Mer penger gikk fra rike land til klimatiltak og -tilpasning i u-land i 2024. Økningen var størst i finansiering fra privat sektor.
OECD har laget oversikten over klimafinansiering i en ny rapport. I 2024 ble det stilt til rådighet 136,7 milliarder dollar til klimatiltak og klimatilpasning i utviklingsland, opp fra 132,8 milliarder i 2023.
Klimafinansiering fordelt på type giver. Metoden for å beregne privat finansiering ble endret fra 2016, derfor er ikke tallene for 2013-15 sammenlignbare for private. (Kilde: OECD)
Finansiering fra private økte fra 22,9 milliarder dollar i 2023 til 30,5 milliarder i 2024. Denne finansieringen skjer hovedsakelig gjennom direkte investeringer i selskaper, garantier og lån. Dette var den største veksten i privat finansiering siden 2016.
Energisektoren dominerer som mottaker av privat finansiering, viser OECDs oversikt.
Nær to tredeler av pengene går til tiltak for å kutte utslipp, resten til klimatilpasning. Finansiering av klimatilpasning viser også vekst, men svakere.
De rike landene forpliktet seg i 2009 til et årlig mål på 100 milliarder dollar innen 2020. Dette nivået ble nådd første gang i 2022.
Fra i år gjelder det nye målet på minst 300 milliarder dollar årlig innen 2035. Dette ble landene enige om på COP29 i Baku i 2024.
300 milliarder vil imidlertid ikke dekke behovet for klimafinansiering. Derfor ble landene også enige om å arbeide for å øke nivået til 1300 milliarder dollar innen 2035. Et arbeidsprogram for dette ble besluttet på COP30 i Belém i 2025.
Rask økning i elektrifisering av transport, bygg og industri er oppnåelig, mener IEA. Bonus for land som importerer fossil energi: 18 millioner fat olje per dag vil forsvinne fra transportsektoren innen 2035.
Høye olje- og gasspriser bidrar til salgsøkning på varmepumper i Norden og markeder som Frankrike og Tyskland. Også i Norge økte salget etter to år med nedgang.
Elbilsalget fortsetter opp i Europa, men er svært ujevnt fordelt på landene. Åtte land i EU-EFTA-området har nå over 40 prosent elbilandel av nybilsalget.
Norges støtte til klima- og energitiltak i u-land økte med 11,4 milliarder kroner i 2025. Nesten hele økningen skyldes at Klimainvesteringsfondet utløste betydelige private investeringer, særlig i Sør-Afrika.