Grønn teknologi utgjør stadig mer av verdenshandelen. Kina styrker sin lederposisjon i eksport av klimateknologi, mens Tyskland og Japan forsvarer sine andeler i et voksende marked.

Det viser en rapport om den globale handelen med varer som konsulentselskapet Deloitte har laget for den tyske statsbanken KfW.

Med grønn teknologi menes klimateknologi, miljøteknologi og resirkuleringsteknologi. I 2025 utgjorde disse varegruppene 11,4 prosent av verdenshandelen. Verdien var 2800 milliarder dollar.

Det er handelen med teknologiene som reduserer klimagassutslipp som vokser hurtigst, med 8 prosent i gjennomsnitt per år fra 2017 til 2025. Veksten i den samlede verdenshandelen med varer var i denne perioden på 4,7 prosent.

De raskt fallende kostnadene ved klimateknologi er en hovedårsak til eksportveksten. Samtidig bidrar nasjonale initiativer for energiomstilling og økende effekter av karbonprising til at grønn teknologi blir mer konkurransedyktig.

Eksport av klimateknologi er sterkt konsentrert blant noen få land, ifølge rapporten. Kina sto i 2025 for 26 prosent av eksporten. Tyskland var på andreplass med 10 prosent foran Japan med 7 prosent og USA med 6 prosent. USA har tapt markedsandeler de siste årene.

Kina og Tyskland har en enda sterkere posisjon innen klimateknologi enn innen eksport generelt. Der er Kinas andel 14 prosent og Tysklands 7 prosent. Kina dominerer altså mer innen klimateknologi enn andre varer.

Tyskland økte sin eksport av klimateknologi fra 93 milliarder dollar i 2017 til 172 milliarder dollar i 2024. Samtidig økte importen fra 67 til 130 milliarder.

Rapporten deler inn klimateknologi i 15 hovedkategorier. Tyskland har en høy markedsandel i fire av disse – tre er innenfor kjøretøyer og relatert teknologi, og den siste gjelder lavspenningsanlegg.

Elektriske kjøretøy er produktgruppen der Tyskland har størst potensial, ifølge rapporten. Men konkurransen øker: I 2025 gikk Kina med 18 prosent av eksportmarkedet for elektrisk mobilitet forbi Tyskland med 17 prosent.

Rapporten peker på at høy markedskonsentrasjon skaper risiko for importland. En liten gruppe av kinesiske produsenter dominerer de største produktgruppene innen klimateknologi: Litium-ion-batterier og solceller.

For Europa kan dette potensielt ha store negative konsekvenser: Hver måned med forstyrrelser i verdikjeden for eksport av batterier fra Kina vil gi tap i produksjon på elbiler i andre regioner på rundt 17 milliarder dollar. Mer enn halvparten av tapene vil komme i EU.

Rapporten argumenterer for at økt selvforsyning ikke kan være en generell strategi for land som Tyskland. Et eksempel er solkraft: Dersom Tyskland skulle ha produsert alt selv, ville solcellemoduler ha vært 83 prosent dyrere i 2020. En regelbasert verdenshandel gir derfor store fordeler.

Å bygge opp tysk eller europeisk produksjonskapasitet for å redusere risiko må forbeholdes situasjoner der det ikke er mulig å finne andre leverandører, eller hvor nasjonal sikkerhet er førsteprioritet.

– Strategisk autonomi betyr å ha levedyktige alternativer, ikke å være selvforsynt, konkluderer rapporten.

Figuren under viser de ulike hoved- og største underkategoriene av klimateknologi, i rapporten kalt climate change mitigation goods (CCM).

• Vil du gå dypere? Last ned hele rapporten fra Deloitte: The power of global trade. Market dynamics and economic opportunities in climate change mitigation goods.