Urmas Paet var Estlands utenriksminister i fem år, og er nå inne i sin tredje periode som medlem i Europaparlamentet. Estlenderen representerer sentrumsgruppen Renew i utenrikskomitéen, der han er nestleder.  

Men før alt dette var han utvekslingsstudent i Oslo, sent på 1990-tallet. Minnene fra studentboligen på Kringsjå bærer han med seg fortsatt.  

– Jeg gikk tom for bensin under en biltur oppe i Fagernes. Så kom det en politimann og lånte meg 200 kroner, så jeg kom meg hjem. Han var veldig stolt over å kunne være til tjeneste, humrer Paet når han tar imot Energi og Klima på kontoret sitt.  

Og kanskje er denne nordiske koblingen med på å forklare at han har tatt initiativ til at EU nå må oppdatere sin strategi for nordområdene. Nå er det hele kontinentet som avhenger av norsk hjelp for å «fylle tanken», men samarbeidsflatene er i Paets øyne fortsatt for dårlige.  

– Fortsatt i dag så er det mange i EU som nærmest ikke kan forskjellen på Arktis og Antarktis. Det må vi endre. Klimaendringer, nye sjøruter, energiressurser og stormaktenes interesser gjør at EU må ha en tydelig politikk. Arktis kommer ikke til å forbli fredelig og stille, sier han.   

Teksten er nå åpen for endringsforslag fra de andre komitémedlemmene. Paet håper den endelige rapporten blir vedtatt under plenumsmøtet i parlamentet i november.  

Frykter hybridkrig mot energiinfrastruktur 

Han peker på droner som flyr inn i europeisk luftrom, som stenger flyplasser som Kastrup og Gardermoen. Han peker på gassrørledninger, internett- og strømkabler som kuttes og en skyggeflåte som patruljerer de nordlige havområdene i Europa.  

– Norskekysten er full av kritisk infrastruktur på havbunnen. Russerne har allerede kartlagt dette. Europa har så langt ikke gjort nok for å beskytte energiinfrastrukturen, mener Paet. Han etterlyser bedre overvåking, mer støtte til å utvikle robusthet i gass- og strømnettene, og fremgang på frakoblingen av russisk fossil energi.  

I disse dager pågår det sluttførende arbeidet med EUs 19. sanksjonspakke mot Russland. Ifølge et utkast Politico har sett, inneholder den oppdaterte planen sanksjoner mot banker, bedrifter og energileverandører som handler med Russland. I tillegg skal 120 skyggeflåteskip straffes.  

Men det er usikkert om Ungarn og Slovakia kommer til å stemme for pakken, som krever enstemmighet. For å øke presset, planlegger nå kommisjonen å innføre toll mot russisk olje som kommer til Europa. En slik beslutning krever bare kvalifisert flertall.  

Avhengig av norsk gass 

Desto viktigere blir den norske tilførselen av energi, sier Paet.  

– Den mest sikre og rene energien for Europa kommer fra Norge, både fossil og fornybar. 

Han er kategorisk mot argumentet om at norsk olje og gass står i veien for det grønne skiftet.  

– Hvis Norge stopper produksjonen, så kommer bare Russland og USA og fyller tomrommet. Og norsk olje- og gass er den reneste og mest ansvarlige i hele verden. Europas energi bør komme fra Europa, sier Paet.  

I motsetning til en del av hans partikollegaer, mener estlenderen at Den grønne given og mye av politikken som fulgte bar preg av idealisme og slagord, mens mangelen på forbindelser i strømnettet – gjennom kabler – ikke har blitt adressert.  

– Forbindelsene mellom Europa og Skandinavia burde være mye sterkere, sier han.  

Ber EU jobbe aktivt for norsk medlemskap 

I utkastet til parlamentets rapport som Paet har ført i pennen, ber han EU-institusjonene og spesielt kommisjonen jobbe mer aktivt for å friste Norge, Island og Grønland inn i EU.  

Grønland var med i EU frem til 1985 gjennom Danmark, men meldte seg ut blant annet for å kunne forvalte fiskeri for seg selv. Territoriet som den seneste tiden har vært i midten av en geopolitisk storm, var nylig vertskap for energikommissær Dan Jørgensen og en delegasjon fra Europaparlamentet. En meningsmåling fra 2024 viser at 60 prosent av grønlendere nå støtter medlemskap i EU.  

Også på Island planlegges en folkeavstemming i 2027 om medlemskapsforhandlinger skal gjenåpnes. 

– Jeg skal ikke presse nordmenn eller islendere til noen ting, men vi så hvordan finnene og svenskene tenkte om Nato i 2022, og hvordan det endret seg etterpå. I verdenen vi nå lever i, så lønner det seg å stå sammen, og det er mye vi kan gjøre i EU for å beskytte infrastruktur og verne mot eksterne sjokk, sier han.  

– Og hvis noe skulle skje med Svalbard, hva gjør EU da? 

– Vel, her vil jeg si at, unnskyld, men Norge er ikke med i EU, Svalbard er ikke EU-territorium. Så EU vil gi politisk støtte, og kanskje komme med økonomiske mottiltak, men akkurat i et slikt tilfelle så har medlemskap mye å si.  

Kan hjelpe Ukraina 

En annen som håper nordisk utvidelse kan komme opp på dagsorden i Brussel, er finske Minna Ålander, medlem i Chatham House og rådgiver i den svenske tankesmien Frivärld.  

– Norge hadde fått svært mye innflytelse i EU på grunn av rollen som energileverandør. Og det hadde styrket mulighetene for nordisk samarbeid, spesielt lengst i nord, sier Ålander, som har skrevet et notat om temaet for det tyske miljøpartiets tankesmie.

Ålander tror et maktsøkende EU hadde hatt godt av å satse på utvidelse mot velfungerende demokratier, som Norge og Island. Dette mener hun kan bryte bildet av utvidelse som noe forstyrrende.  

Dessuten ville det økt Norges evne til å påvirke politikk landet uansett må forholde seg til, mener hun.  

– Norge betaler betydelige summer til EU, men har ingen makt over reglene. Det har allerede ledet til politiske kriser, påpeker Ålander.  

Hun mener også at Norge har en slags moralsk gjeld til Europa i kjølvannet av Ukraina-krigen, på grunn av de ekstraordinære gassinntektene frakoblingen fra russisk gass har gitt. En måte å kompensere for dette på, kunne vært å fasilitere ukrainsk medlemskap i EU ved å knytte det til et eventuelt norsk medlemskap.

Ungarns statsminister Viktor Orban blokkerer Ukrainas medlemskap. Men selv ikke Orban ville blokkert et norsk medlemskap. Dette er en relativt billig måte Norge kan hjelpe Ukraina på, foreslår Ålander.