Tysklands tidligere visekansler: EU bør tilby Grønland, Island og Norge medlemskap
Tysklands tidligere finansminister Robert Habeck tar til orde for at EU drastisk øker sin tilstedeværelse i nordområdene.
Tysklands tidligere visekansler og leder i De Grønne, Robert Habeck, jobber ned vå de Det danske instituttet for internasjonale studier i København. Her på besøk i Norge vinteren 2023. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Robert Habeck og Arktis-forsker ved Fridtjof Nansen Institutt, Andreas Raspotnik, står sammen som forfattere bak et debattinnlegg i storavisen The Guardian.
Der skriver de at EU må bli en mer aktiv geopolitisk aktør, og at dette er «aller tydeligst i Arktis».
Habeck og Raspotnik viser til at selv om EU har hatt en Arktis-politikk siden 2008, så er regionen fraværende fra debatter om europeisk strategi og sikkerhet. Det til tross for at regionens store forekomster av naturressurser, fra olje og gass til mineraler og fisk, “allerede er med på å danne Europas økonomiske ryggrad”
I dag er kun Sverige og Finland EU-medlemmer. Grønland var en del av EU gjennom Danmark frem til 1985, men bestemte da å trekke seg ut. Island går mot en folkeavstemming om medlemskapsforhandlinger neste år.
Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen uttrykte på en pressekonferanse i dag at Grønland ikke vil bli en del av USA.
– Vil velger Danmark, vi velger Nato, og vi velger EU, uttalte Nielsen, som sammen med Danmarks statsminister skal møte Trump-administrasjonen onsdag.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Fritt Ord og Klimastiftelsen Umoe.
Vil tilby Norge EU-medlemskap
Habeck og Raspotnik mener derimot at EU nå har en mulighet til å fylle dette strategiske gapet.
EU-kommisjonen og utenrikstjenesten til EU har nå satt i gang en oppdatering av unionens Arktis-politikk. Den mener forfatterne bør bygge på historiske erfaringer, blant annet med «Den nordlige dimensjonen», et samarbeid som inkluderte EU, Russland, og de nordiske landene.
«Denne visjonen bør bygge på 25 års erfaring med Den nordiske dimensjonen og nesten 20 år med EUs Arktis-politikk, samtidig som den svarer på dagens geopolitiske omveltninger, og tydelig formulerer et strategisk alternativ for regionen», heter det i innlegget.
Denne nye politikken bør være basert på EUs styrker, skriver Habeck og Raspotnik: «ikke dominering, men samling av EU-aktører og aktører utenfor EU på likefot for å skape en regional agenda.»
De mener at øyeblikket er kommet for å tilby EU-medlemskap til alle de europeiske arktiske nasjonene: Grønland, Færøyene, Island og Norge.
Sår tvil om EU-moratorium for olje og gass-leting i Arktis.
Et mulig offer for en sterk sikkerhetsorientering i Arktis kan bli klima og miljøpolitikken, som frem til nå har vært sentral i EUs Arktis-strategier. Siden 2016, med en fornyelse i 2021, har EU tatt til orde for et moratorium for olje og gass-leting og utvinning i Arktis. Det inkluderer for eksempel norske felt i Barentshavet.
Statsminister Jonas Gahr Støre åpnet mandag for å utvinne og lete så mye som mulig i årene som kommer, da han annonserte en kommende petroleumsmelding i 2027. Meldingen vil komme omtrent samtidig som omstillingskommisjonens arbeid konkluderes. Som forklaring på den nye oljepolitikken, viste Støre til Europas energibehov i tiden som kommer, og fallende norsk produksjon.
Det til tross for at EU har vedtatt et klimamål på 90 prosent utslippskutt innen 2040, og at EUs nåværende Arktis strategi tar til orde for et moratorium i Arktis.
En kilde til håp for Støre er at signalene fra EU ikke er like tydelige som før. I løpet av 2025 åpnet EU for bruk av internasjonale kvoter inn mot 2040, som skaper noe mer rom for olje og gass.
Talsperson Paula Pinho ved EU-kommisjonen, sier til Energi og Klima at det ikke er naturlig å kommentere moratorium-ønsket fra den nåværende Arktis-strategien, samtidig som arbeidet med en ny strategi er underveis.
– Vi har begynt en høringsprosess for Arktis-strategien, som vil bli oppdatert. På dette stadiet kan vi ikke forutsi eller forhåndsdømme hva som vil bli resultatet, sier Pinho, som heller ikke ville bekrefte om EU fremdeles står ved moratorium-ønsket de vedtok i 2021.
EU «bør utvide sin samarbeidskrets»
Denne idéen bygger opp under Arktis-rapporten forfattet av EU-parlamentet, som også tok til orde for at EU bør utvides nordover. Liknende tanker får også støtte fra direktør ved tankesmien European Policy Center, Fabian Zuleeg.
«Europa må utvide sin samarbeidskrets. Det inkluderer nær koordinering med likesinnede partnere som Storbritannia, Norge, Canada, Japan, Sør-Korea og Australia», skriver Zuleeg i et innlegg, også i The Guardian.
Han understreker at Russland kan la seg inspirere av amerikansk retorikk for å hevde kontroll over Svalbard.
Natos Rutte taus om Grønland
Samtidig som USAs president Donald Trump gjentatte ganger har truet med å ta over Grønland, hvis nødvendig med militær makt, har europeiske ledere i stor grad unnlatt å fordømme Trump og hans administrasjons trusler.
På en konferanse i regi av den sentrumsliberale partigruppen Renew i Brussel tirsdag ettermiddag, nektet Natos generalsekretær Mark Rutte kategorisk å svare på spørsmålet om hva som skjer med Nato dersom USA invaderer dansk territorium på Grønland.
– Det er ikke min rolle å kommentere diskusjoner mellom medlemsland, gjentok Rutte etter å ha fått fem spørsmål om temaet fra journalister og medlemmer av EU-parlamentet.
Ifølge Rutte, er det viktigst nå «å sørge for sikkerhet i Det høye nord, nå som polisen smelter og nye sjøruter åpner seg».
