Prisen på CO₂-utslipp i EUs kvotemarked steg til sitt høyeste siden februar etter at tyske myndigheter lovet subsidiert strømpris til industrien. EUs svekkede klimamål kan trekke i motsatt retning.
Kvoteprisen – en kvote gir rett til å slippe ut et tonn CO₂ – har de siste ukene krøpet sakte oppover. Mandag spratt den over 80 euro (ca. 940 kroner) for første gang siden februar i år. Ved handelsslutt tirsdag var prisen 82,3 euro.
– Prisen gikk gjennom 80 euro-taket etter pressekonferansen der tyske myndigheter varslet prisstøtte for tysk industri. Lavere energikostnader kan bidra til økt aktivitet i tysk industri – det er jo også intensjonen bak forslaget. Høyere aktivitet gir utsikter til økte utslipp og signaliserer dermed også mer etterspørsel etter klimakvoter, sier Hæge Fjellheim, leder for karbonavdelingen i analysebyrået Veyt.
Tysklands energiminister Katherina Reiche opplyste mandag at den tyske regjeringen er i siste fase av forhandlingene med EU-kommisjonen om støtteordningen som skal gi rimelig strøm til industrien. Dette er et av regjeringens viktigste tiltak for å bedre konkurransekraften til energiintensive sektorer som stål og kjemisk industri.
2040-kompromiss svekker presset for å kutte utslipp
Markedet reagerte lite på beslutningen om EUs klimamål for 2040 fra EUs miljøministre onsdag. Men signalet dette gir, er tydelig «bearish» (peker mot en negativ utvikling i markedet), fremholder Fjellheim.
– Generelt er dette en pakke der en har gitt innrømmelser for å holde ambisjonen om 90 prosent utslippskutt i 2040 i live. Kombinasjonen av flere internasjonale karbonkreditter, jevnlige statusrapporter som kan utløse justering av ambisjonsnivået og utsettelse av starten på ETS2, svekker presset på industrien til å redusere utslipp og utsetter heller problemet, sier Fjellheim.
– Forutsigbarheten for investeringer blir redusert nå som målet for utslippskutt i 2040 er blitt et bevegelig mål, legger Fjellheim til.
Handelen i EUs kvotesystem omfatter sektorene industri, energi og luftfart og dekker 40 prosent av unionens klimagassutslipp. Norge har vært med i EUs kvotesystem siden 2008. Om lag halvparten av de norske utslippene er kvotepliktige. Les mer om kvotesystemer og karbonprising.
Oregon og Colorado innførte i fjor kvotesystemer som setter en pris på klimagassutslipp, og New York vil følge etter. Globalt er nå 41 kvotesystemer i drift, som dekker 26 prosent av utslippene.
Mars 2026 var den varmeste som er registrert i Norge siden målingene startet i 1901. Globalt var mars den fjerde varmeste, og sannsynligheten øker for at 2026 blir svært varmt.