Hvordan EU slår to fluer i en smekk ved å åpne for klimakvoter
På COP30 i Brasil satser EU på å bruke karbonmarkeder som verktøy for både billigere klimapolitikk og økt geopolitisk innflytelse.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen møtte Brasils president Lula da Silva under åpningen av COP 30 i Belem. Foto: Ricardo Stuckert / Den brasilianske presidentens kontor (Palacio Planalto)
Hele EU står nå samlet bak et forslag om å åpne for omfattende internasjonal kvotehandel for å nå klimamålet for 2040.
Samtidig går EU sammen med Brasil om å bygge et globalt marked for handel av kvoter.
Samarbeidet ble kunngjort under klimatoppmøtet COP30 i Brasil, der EU og vertslandet signerte en erklæring for det nye frivillige initiativet. Det får navnet “Den åpne koalisjonen for karbonmarkeder”.
– Karbonprising har blitt et sentralt verktøy for å redusere utslipp, med en sterk næringsdrevet logikk for økonomien og for folk. Jeg er glad for å kunne bekrefte EUs støtte til den nye koalisjonen. Nøkkelen til suksess er å gjøre det riktig, og å gjøre det sammen, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under toppmøtet.
Målet er å knytte nasjonale karbonmarkeder sammen og skape et mer forutsigbart og rettferdig system for internasjonal handel med klimakvoter.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Makt gjennom markeder
Med avtalen tar EU et stort steg for å bruke karbonprising som utenrikspolitisk virkemiddel.
Kommisjonen har de siste årene gjort stadig tydeligere at klimapolitikk, handel og industriutvikling skal gå hånd i hånd.
EU har blant annet fått kritikk fra andre land for at unionens karbontoll CBAM er nettopp et slikt geopolitisk maktmiddel, som utestenger eksportører fra det europeiske markedet. Men nå ønsker EU å vise at karbonprising kan være like mye gulrot som pisk.
En høytstående tjenesteperson i EU-kommisjonen sier til Energi og Klima at initiativet ikke bare handler om utslippskutt, men om økonomisk og politisk innflytelse.
– For EU handler dette også om samarbeid og gjensidige fordeler. Vi ønsker ikke å eksportere våre utslipp, men å investere i løsninger som hjelper andre land å kutte raskere – og samtidig styrker vår egen grønne industri.
Ifølge Verdensbanken finnes det i dag 80 karbonprisingssystemer i over 50 land, som til sammen dekker nær 30 prosent av verdens utslipp.
EU ønsker at flere land skal inn i et felles rammeverk for handel med klimakvoter, med felles regler for kontroll, regnskap og kvalitet.

EU samler seg om kvotekjøp
Det nye initiativet skjer samtidig som EU-landene og Europaparlamentet går mot en enighet i forhandlingene om hva EUs klimamål for 2040 skal bli.
Både rådet, kommisjonen og nå parlamentet støtter at inntil 5 prosent av utslippskuttene fra 2036 og inn mot 2040 kan tas gjennom kjøp av internasjonale klimakvoter.
Kvotesystemet skal testes ut allerede fra 2031.
Ordningen skal gi medlemslandene fleksibilitet, samtidig som den kan bidra til å finansiere grønne prosjekter og naturvern i utviklingsland.
– Når klimaloven er vedtatt, vil vi se nærmere på hvordan disse 5 prosentene kan brukes, sier Anna-Kaisa Itkonen, talsperson for klima og energi i EU-kommisjonen.
Hun sier Kommisjonen skal starte arbeidet med en konsekvensanalyse av hvordan kvotehandelen kan gjennomføres med en gang enigheten innad i EU er avklart offisielt.
Læring fra fortiden
EU har tidligere hatt dårlige erfaringer med internasjonal kvotehandel under Kyotoprotokollen.
Mange prosjekter som skulle bidra til utslippskutt, viste seg å ha tvilsom kvalitet. Et stort overskudd av billige kreditter bidro til å presse ned kvoteprisen i EUs eget marked.
Da kvotemarkedet (ETS) ble reformert i 2013, ble slike kvoter fjernet fullstendig.
Nå mener EU at Parisavtalens artikkel 6 gir et helt annet rammeverk, med strengere bokføringsregler og uavhengig kontroll.
– Noen vil si at vi svekker innsatsen vår ved å gå for internasjonale kvoter. Men dette blir hverken lett eller enkelt. Det krever mye arbeid for å forsikre seg om at kvotene er av høy kvalitet, og at de fører til reelle, addisjonelle utslipskutt, sier EU-diplomaten.
Norge vil bruke 15 milliarder på kvoter
Norge har lenge vært avhengig av kvotebruk for å nå sine klimamål.
I Grønn bok for 2026 la regjeringen fram planer om å bruke 15 milliarder kroner på kjøp av FN-godkjente kvoter for å nå klimamålet for 2030.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har kalt kvotekjøp «helt avgjørende for at Parisavtalen skal fungere».
Han sier at Norge ønsker å bidra til å bygge opp et troverdig internasjonalt kvotesystem som andre land kan stole på. Det følger samme logikk som økonomiprofessor ved Stanford, Bård Harstad, har tatt til orde for i Dagens Næringsliv.
Mange økonomer mener som Harstad at handel med utslippskutt kan gi flere kutt per krone og gjøre det lettere å nå Parisavtalens mål.
Mer enn 400 millioner tonn CO2
Ifølge World Economic Forum kan EUs politikk gjøre unionen til verdens største statlige kjøper av klimakvoter. En analyse som la kommisjonens 3 prosent kvotebruk til grunn, anslår at dette prosentmålet kan tilsvare 400 millioner karbonkreditter fram mot 2040.
Et kreditt tilsvarer utslippskutt på et tonn CO2-ekvivalenter. De 400 millioner kredittene er ifølge World Economic Forums analyse verdt mer enn 10 milliarder euro, dersom hver kvote selges for 30 euro.
EU har allerede inngått frihandelsavtaler med flere av de landene som har et karbonmarked på plass, som Japan, Canada og Brasil. EU venter at de kommer til å prioritere kvotesamarbeid med land de allerede har sterke partnerskap til.
– Det er en logisk forventning. Men vi ønsker også å ha en inkluderende tilnærming, sier EU-diplomaten.