk flytende gass, sier Folkman.

Han fremhever heller arbeidet med å styrke industrien, bygge ut et grønt kraftsystem og nye digitale kapasiteter, samt å fjerne barrierer for handel mellom medlemsland.

– Mye av problematikken handler om å åpne opp grensene for å kunne dyrke det man er best på og få fordeler av stordrift. Men så ser vi fortsatt at medlemslandene hegner om sine egne kompetanser.

Eksempelvis har det vært en veldig hard debatt rundt EUs lovpakke for styrking av industrien (Industrial Accelerator Act), som har blitt utsatt to ganger allerede. Et lekket utkast viser at kommisjonen har store planer.

– Der er det foreslått at kommisjonen kan føre en veldig offensiv industripolitikk, som setter tydelige krav for EU-lokalisering ved offentlige anskaffelser, krav om om europeisk innhold i produkter og krav om direkte investeringer fra utenlandske bedrifter. Det hadde vært et stort steg, forklarer Folkman.

«Et skudd for baugen» for det transatlantiske forholdet

På toppmøtet var den viktigste oppgaven å vise en samlet europeisk front til støtte for Danmark og Grønland.

– Når Europa er samlet, sterk og reagerer raskt, så kan spenningene bringes tilbake under kontroll, sier Frankrikes president Emmanuel Macron.

– Det vi trenger er å fortsette vår sterke støtte til Danmark og Grønland, og være samlet, sier Finlands statsminister Petteri Orpo.

Men det er mer blandede meninger om hvor EU står i forhold til USA.

– Jeg er sterkt imot risikable handlinger ettersom jeg fremdeles ser USA som vår næreste venner, sier Litauens president Gitanas Nauseda, som også mener at bruken av handelsbazookaen er «upassende».

– Det transatlantiske forholdet har definitivt fått seg et skudd for baugen den siste uken. Men på europeisk side er vi ikke villige til å skrote 80 år med et godt forhold, og vi skal fortsette å jobbe for det, sier EUs utenrikssjef Kaja Kallas.

De får muligheten til å bli enige om bare tre uker i Alden Biesen slott i Belgia.