Utbredelsen av sjøis i Arktis har holdt seg overraskende stabil i rundt 20 år. Men isen er blitt tynnere – det vil føre til mer smelting når værforholdene ligger til rette, sier klimaforsker.

Utviklingen i sjøis i Arktis er en av de fremste indikatorene på klimaendringer. I september 2026 var utbredelsen av sjøis på 4,81 millioner kvadratkilometer, viser målinger fra amerikanske NSIDC. Dette er 2,4 millioner kvadratkilometer eller 33 prosent under normalen for årene 1979–88.

Utbredelsen i september 2026 er den 13. laveste som er målt siden satellittmålinger ble påbegynt i 1979. Isdekket i Arktis er minst i september.

Utbredelsen av sjøis ble betydelig redusert fra 1979 til slutten av 2010-tallet. Men de siste rundt 20 årene har det ikke vært noen tydelig trend å spore – smeltingen har bremset opp.

– Dette er litt overraskende siden f.eks. lufttemperaturen øker rundt 3 grader raskere på høye nordlige breddegrader enn globalt gjennomsnitt, samt énveis endring i de fleste andre klimastørrelser, skriver klimaforsker Helge Drange ved Bjerknessenteret og UiB i en epost til Energi og Klima.

– Når det er sagt, er både utbredelse og tykkelse til havisen i Arktis kraftig redusert siden satellittmålingene startet i 1979. Dagens is, og særlig sommerisen, er derfor lettere å dytte rundt omkring av tilfeldige værsystemer sammenlignet med tilbake i tid, sier Drange.

Sjøisen i Arktis domineres av den tynnere, ettårige isen, skriver NSIDC i en oversikt over isforholdene i 2026. Siden 2012 har den eldste, tykkeste isen nær forsvunnet.

– Gitt dagens tynne havis, kan vi forvente en kraftig reduksjon med en sommer hvor ting ligger til rette for smelting – og en slik sommer vil komme! Det er i alle fall vanskelig å se for seg økt utbredelse og/eller økt tykkelse av isen i Arktis siden ‘alt’ annet går i motsatt retning, sier Drange.

Forholdene i sommersesongen 2026 var ekstremt uvanlige, ifølge NSIDC. Utbredelsen var nær rekordlavt nivå i mai, men fra juni gikk tempoet på smeltingen tydelig ned. Kjølig og skyet vær hindret issmeltingen.

Drange viser til en ny studie som viser at skydekket i Arktis har økt siden rundt 2010.

– Følgelig har mindre av varmestrålingen fra sommersolen fått virke på is og hav. Dette har også bidratt til at smeltesesongens lengde (antall dager med issmelting) har holdt seg stabil siden 2010; mens den økte kraftig i lengde i perioden 1979–2010.

– Det er også verdt å merke seg at de siste to vintrene (mars måned) har vist minimum isutbredelse siden satellittmålingene startet i 1979. Dette er ikke godt nytt; uten høy vinterproduksjon av havis er utviklingen mot et fremtidig, tilnærmet isfritt Arktis sommerstid nær uunngåelig, sier Drange.

Albedo-effekten: Sjøisen reflekterer en stor del av strålingen fra solen tilbake ut i rommet og sørger for isolasjon mellom havet og atmosfæren. Når høyere lufttemperatur reduserer isdekket, blir mer av solens energi absorbert ved overflaten, noe som forhindrer isen i å fryse på nytt og øker opptak av solenergi enda mer. Dette kalles albedo-effekten og er en viktig driver bak tapet av sjøis.

• Les mer: Temaside om sjøis i Arktis og klimaendringene.