Går mot klart flertall i EU-parlamentet for å fremme norsk og islandsk EU-medlemskap
Et massivt flertall i EU-parlamentets utenrikskomité ber EU-institusjonene om å arbeide aktivt for norsk, islandsk og grønlandsk medlemskap.
Utenfor EU-parlamentet i Brussel er den sikkerhetspolitiske rammen rundt ny politikk tydelig. Foto: Philippe Bédos Ulvin.
EU-parlamentets utenrikskomité vedtok tirsdag en omfattende rapport.
Den ber unionens forskjellige ledd om å oppdatere sin arktiske strategi i lys av en ny geopolitisk situasjon og av akselererende klimaendringer.
Noen av hovedargumentene er at Norge og de andre landene i nord er rike på ressurser og energi, i en tid der disse er sentrale i å bygge en konkurransekraftig og uavhengig europeisk økonomi. Norsk olje og gass og krafthandel gjennom kabler beskrives som «uvurderlig for EUs energisikkerhet».
Dokumentet slår fast at EU må «utforske dypere samarbeid» med Norge, også «gjennom muligheten for en norsk tilsutning til EU», og «den mulige inkluderingen av Norge» i sikkerhetsforpliktelsen i EU-traktatens artikkel 42(7).
Artikkelen i EU-traktaten går ut på at alle medlemsland lover å komme til unnsetning dersom et land er under angrep. Den speiler Natos velkjente artikkel 5.
Rapporten ble vedtatt med 45 stemmer for og 7 mot, og ventes å få endelig godkjenning i plenum i Strasbourg 12. november.
Enigheten kommer samme dag som EU-kommisjonen legger frem sin rapport om utvidelse og nye potensielle medlemmer. I den rapporten nevnes Ukraina og en rekke land på Balkan, Tyrkia og Georgia. Men ettersom de ikke har en ofisiell kandidatstatus, rører ikke kommisjonens rapport ved de nordiske landene.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Ber EU støtte norsk og islandsk medlemskap
I teksten heter det at Norge og Island, som begge er medlemmer av Nato og EØS, spiller «en nøkkelrolle i Europas sikkerhet og energiforsyning».
Parlamentet ber EU-kommisjonen, Rådet og utenrikssjef Kaja Kallas om å forsterke samarbeidet med Norge, Island og Grønland på noe forskjellige måter. Men rapporten anbefaler i alle tilfeller en aktiv promotering av medlemskap.
Island er nærmere en slik prosess enn Norge. Islendingene skal avholde folkeavstemming i 2027 om gjenopptakelse av forhandlingene om EU-medlemskap. Dermed ber utenrikskomitéen i EU-parlamentet om å «aktivt gå i dialog med den islandske regjeringen for å promotere fordelene ved et potensielt EU-medlemskap».
Komitéen understreker samtidig at EU skal respektere utfallet av folkeavstemningen og den demokratiske prosessen.
I Norges tilfelle er komitéen noe mer tilbakeholden, men viser særlig til Norges store betydning i forsvars- og sikkerhetssamarbeidet.
Komitéen mener at et norsk EU-medlemskap «vil styrke både Norges nasjonale interesser og EUs geopolitiske motstandskraft ved å fylle kritiske hull i EUs kollektive forsvar, særlig i havområdet mellom Grønland, Island og Storbritannia».
- Les også: Ber EU se mot nord
Russland og Kina setter tonen
Bakgrunnen er det komiteen beskriver som en kraftig militarisering av Arktis. Russland har intensivert sin militære styrkeopbygging i Arktis, samtidig som det kinesiske nærværet har økt. Et eksempel medlemmene peker på, er samarbeidet mellom Kina og Russland i å anvende nordøstpassasjen til varetransport.
Parlamentsmedlemene mener Russland og Kina «koordinert forsøker å utvide sitt strategiske fotavtrykk i nord». De ber derfor EU-landene styrke samarbeidet med Nato og USA om overvåking, beredskap og beskyttelse av kritisk infrastruktur.
– EU må ha en smart strategi for å møte regionens økende geopolitiske betydning, og jeg håper å se Island, Norge og Grønland bli en del av EU i nær fremtid, sier saksordfører Urmas Paet, fra den sentrumsliberale partigruppen Renew.
Parlamentsmedlemmene ber også om at det skal opprettes et eget Arktis-kontor i EU-tjenesten (EEAS) og en styrket spesialutsending for arktiske spørsmål.
Klima, energi og råvarer
Rapporten trekker også en tydelig linje mellom sikkerhetspolitikk og klimapolitikk. Arktis varmes opp tre ganger raskere enn resten av kloden, heter det i teksten. Smeltingen av havisen «åpner nye handelsruter og tilgang til kritiske råvarer».
Derfor anbefales det å styrke partnerskap med grønlandske, islandske og norske aktører om bærekraftig utvinning av metaller, mineraler og energiressurser i tråd med EUs grønne giv og forordningen om kritiske råvarer.
Parlamentsmedlemmene vil at EU «skal bruke sin posisjon som forskningsaktør og investor til å sikre tilgang til råvarer fra pålitelige partnere i nord», og understreker at dette også handler om å redusere avhengigheten av Kina.
De understreker at underveis i overgangen til EUs energiuavhengighet, så vil olje og gass fra Norge, og sammenkoblingen av strømnettet med kabler, være «uvurderlig for EUs energisikkerhet og fremtidige økonomiske utvikling».
– Jeg skal ikke presse nordmenn eller islendere til noen ting, men vi så hvordan finnene og svenskene tenkte om Nato i 2022, og hvordan det endret seg etterpå. I verdenen vi nå lever i, så lønner det seg å stå sammen, og det er mye vi kan gjøre i EU for å beskytte infrastruktur og verne mot eksterne sjokk, sa saksordfører Urmas Paet til Energi og Klima i september.