Storbritannia skal forhandle om å bli med i EUs kvotesystem igjen
Beslutningen er en del av den britiske regjeringens forsøk på å restarte forholdet til EU etter Brexit – som førte til at britene måtte lage sitt eget kvotesystem for CO₂.
Storbritannias statsminister Keir Starmer har jobbet for å integrere landet tettere med EU igjen etter Brexit. Foto: NTB / Benjamin Cremel, Pool Photo via AP
Forhandlingene starter allerede neste uke, sier EUs klimakommissær Wopke Hoekstra til Reuters.
– Storbritannia har over tid og på tvers av politiske skillelinjer gjort en fremragende innsats for klimaet. Så etter mitt syn er dette snarlig gjennomførbart, sier Hoekstra.
Storbritannia var opprinnelig en del av EUs kvotesystem (ETS) frem til Brexit i 2020. Siden da har landet operert med et eget kvotesystem, og prisene for utslipp har vært jevnt over høyere enn i EUs kvotesystem der Norge er med gjennom EØS.
Sammenkoblingen med EUs kvotesystem vil tillate britisk industri å slippe unna EUs karbontoll CBAM, som trådte i kraft 1. januar i år. Britene hadde opprinnelig ønsket å koble seg på EUs kvotemarked innen den tid.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Fritt Ord og Klimastiftelsen Umoe.
Sentral del av EUs klimapolitikk
EUs system for klimakvoter er et marked for kutt i klimagassutslipp. Europeiske bedrifter har siden 2005 måttet levere kvoter for å dekke inn sine utslipp. Kvotene kjøpes og selges i markedet. Etter dagens pris må man betale rundt 90 euro per tonn CO₂, og prisen er ventet å øke i årene som kommer.
Innen 2030 skal dette føre til utslippskutt innenfor berørte sektorer på 62 prosent sammenliknet med 2005.
Norge har deltatt i EUs kvotesystem siden 2008. Systemet omfatter utslipp fra industri, energiforsyning, petroleumssektoren, luftfart og maritim transport, og ansees som en hjørnestein i klimainnsatsen.
Fra 2028 vil EU innføre et kvotesystem for oppvarming og transport, ETS 2, som skal utfylle virkeområdet til det nåværende ETS.
Keir Starmer vil nærme seg EU
Den britiske statsministeren Keir Starmer fra Labour startet i 2024 med å annonsere en «rekalibrering» av forholdet til EU. Nærmere bestemt vil han at Storbritannia nærme seg EU innen handel, migrasjon, utdanning, klima og sikkerhet.
I desember kom et første gjennombrudd, da det ble klart at Storbritannia igjen kan delta i EUs utvekslingsprogram Erasmus.
Men EU har vist seg en seig forhandlingspartner, og forlanger blant annet at det må innføres en sikring i enhver ny avtale, som gir EU rett til kompensasjon dersom Storbritannia trekker seg fra samarbeidet nok en gang.
Særlig er bekymringen stor i Brussel for at Nigel Farages Reform-parti skal vinne det neste parlamentsvalget i Storbritannia.
Vil bygge internasjonalt kvotemarked
Avtaler som den med Storbritannia om et felles kvotemarked er et prioritert område for EU, som er opptatt av å verne om frihandel, samtidig som europeisk industri skal beskyttes fra konkurrenter som ikke betaler for utslipp.
Før og etter innføringen av den nye karbontollen CBAM har EU blitt anklaget for proteksjonisme av flere store land.
Men dersom flere oppretter et kvotemarked som lever opp til EUs standarder, kan disse produsentene slippe importavgifter. EU har annonsert planer om å samarbeide med land som Brasil og Egypt om dette.