Auksjonering av kvoter i EUs kvotemarked brakte i 2025 inn rundt 500 milliarder kroner til medlemslandene og EU-fond. Pengene brukes til klimatiltak.

En kvote i EUs kvotemarked (EU ETS) gir rett til å slippe ut ett tonn CO₂-ekvivalenter. Kvotemarkedet dekker sektorene kraft- og varmeproduksjon, energiintensiv industri, luft- og skipsfart, og er EUs viktigste klimapolitiske verktøy. Norge har deltatt i EU ETS siden 2008.

Tall fra markedsplassen EEX viser at auksjonering av kvoter i 2025 ga samlede inntekter på 43,2 milliarder euro, om lag 500 milliarder kroner. Norge hadde inntekter på om lag 2,3 milliarder kroner (199 millioner euro).

Den største delen av auksjonsinntektene, 23,9 milliarder euro, går rett til medlemslandene. Resten finansierer EUs ulike fond for klima- og energiomstilling.

Kvotene som skal auksjoneres ut, allokeres til medlemslandene – og Norge – basert på hvor punktutslippene er fysisk lokalisert. EU-landene er forpliktet til å bruke alle inntektene fra kvotesalget til klimatiltak. Denne regelen gjelder ikke Norge, fordi budsjettspørsmål ikke er en del av EØS-avtalen.

Strammere marked

Prisen på en utslippskvote i EU ETS, på fagspråket European Union Allowance (EUA), har steget de siste månedene, og passerte 88 euro nå rundt jul. Kvoteprisen har ikke vært høyere siden sensommeren 2023.

Energi og Klima har spurt Hæge Fjellheim, leder for karbonavdelingen i analysebyrået Veyt, om bakgrunnen for prisoppgangen.

– Det er i første rekke forventningen om et strammere marked i nær fremtid som spiller inn på prisen nå på tampen av året. Fra 2026 blir den årige markedsbalansen stram. Etter kraftig nedgang i industriaktivitet, har dette flatet ut i 2025 og vi forventer at dette fortsetter utover neste år, skriver Fjellheim i en epost.

– EUs «karbontoll», CBAM,innføres fra 1. januar. Vil dette påvirkekvoteprisene?

– Dette tror vi har liten innvirkning nå på kort sikt, det er i første rekke den overordnede balansen med årlig knapphet som gir seg utslag i økte priser.

– Markedsprisen på gass har falt ganske mye de siste månedene, men det slår altså ikke ut i prisfall på utslippskvoter i EU ETS?

– Det har tidligere vært en sterk korrelasjon mellom gass- og karbonpriser, men siden i sommer er denne sammenhengen brutt. Det er to fundamentalt forskjellige markeder med svært ulik dynamikk: Der tilbudssiden i gassmarkedet er generøst, er karbonmarkedet drevet av forventninger om knapphet på kvoter i 2026 og også i årene deretter, sier Fjellheim.

Senker kvotetaket – og utslippene

Utslippene i kvotesystemet skal i 2030 være 62 prosent lavere enn i 2005. Dette oppnås ved at taket – den totale mengden kvoter – senkes år for år. Figuren under viser hvordan kvotetaket har blitt senket siden starten i 2005. Figuren er hentet fra EU-kommisjonens årsrapport for kvotemarkedet i 2024.