Hetebølger tar liv og truer matsikkerhet
Klimaendringene er årsaken til en rask økning i hetebølger, som tar hundretusener av liv hvert år. Sammen med tørke er hetebølgene en økende trussel mot global matsikkerhet.
Det er to av konklusjonene i 2026-utgaven av Lancet Countdown, en stor rapport om klimaendringer og folkehelse.
I år tallfester forskerne hvor mange dager med hetebølge folk utsettes for, og hvordan dette har endret seg som følge av klimaendringene. På verdensbasis ble hver person utsatt for i gjennomsnitt 13,5 dager med hetebølge i 2025. 83 prosent eller 11,3 av disse hetebølge-dagene ville ikke ha inntruffet uten menneskeskapt global oppvarming.
Utviklingen siden 2006 er visualisert på et verdenskart, hvor man kan se antall dager med hetebølge for hvert land og sammenligne dette med hvordan det ville ha vært i et klima uten oppvarming.
I Norge finner forskerne at folk ble utsatt for 15,3 dager med hetebølge i 2025, mot forventet 8,6 dager i et hypotetisk klima uten oppvarming.
En hetebølge er i rapporten definert som minst tre dager i strekk der minimums- og maksimumstemperaturene overskrider den 95. prosentilen for området. Hva som anses som en hetebølge, varierer altså med de lokale klimatiske forholdene.
I perioden 2016-23 var det i gjennomsnitt 540 800 heterelaterte dødsfall i verden hvert år. 68,4 prosent av disse skyldtes klimaendringene, konkluderer rapporten. Land som er plassert lavt på indeksen for menneskelig utvikling (HDI), har høyere andel heterelaterte dødsfall. Det reflekterer at land som bærer mindre av ansvaret for klimaendringene, er mer utsatt for konsekvensene av dem.
Den raske økningen i hetebølger og mer tørke utgjør en økende trussel mot global matsikkerhet, ifølge rapporten. I 2025 ble 51,8 prosent av globale landområder rammet av tørke minst én måned av året, det høyeste som er registrert. Trenden med mer tørke har skutt fart det siste tiåret. Samtidig øker også antall dager med ekstremnedbør.
Som tidligere år peker rapporten også på positive effekter på folkehelse av energiomstillingen. Dette gjelder særlig færre dødsfall som følge av mindre luftforurensning fra kraftproduksjon og veitrafikk, i de landene som er i gang med en omstilling fra fossil til fornybar energi i disse sektorene. I Kina var det 170 000 færre dødsfall per år i perioden 2016-23 som følge av fossil energibruk.