Mer penger gikk fra rike land til klimatiltak og -tilpasning i u-land i 2024. Økningen var størst i finansiering fra privat sektor.

OECD har laget oversikten over klimafinansiering i en ny rapport. I 2024 ble det stilt til rådighet 136,7 milliarder dollar til klimatiltak og klimatilpasning i utviklingsland, opp fra 132,8 milliarder i 2023.

Finansiering fra private økte fra 22,9 milliarder dollar i 2023 til 30,5 milliarder i 2024. Denne finansieringen skjer hovedsakelig gjennom direkte investeringer i selskaper, garantier og lån. Dette var den største veksten i privat finansiering siden 2016.

Energisektoren dominerer som mottaker av privat finansiering, viser OECDs oversikt.

Nær to tredeler av pengene går til tiltak for å kutte utslipp, resten til klimatilpasning. Finansiering av klimatilpasning viser også vekst, men svakere.

De rike landene forpliktet seg i 2009 til et årlig mål på 100 milliarder dollar innen 2020. Dette nivået ble nådd første gang i 2022.

Fra i år gjelder det nye målet på minst 300 milliarder dollar årlig innen 2035. Dette ble landene enige om på COP29 i Baku i 2024.

300 milliarder vil imidlertid ikke dekke behovet for klimafinansiering. Derfor ble landene også enige om å arbeide for å øke nivået til 1300 milliarder dollar innen 2035. Et arbeidsprogram for dette ble besluttet på COP30 i Belém i 2025.

• Les også: Norsk klimafinansiering: 18,7 milliarder til klima og energi