1,5 grader er umulig – «peak warming» er i beste fall på 1,7–1,8 grader, ifølge ny FN-rapport. Med massiv satsing på karbonfjerning har verden en sjanse til å returnere til 1,5 grader innen år 2100.
Klimaforskerne bak rapporten Emissions Gap fra FNs miljøprogram (UNEP) har et krystallklart budskap: Det er nå «nært forestående og uunngåelig» at verden vil krysse Parisavtalens grense på 1,5 grader global oppvarming sammenlignet med førindustriell tid.
Rapporten, som gis ut hvert år, beregner gapet mellom vedtatt og planlagt klimapolitikk og utslippsnivået som er nødvendig for å nå de sentrale klimamålene. I år har forskerne fjernet målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det er ikke lenger mulig å klare.
Historiske globale klimagassutslipp til 2025 og fremskrivninger frem til 2035 med ulike forutsetninger (til venstre). Scenario med laveste mulige utslipp markert med lyseblått. Til høyre vises gapet mellom vedtatt og planlagt politikk (conditional NDCs) og nivået utslippene kan være på i de ulike scenarioene. (Kilde: UNEP Emissions Gap 2026)
Verdens land møtes i november til årets klimakonferanse. Beskjeden fra forskerne til COP-møtet i Tyrkia er at landene nå må konsentrere seg om at overskridelsen av 1,5 grader blir minst mulig.
Det beste scenarioet er at oppvarmingen stopper på 1,7–1,8 grader. Det gir verden en sjanse til å returnere til 1,5 grader mot slutten av århundret, med et stort «hvis»: Det vil kreve en enorm satsing på fjerning av karbon med permanent lagring, som gir negative utslipp.
Kommer ikke utenom raske utslippskutt
Dette nye «best case»-scenarioet er bare mulig med raske og store utslippskutt. Globale utslipp må kuttes med 18 prosent fra nå til 2030, 45 prosent innen 2035 og 69 prosent innen 2040, hvis en skal være på sporet av å klare det.
Som figuren viser: Gapet er stort selv til et scenario der alt av dagens politikk og planlagte tiltak settes ut i livet («conditional NDCs» i figuren).
Dagens politikk (Current policies): Med videreføring av dagens klimatiltak er gapet i 2035 på 22 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e). Verden styrer mot en oppvarming på 2,8 grader.
Nasjonale klimaplaner uten ekstern finansiering (Unconditional NDCs): Hvis disse tiltakene gjennomføres, er gapet i 2035 på 19 milliarder tonn CO₂e. Oppvarmingen går mot 2,7 grader.
Nasjonale klimaplaner med ekstern finansiering (Conditional NDCs): Hvis disse tiltakene gjennomføres, er gapet på 16 milliarder tonn CO₂e. Oppvarmingen går mot 2,6 grader.
Karbonfjerning i stor stil
I scenarioet med 1,7–1,8 grader vil en retur til 1,5 grader innen 2100 kreve at rundt 330 milliarder tonn CO₂e fjernes fra atmosfæren og lagres permanent fra nå til slutten av århundret. Det tilsvarer intet mindre enn åtte år av alle globale utslipp på nivået fra 2024, fremholder forskerne.
Det er usikkert om dette vil være mulig: Både de teknologiske og de sosioøkonomiske utfordringene vil være store.
Konklusjonene i rapporten bygger på de nye scenarioene som er utviklet for FNs klimapanels neste hovedrapport.
Ikke utslippsøkning i 2025
Globale klimagassutslipp var på 58,4 milliarder tonn CO₂e i 2025, finner forskerne. Dette er omtrent samme nivå som i 2024. Tallet gjelder utslipp av alle klimagasser samt netto utslipp fra skog og arealendringer.
Globale klimagassutslipp siden 1990 fordelt på klimagasser samt netto utslipp fra skog og arealendringer (LULUCF). (Kilde: UNEP Emissions Gap 2026)
Utslippene av CO₂ fra forbrenning av olje, kull og gass økte i 2025, og det gjorde også utslippene av lystgass og fluorgasser. Metan-utslippene var nær uendret fra året før. Økningen ble kompensert av en nedgang i netto utslipp fra skog og arealendringer. Delvis skyldtes dette mindre brenning av biomasse, inkludert lavere utslipp fra skogbranner enn i 2024.
Tallene gir ikke grunnlag for å si at globale utslipp har flatet ut, selv om det ikke var en økning i 2025.
Tesla på salgstoppen i Norden, Tyskland og Frankrike
14. oktober 2026 av Olav A. Øvrebø
Høyrøstet støtte til AfD og andre høyreradikale partier i Europa og motorsag mot offentlige budsjetter synes glemt. Elon Musks bilmerke toppet i september salgsstatistikkene i Nord-Europa.
Utbredelsen av sjøis i Arktis har holdt seg overraskende stabil i rundt 20 år. Men isen er blitt tynnere – det vil føre til mer smelting når værforholdene ligger til rette, sier klimaforsker.
Verdenshavene hadde sin varmeste september noensinne. I det tropiske Stillehavet fortsetter El Niño-hendelsen å utvikle seg, med ny rekord for området som måles – 29,7 grader.
Norge bytter ut dieselferger med elektriske og vi erstatter gassturbiner på sokkelen med strøm fra land. På 35 år har andelen av det totale energiforbruket som dekkes av strøm, økt fra 46 til 49 prosent.