1
5

1
Stillinger
5
Klimakalender
Klimadesken
Data
I denne seksjonen finner du nyhetssaker basert på viktige data om klima- og energiomstillingen fra Norge, Europa og verden.
✕ Lukk

Bio­drivstoff: Regjeringens valg betyr mye for Norges utslipp

1. november 2026 av Kirsten Å. Øystese

I 17 år har det vært et krav om at en viss andel av drivstoffet som selges til veitrafikken i Norge, må være biodrivstoff. Kravet er senere utvidet til å gjelde en større del av transportsektoren.

I 2026 må 20 prosent av drivstoffet som selges til veitrafikken være biodrivstoff. I sjøfart er kravet 7 prosent og 11 prosent av drivstoffet som selges til andre formål (anleggsmaskiner, traktorer og fritidsbåter) må være biodrivstoff. Neste år øker kravene til henholdsvis 21, 8 og 12 prosent.

For luftfart er kravet 2 prosent i 2026, og det er vedtatt at det skal trappes opp til 6 prosent i 2030 i tråd med kravene i EUs regelverk ReFuel Aviation.

I statsbudsjettet for 2024 varslet regjeringen at kravene til bruk av biodrivstoff i veitrafikk, sjøfart og andre formål skulle øke til henholdsvis 33, 18 og 28 prosent i 2030.

Risiko for avskoging, naturtap og globale utslipp

Miljødirektoratet har lenge advart mot bruken av biodrivstoff fordi det kan føre til avskoging, naturtap og økte klimagassutslipp globalt.

Miljødirektoratet har foreslått en slakere opptrappingsbane mot 2030. I direktoratets «Alternative bane» øker kravet til innblanding av biodrivstoff til 24 prosent i veitrafikken, 11 prosjekt i sjøfart og 15 prosent i andre formål i 2030.

I Klimastatus og -plan for 2027 varsler regjeringen at den vil be Miljødirektoratet konsekvensutrede fire opptrappingsbaner for 2028 og 2029 og sende disse på høring. Dette er Lav bane, Høy bane, Snitt av Lav og Høy bane og Miljødirektoratets foreslåtte Alternative bane. Både Lav bane, Høy bane og banen som er et gjennomsnitt av Høy og Lav, ender i 2030 på regjeringens varslede nivåer, altså 33 prosent i veitrafikken, 18 prosent i sjøfart og 28 prosent i andre formål.

Jo mer biodrivstoff vi bruker, jo mer reduseres klimagassutslippene i Norge. Beregningene er usikre, men Ifølge Klima- og miljødepartementet kan Norges utslipp reduseres med 3,4 millioner tonn CO₂e innen 2030 om kravene til bruk av biodrivstoff følger Høy bane. Alternativ bane kutter kun 0,8 millioner tonn CO₂e innen 2030.

Om regjeringen velger Høy, Lav eller Alternativ bane vil det påvirke hvor mye eller lite Norge kutter utslippene innen 2030.

I Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 er det beregnet at planlagt politikk kan redusere Norges utslipp med 8 millioner tonn i perioden 2027-2030. Økt bruk av biodrivstoff bidrar med 2,7 millioner tonn av dette. Da er det snittet av Høy og Lav bane som er lagt inn i framskrivingene.

Velger regjeringen i stedet Lav eller Alternativ bane, vil det gi mindre utslippskutt i Norge.

Del
Kilde: Regjeringens klimastatus og -plan for 2027

«Kina-kutt» av globale utslipp øker

30. oktober 2026 av Olav A. Øvrebø

Kinas eksport av solceller, elbiler og annen klimateknologi vil i år senke globale utslipp med rundt 450 millioner tonn CO₂ – det tilsvarer ti ganger Norges årlige utslipp.

...
Del
Kilde: Carbon Brief

2026 blir trolig fjerde år på rad med under 1 TWh ny kraft

29. oktober 2026 av Kirsten Å. Øystese

I årets åtte første måneder ble det satt i drift 0,2 TWh fornybar kraft i Norge. 2026 ligger an til å bli fjerde år på rad der vi får mindre enn 1 TWh ny kraftproduksjon.

...
Del
Kilde: tilnull

Hetebølger tar liv og truer matsikkerhet

29. oktober 2026 av Olav A. Øvrebø

Klimaendringene er årsaken til en rask økning i hetebølger, som tar hundretusener av liv hvert år. Sammen med tørke er hetebølgene en økende trussel mot global matsikkerhet.

...
Del
Kilde: Lancet Countdown

Klimavakten

Nøkkeltall om klimaendringene og energiomstillingen

Se alle
Klima

CO₂ i atmosfæren

429,6ppm
CO₂-innhold september 2026
Les mer: CO₂ i atmosfæren →
Utslipp

Kvotemarked: EU og verden

85,9€/t
CO₂-pris EU uke 43
Les mer: Kvotemarked: EU og verden →
Klima

Issmelting i Arktis og Antarktis

-33%
Arktis: Avvik fra normalnivå 2026
Les mer: Issmelting i Arktis og Antarktis →
Ny energi

Global kraftproduksjon

34%
Andel fornybar 2025
Les mer: Global kraftproduksjon →
Klima

Global havstigning

3,6mm
Økning havnivå pr. år
Les mer: Global havstigning →
Klima

Global temperatur

+1,38°C
Over førindustriell tid
Les mer: Global temperatur →
Utslipp

Utslipp: Sektorer

27%
Andel globale utslipp fra kraft
Les mer: Utslipp: Sektorer →
Utslipp

Karbon­budsjettet

4år
Igjen på 1,5°C-budsjettet
Les mer: Karbon­budsjettet →
Utslipp

De største utslipps­landene

32%
Kinas andel av globale CO₂-utslipp
Les mer: De største utslipps­landene →
Utslipp

Globale utslipp

38,1Gt
CO₂ (prognose 2025)
Les mer: Globale utslipp →
Klima

Ekstremvarme og hetebølger

577mrd.
Tapte arbeidstimer 2025
Les mer: Ekstremvarme og hetebølger →

Strøm­forbruket: Datasentrene er jokeren

28. oktober 2026 av Olav A. Øvrebø

Strømforbruket i Norge er ventet å øke fremover. Hvor mye det øker, er avhengig av hvor mange datasentre vi får, ifølge prognoser fra Statnett.

...
Del
Kilde: tilnull

Studie: Hete tok over 50 000 liv i Europas byer

23. oktober 2026 av Olav A. Øvrebø

Serien av intense hetebølger førte til over 50 000 dødsfall i europeiske byområder i sommer, ifølge ny studie.

...
Del
Kilde: Grantham Institute

Hete og tørke sendte vannkraft til bunnivå

21. oktober 2026 av Olav A. Øvrebø

Hetebølger og lite regn ga rekordlav vannkraftproduksjon i Europa i tredje kvartal. I Østerrike gikk produksjonen av elvekraft ned med 71 prosent.

...
Del
Kilde: Montel

FN-rapport: 1,7 grader det beste vi kan klare

21. oktober 2026 av Olav A. Øvrebø

1,5 grader er umulig – «peak warming» er i beste fall på 1,7–1,8 grader, ifølge ny FN-rapport. Med massiv satsing på karbonfjerning har verden en sjanse til å returnere til 1,5 grader innen år 2100.

...
Del
Kilde: UNEP

Om oss

Om oss
Våre partnere
Administrer din støtte
Annonsere
Personvernerklæring

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss